Marte Blikstad-Balas har ledet ekspert-gruppen for digital læringsanalyse. Hun ser tydelige fordeler med læringsanalyse i klasse-rommet, men mener at vi fortsatt er langt unna å realisere dette potensialet.
Marte Blikstad-Balas har ledet ekspert-gruppen for digital læringsanalyse. Hun ser tydelige fordeler med læringsanalyse i klasse-rommet, men mener at vi fortsatt er langt unna å realisere dette potensialet.

Læringsanalysens uklare horisont

En offentlig utredning viser at læringsanalyse fortsatt er et lite kjent begrep i skolen, og det fins få eksempler på praktisk bruk. Men det haster desto mer å få det som angår lovverk og personvern på plass.

Publisert

Sluttrapporten fra ekspertgruppen for digital læringsanalyse: NOU 2023: 19 Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet ble overlevert kunnskapsminister Tonje Brenna 6. juni. Ifølge Marte Blikstad-Balas som har ledet ekspertgruppen, er dette den første NOU-en noensinne om bruk av digitale verktøy for å fremme læring i norsk skole og høyere utdanning. Blikstad-Balas forklarer læringsanalyse slik:

− Hvert lille klikk elevene gjør på digitale plattformer, kan generere data som sier oss noe om læringen deres. Hvis vi klarer å bruke disse dataene videre for å forbedre læringen til elevene, så snakker vi om læringsanalyse, sa hun.

Men trenger vi den?

Men trenger så verden læringsanalyse? Et argument for dette er at vi allerede bruker svært mye teknologi, og at denne teknologien hele tiden genererer data som vi må vurdere om vi kan ha nytte av. Spørsmålet blir da hvilke deler av lærerens eller skolelederens oppgaver som vi vil at teknologien skal støtte og utfordre. Hun nevnte følgende eksempler på dilemma som man vil måtte forholde seg til:

  • Er det greit at kunstig intelligens skal hjelpe læreren i vurderingen av elevenes arbeid?
  • Er det greit å la være å bruke data som er tilgjengelige og som kan bidra til at man kan komme inn og hjelpe studenter som står i fare for å falle ut av studiet sitt?
  • Hva tenker vi om skoleeiere som samler inn masse data, uten å ha noen konkret plan for bruken?
  • Hva med foreldre som gjerne vil ha mer innsyn i barnas læring, men så sier barna at de ikke ønsker at foreldrene skal ha denne innsikten?

Læringsanalyse i Norge i dag – et svært kort kapittel

Når man leser gjennom rapporten, så vil man se at eksemplene på praktisk bruk av læringsanalyse er svært få, og vi spør Blikstad-Balas om det rett og slett er slik at læringsanalyse nesten ikke forekommer i grunnopplæringen her i landet. Hun bekrefter at det foregår lite reell og systematisk bruk av læringsanalyse her i landet.

− Vi skriver i oppsummeringen vår at til tross for en utbredt bruk av digitale ressurser er det få aktører i sektoren som er opptatt av analysemulighetene. Det er verdt å merke seg at vi også finner at lærerne som snakker varmt om læringsanalyse, er få, og de snakker om muligheter i fremtiden − ikke noe som finnes nå, sier Blikstad-Balas. 

Hun legger til til at kapittelet om læringsanalyse i Norge i dag kunne vært noe mer inngående, men at man har valgt å avgrense omtalen til de viktigste eksemplene på praktisk bruk. For de som er interessert i en mer utfyllende beskrivelse, så viser hun til rapporten ekspertgruppen bestilte fra Rambøll, og som det også blir vist til i NOU-en.

− Slik jeg leser anbefalingene deres, så er det forslagene som går på å forhindre skadelig bruk av elevdata, rettslig grunnlag for læringsanalyse og norm for personvern, som har fått den grundigste behandlingen. Men så syns jeg det ser ut som om dere har slitt mer når det gjelder å etablere rammer for god læringsanalyse og hvordan denne kan fremme god læring. Opplever du selv at dere har kommet i mål her?

− Vi har nok prøvd å være tydeligst angående den juridiske opprydningen, fordi det der er helt tydelig hva problemet er, altså hvor det er uklarheter og juridiske forhold mange opplever som uklart. Det å rydde opp i jussen vil også, tror vi, frigjøre mer tid til å jobbe mer systematisk med de pedagogiske sidene av læringsanalyse.

− Når det gjelder de andre tiltakene våre, for eksempel knyttet til hva som kan gjøres for å styrke god bruk av læringsanalyse, er det jo litt vagere anbefalinger, men helt på linje med for eksempel digitaliseringsstrategien for skolene. Selv om vi ikke har laget en norm for personvern, så sier vi noe om hva vi anbefaler at den skal inneholde. Vi kan ikke beskrive alle tiltakene i detalj, for eksempel hvordan den nasjonale tjenestekatalogen skal utformes, men vi prøver å si noe om hva disse tiltakene kan gå ut på og hvorfor vi anbefaler dem.

Lærere ikke så interessert i læringsanalyse

− I hvilken grad har dere vært i kontakt med forlag og andre leverandører av programvare for bruk i skolen for å høre hvordan de ligger an når det gjelder praktisk bruk av læringsanalyse og hvordan de selv mener at læringsanalyse kan virke positivt inn på elevenes læring?

− Vi har definitivt vært i tett dialog med bransjen hele veien, blant annet gjennom IKT Norge, som snakker for leverandørene. Vi har fått se mye innhold fra både små og store leverandører, og opplever vel at de er nokså enige med oss: det lærerne vil ha er først og fremst gode digitale verktøy, ikke detaljerte analyser av elevenes læring. Selv om noen av leverandørene mener de tilbyr læringsanalyse i dag, kan det virke som om skolenes interesse for dette er begrenset. 

− Men dere har kanskje fått hint om spennende utviklingsprosjekter, men som det har vært for tidlig å skrive om i rapporten?

− Generelt vil jeg si at det er tydelig at det mange ønsker seg i fremtiden, er svært vagt, og det ser ut til å være vanskelig å beskrive helt hva det i så fall skulle være. Så selv om det er masse spennende på gang i bransjen, er lite av det direkte relevant for læringsanalyse. 

Stort potensial, men langt fram

− Nå som dere er ferdige med arbeidet, har du endret syn på læringsanalyse og hvilken rolle den vil spille i norsk skole i tiden framover?

− Jeg har lært utrolig mye om læringsanalyse, og ja, dette arbeidet har endret synet mitt på det på to måter. For det første er det tydeligere for meg hva fordelene med læringsanalyse i klasserommet faktisk kan være, for det andre at vi nok er betydelig lenger unna dette tenkte potensialet enn jeg trodde tidligere trodde. Som hele gruppen skriver, og det er vel å merke hele gruppen mener dette: «vår vurdering er at selv om forskningen kan vise til lovende pedagogisk nytteverdi av læringsanalyse, er vi langt unna en praksis i dagen skoler og læresteder som oppveier ulempene», avslutter Blikstad-Balas.

 

Ekspertgruppens fire hovedanbefalinger om læringsanalyse

  • å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å oppklare når behandling av personopplysninger i læringsanalyse er lovlig, skape bedre forutsigbarhet og gi veiledning.
  • å utarbeide en norm for personvern i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke elev-enes personvern og legge til rette for god personvernpraksis og øke bevisstheten og kompetansen om personvern.
  • å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse for å fremme læring.
  • å utvikle overordnede retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å legge til rette for god personvernpraksis og forsvarlig læringsanalyse som fremmer studentenes læring og øker utdanningskvaliteten.
Powered by Labrador CMS