Foto: Erik M. Sundt.
Foto: Erik M. Sundt.

Flere gjennomfører etter at firerkravet i matte ble innført på lærerutdanningen

En ny analyse viser at firerkravet i matematikk kan føre til at flere gjennomfører lærerutdanningen.

Publisert Sist oppdatert

Flere lærerstudenter gjennomfører de første to årene av grunnskolelærerstudiet etter at firerkravet ble innført. Det viser en ny analyse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

– Det ser ut til at kravet gjorde noe med hvilke studenter som startet på studiet, at utdanningen fikk flinkere studenter målt etter grunnskolekarakterer, sier Astrid Marie Jorde Sandsør, en av forskerne bak rapporten.

NIFU har analysert søkertallene og opptakstallene til grunnskolelærerutdanningen 1–7 de siste årene. I 2016 ble det innført krav om at søkere måtte ha karakter 4 eller bedre i matematikk fra videregående. Søkere med 3 i matte kunne komme inn gjennom å bestå et forkurs i matematikk på sommeren.

– De som startet på studiet etter 2016 har rundt tre prosentpoeng høyere sannsynlighet for fortsatt å være aktive studenter etter to år. Det er ikke noen dramatisk endring, men det er en tendens som peker i riktig retning.

Les også: Firerkravet er feilslått symbolpolitikk

– Vil det også kunne bety at flere av lærerstudentene kommer til å gjennomføre hele studieløpet?

– Det er sannsynlig. Mye av frafallet skjer i løpet av de første par årene. Hvis studentene kommer gjennom starten av studiet, er det mer sannsynlig at de fullfører hele løpet, sier Sandsør.

Dette er opptakskravene

Fra og med opptak til studieåret 2016/2017 ble det innført et nytt opptakskrav til grunnskolelærer og 5-årig lektorutdanning:

  • gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk og
  • gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk og
  • minst 35 skolepoeng.

Lønn og arbeidsforhold

Hun sier det som overrasket dem mest i analysen av søkere og studenter var hvor mange som søker lærerutdanning uten å være kvalifisert.

– Det kan tyde på at mange søkere ikke kjenner til kravene for å komme inn på lærerutdanningen, sier Sandsør.

– Fortsatt er det slik at de aller fleste kvalifiserte søkere kommer inn på lærerutdanningen. Hva skal til for å få mer konkurranse om plassene?

– Dersom yrket får høyere status og blir mer attraktivt vil det påvirke søkertallene. Dette kan skje for eksempel gjennom høyere lønn, å sikre gode arbeidsforhold eller å bedre muligheten for faglig utvikling. Studiekvalitet kan også påvirke søkertallene, sier Sandsør.

Hun understreker at det er en langvarig prosess å endre statusen.

– Å få gode lærere i klasserommet er noe av det viktigste vi kan gjøre i samfunnet, men å gjøre studiet og yrket mer attraktivt er ikke noe man kan endre over natta, sier hun.

Lærernorm og rekruttering

Sandsør leder evalueringen av lærernormen. Hun tror også den kan bidra til rekruttering gjennom å bedre arbeidsforholdene for lærere.

– Forskningen tyder på at mindre klasser har lite å si for elevenes resultater. Men det er lite forsket på hvordan lærertetthet påvirker lærerne. Hvis høyere lærertetthet gjør at det blir mindre arbeidsbelastning, lettere å stå i yrket og at flere blir værende, kan det bidra til økt status og en positiv virkning på rekruttering, sier Sandsør.

Omleggingen til femårig grunnskolelærerutdanning fører til at det neste år vil komme ut langt færre nyutdannede grunnskolelærere enn normalt. Det kan gi rekrutteringsproblemer for skolene i en periode hvor lærernormen har ført til økt behov for lærere. Sandsør peker imidlertid på at dette vil jevne seg ut på lang sikt, når nye kull kommer ut.

– Men det er nesten utenkelig at det ikke vil ha noe å si på kort sikt. Lærernormen har ført til økt lærerrekruttering. Inntil videre ser det ut til at skoler klarer å få tak i nok lærere, men stillinger skal erstattes også neste år. Alle steder som i dag har problemer med rekruttering, også uavhengig av lærernormen, vil sannsynligvis få enda større vansker neste år, sier Sandsør.

– Fullføring er viktigst

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby har også fått med seg at flere nå ser ut til å gjennomføre utdanningen.

– Det blir feil bare å fokusere på hvor mange som søker. Det viktigste er hvor mange som fullfører. At vi har de rette søkerne som kommer seg gjennom utdanningen og er motiverte til å starte i jobben, sier Melby.

Hun mener regjeringen har gjort mye rett de siste årene med lærerutdanningene.

– Jeg mener grepene vi har gjort har bidratt til å øke statusen for lærerutdanningen gjennom å gjøre det til et femårig løp. Mange av lektorutdanningene er også svært attraktive. Og vi har stilt strengere krav til karakterer for å komme inn. Jeg tror dette i sum bidrar til at vi får flere søkere og bedre søkere, sier Melby.

Hun peker på at søkertallene har gått opp de siste årene. I år var det imidlertid en nedgang, noe hun sier de må forsøke å finne ut av.

– Vi skal ikke være kjempebekymret for ett år med nedgang, men vi skal være bekymret hvis det fortsetter, sier hun.

Vil heller ha krav til snittkarakter

Pedagogstudentene ønsker seg heller et generelt snittkrav på 40 skolepoeng i lærerutdanningene, uten at matematikk favoriseres spesielt i opptakskravene.

– Vi vet fra før at karaktersnitt har noe å si for antallet lærerstudenter som fullfører, skriver Elise Håkull Klungtveit, påtroppende leder i Pedagogstudentene, i en e-post.

Hun peker på forskning fra Norges Handelshøyskole (NHH) som viste at karakteren i matematikk ikke betyr noe spesielt for hvordan studentene gjør det på lærerstudiet.

– Denne forskningen viser at vårt krav om 40 skolepoeng har mer å si enn mattekarakteren når det gjelder gjennomføring. Vi håper at regjeringen endrer opptakskravene til lærerutdanningene og innfører et smartere, mer rettferdig og mer treffsikkert opptakskrav, nemlig 40 skolepoeng, skriver Klungtveit.

Saken ble oppdatert 11.06.20 klokken 14:30 med kommentarer fra Pedagogstudentene og fra kunnskapsminister Guri Melby.