Frykter konsekvensene av bortfall av språkpoeng 

– Vi trenger flere, ikke færre som går ut av videregående med toppkompetanse i fremmedspråk, mener leder for Nasjonalt senter for engelsk og fremmedspråk i opplæringen, Gerard Doetjes.

Publisert

Doetjes mener tilleggspoeng for fremmedspråk har gjort at flere elever har valgt den fordypningen i videregående. Og frykter konsekvensene av at regjeringen nå vil fjerne de poengene. 

– En sterk egenmotivasjon for å lære fremmedspråk er naturligvis viktigst for å for at elever i videregående skal velge faget. Men de ekstra opptakspoenga har hjulpet godt i en utfordrende situasjon, sier Doetjes.

Programfag i fremmedspråk på nivå III er det høyeste nivået for fremmedspråk.

– Vi så en nedgang i elevenes interesse for fremmedspråk på dette nivået under pandemien, men nå ser vi heldigvis igjen en liten oppgang. Det har nok hjulpet godt at skolene igjen kan ta disse elevene med på skoleturer til land der språket blir snakka, sier Doetjes.

Men trass oppgangen er han bekymra.

– Klassene med programfag i fremmedspråk er fortsatt små, og derfor dyre. Derfor skal det ikke store tilbakegangen til før vi risikerer at klasser blir lagt ned, sier han.

Kan bli fristet av realfagspoeng

I regjeringens forslag til ny opptaksordning er 11 av 14 mulige tilleggspoeng fjernet, deriblant både alderspoeng, poeng for folkehøyskole og fremmedspråk. De ønsker imidlertid fortsatt å gi ett poeng for førstegangstjeneste og to realfagspoeng. Argumentet er at realfag er en veldig ettertraktet kompetanse. 

Doetjes mener det er paradoks at elever som vil søke seg til et yrke som stiller store krav til språkkompetanse, som for eksempel journalistikk, så kan de bli fristet til heller å velge realfag for å få de ekstra poengene. Han ser også på mangelen på fremmedspråkkyndige som en trussel i seg selv. 

Gerard Doetjes
Gerard Doetjes

– Få videregåendeelever med høy språkkunnskap vil gjøre det vanskelig å få nok avanserte og interesserte språklærere i neste omgang, og så er den nedadgående spiralen i gang. Det vil få konsekvenser også for andre funksjoner i samfunnet som trenger høy fremmedspråkkompetanse. Tenk bare på diplomatiet, sier Doetjes, før han fortsetter:

– Dessuten er nye, spennende tilbud i ferd med å etablere seg. Noen få skoler tilbyr nå tegnspråk som fremmedspråk for hørende elever. Det er viktig, ikke bare for disse elevene, men for hele miljøet av tegnspråkbrukerne. Og elever med et anna morsmål enn norsk får mulighet til å ta eksamen i morsmålet og med det dokumentere kompetansen for eksempel i arabisk. Dette gjelder ikke mange, men de positive konsekvensene av slike tiltak kan likevel bli store og viktige. Formelt faller dette også inn under fremmedspråk og gir ekstrapoeng. Faller de ekstra opptakspoenga bort kan interessen dabbe av, sier han.

Powered by Labrador CMS