– Skummelt at vi har en regjering som verdsetter kunnskap så lite

Regjeringen sier de vil gi dispensasjon fra opptakskrav til lærerutdanningen dersom søkertalla er lave. Det liker Høyre dårlig.

Kaja Mejlbo

Publisert fredag 05. april 2024 - 13:08

– Vi er glade for at regjeringen reduserer antallet tilleggspoeng betraktelig for å sikre at flere konkurrerer på likere vilkår. Det er viktig at vi får til et bredest mulig forlik som er forutsigbart for studentene og som kan stå seg over tid, sier Høyres Kari-Anne Jønnes.

Fredag la statsråd Oddmund Hoel (Sp) frem to stortingsmeldinger: En om opptakssystemet til høyere utdanning og en om profesjonsutdanningene, som inkluderer lærerutdanningen.

I den førstnevnte foreslår regjeringen å kutte i nesten alle tilleggspoengene, foruten to poeng for realfag og ett poeng for førstegangstjenesten. Det er det bred støtte for i Stortinget.

Den andre meldinga derimot har skapt betraktelig flere reaksjoner.

Kutt og disp

Der heter det at regjeringen vil kutte opptakskravene (karakteren tre i matematikk og norsk) for sykepleierutdanningen. For lærerutdanningen skal opptakskravene hovedsakelig bestå, men samtidig vil man åpne for å gi dispensasjon. En grunn til å få det kan være at man sliter med å få nok kvalifiserte søkere.

– Regjeringen sier at de vil beholde nivåkravene for å komme inn på lærerutdanningen inntil videre, samtidig som de åpner for å gi dispensasjon for kompetansekravene. Det er vi svært kritiske til. Det er skummelt at vi har en regjering som verdsetter kunnskap så lite og som tror at alle samfunnets utfordringer løses ved å senke kravene, sier Høyres Kari-Anne Jønnes.

De retter også sterk kritikk mot planene for sykepleierutdanningen.

– Vi får ikke flere og bedre sykepleiere av å åpne døra for alle. Det virker nesten som at regjeringen har gitt oppå løse rekrutteringsutfordringene når deres eneste løsning er å senke kravene til å komme inn på utdanningen. Du hever ikke statusen på sykepleierutdanningen ved å senke de faglige kravene for å bli sykepleier.

Lave søkertall mener de er en altfor dårlig grunn til å gå bort fra opptakskravene.

– Slike unntak må være meget godt begrunnet og ønsket om å fylle opp studieplassene er ikke en slik grunn. Opptakskravene sikrer at studentene er kvalifiserte nok og har forutsetninger for å fullføre og bestå, sier Jønnes.

– Regjeringen legger opp til at med dispensasjon kan man faktisk få testet hvorvidt karakterer ved studiestart har noe å si for fullføringen. Er ikke det et poeng?

– Tja, jeg opplever at de argumenterer for at de vil åpne døra for flere. Det er vi imot. Det viktigste er ikke hvor mange som kommer inn på studiene, men som fullfører og består.

Studieåret 2016/2017 innførte Høyre firerkrav i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Analyser i etterkant viste at flere gjennomførte utdanningen etter at det kravet ble innført.

– Det viser tydelig at opptakskrav har mye for seg, mener Jønnes.

Dagens regjering har imidlertid delvis fjernet firerkravet. Nå heter det at studentene må ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matte og norsk. For de som ikke har høy nok poengsum, gjelder kravet om fire i matte. Høyre tar til ordet for å gjeninnføre firerkravet.

Lik kompetanse

De blå er heller ikke så begeistret for at dagens regjering vil åpne for forsøk med lærerutdanning som dekker alle trinn i grunnskolen.

– Vi ønsker oss fortsatt en todelt utdanning. I små kommuner og ved små skoler må man heller sørge for etter- og videreutdanning for å sikre at lærerne har rett kompetanse. Skal du undervise i ungdomsskolen må du ha den særskilte faglige kompetansen som kreves for det, sier Jønnes.

Hun understreker at de ikke er negative til pilotprosjekter som sådan, men at de derimot er opptatt av å sikre kvaliteten i lærerutdanningen – i hele landet.

– Det kan ikke være sånn at vi skal akseptere at lærere noen steder har mindre fagkompetanse enn andre. Det viktigste for oss vil alltid kunnskap og kvalitet i utdanningene. Det står vi hardnakket på.