Kartlegging av språk skjer i naturlige situasjoner, forteller fagleder Cathrine Solgaard
Kartlegging av språk skjer i naturlige situasjoner, forteller fagleder Cathrine Solgaard

Barnehageleder:
– Økt bemanning er viktigere enn å få nye kartleggingsverktøy

Dresser hentes fra knaggen. Skjerf tas fra hylla. Støvler skal på. Underveis samtales det om alt som foregår. Slik kartlegges språket til barna i Lilleslottet barnehage i Oslo.

Publisert Sist oppdatert

Lilleslottet barnehage ligger i drabantbyen Romsås nørdøst i bydel Grorud i Oslo. I denne barnehagen representerer barna 25 forskjellige morsmål. Fagleder Cathrine Solgaard forteller hvordan pedagogene jobber:

– Språkkartleggingen starter den dagen et nytt barn kommer til barnehagen. Så jobbes det med språkutviklingen over tid. Vi kartlegger ikke ved å sette oss på et rom med ett og ett barn og et skjema. Språkkartleggingen skjer i dagligdagse og naturlige situasjoner, forklarer Solgaard.

Ingen er uenige i at barna skal lære seg norsk.

Cathrine Solgaard, fagleder

Hun har satt seg i garderoben der barna er i ferd med å ta på seg yttertøyet for å delta i lek og aktiviteter ute. Samtalen mellom fagleder og barna, og mellom barna seg imellom, dreier seg om hvordan de skal få på seg lue, votter, dress og støvler. Samtalene glir lett og snart er alle klærne på og hele gjengen ute av døra.

– Vi språkkartlegger ikke alle barna. Det er vi heller ikke pålagt av Oslo kommune å gjøre. Da bruker vi heller tid på de barna vi hører har behov for ekstra språkoppfølging. For å finne ut hvilke barn det er, bruker vi fagkunnskap, erfaring og ulike språkkartleggingsverktøy etter behov, sier Solgaard.

På spørsmål om hva som har størst betydning for barnas språkutvikling, svarer hun:

– Økt grunnbemanning og tid til å følge opp hvert barn er viktigere enn å få nye kartleggingsverktøy.

Forsøk med flyvende teposer

Sist uke var kunnskaps– og integreringsminister Trine Skei Grande på besøk i barnehagen for å finne ut av hvordan språkkartleggingen foregår i praksis. Bakgrunnen for Grandes besøk er regjeringens nye forslag om å gi alle kommuner en plikt til å vurdere alle barns norskferdigheter før skolestart. Et nytt språkkartleggingsverktøy skal også utvikles.

På en runde fra rom til rom får statsråden se hvordan pedagogene driver med språkstimulering samtidig som barna er opptatt med andre aktiviteter.

I ett av rommene er små forskerspirer samlet. På et bord har barnehagelærer Abdelhak Habbachi brettet ut et kvadrat av aluminiumsfolie. Ved siden av seg har han en pappeske med teposer, en saks, lighter og fyrstikker. På den andre siden av bordet følger to av barna, Lea og Mehdi, nøye med.

Lea og Mehdi stiller spørsmål om hvordan gasser virker.
Lea og Mehdi stiller spørsmål om hvordan gasser virker.

Før forsøket tar alle tre på seg vernebriller. Barna lytter interessert til Habbachis fortelling om hvordan gasser oppfører seg. Habbachi klipper opp en tepose og strør te på aluminiumsfolien. Deretter former han teposen som en sylinder.

Han tenner en fyrstikk. Den får teposen til å bli en varmluftsballong som letter og forsvinner.

– Hvorfor løfter den seg? vil Mehdi vite.

– Når en tepose brenner, lages varme gasser. Gassene er lettere enn resten av lufta, og når det bare er litt igjen av teposen, er den lett nok til at gassene klarer å løfte den, forklarer Habbachi.

Lea og Mehdi synes det er spennende å se teposen lette.

– Kan jeg få prøve? spør Lea. Det får hun. De tre snakker om det som skjer mens de gjentar forsøket.

– Lighter eller fyrstikker? spør barnehagelærer Abdelhak Abbachi.
– Lighter eller fyrstikker? spør barnehagelærer Abdelhak Abbachi.

Oppmuntrer til å snakke morsmål

Over 60 prosent av barna i Lilleslottet barnehage har foreldre med et annet morsmål enn norsk. Men det betyr ikke at det er nødvendig med språkkartlegging av samtlige barn, hevder den erfarne faglederen. Solgaard har jobbet i litt forskjellige barnehager bydel Grorud i 17 år.

Barn som har behov for ekstra oppfølging, kan både være barn med foreldre som har norsk som morsmål og barn der foreldrene snakker andre morsmål.

– Dersom foreldrene behersker det andre morsmålet best, oppmuntrer vi dem til å snakke sitt eget morsmål med barna.

– Hva er bakgrunnen for det?

Systematisk jobbing fra barnehage til videregående er noe man må ta på alvor

Cathrine Solgaard

– Forskning viser at det å beherske morsmålet har stor betydning for utviklingen av det norske språket. Dersom foreldrene er nyankomne og ikke snakker så godt norsk ennå, er det viktig at samtaler med barna skjer på det språket foreldrene behersker best. Hvis ikke kan barna ende opp med et dårlig ordforråd både på norsk og på morsmålet, forklarer Solgaard.

Tett foreldresamarbeid

– Regjeringen har vært mest opptatt av at barna skal lære seg norsk, ikke morsmål. Har det endret seg?

– Ingen er uenige i at barna skal lære seg norsk. Den faglige debatten går på hva som gir den beste språkutviklingen for alle barn. Det er nå stor faglig enighet om morsmålets betydning for utviklingen av det norske språket, sier Solgaard.

Hun legger til at i tillegg til kommunikasjonen som skjer i barnehagen så er kommunikasjonen mellom foreldre og barn en viktig del av språkutviklingen. Derfor legger barnehagen vekt på et godt foreldresamarbeid.

– Vi har et tett samarbeid med foreldrene. Av og til kan vi være litt uenige om hva som er best for barna og da må vi bygge tillit, slik at vi får en god dialog, sier hun.

En god dialog med foreldrene, mener hun er mye av bakgrunnen for at barnehagen er så populær og har lang venteliste. I Lilleslottet går det i underkant av 100 barn.

– Søsken begynner nå stadig tidligere. Det første barnet begynner kanskje ett eller to år før skolestart. Nummer to enda ett år tidligere og nummer tre, av og til som ettåring. Mange foreldre sier nå at de skulle ønske at det første barnet hadde begynt tidligere.

Solgaard sier foreldrene har fått erfare hvor viktig barnehagen er, ikke bare for barnas språkutvikling, men også for hvordan de klarer seg faglig og sosialt på skolen. Fra å være en bydel der få barn var i barnehage, er Romsås nå blitt et område der nesten alle barna går i barnehage før skolestart.

Etterspør ikke nye verktøy

TRAS - Observasjon av språk i daglig samspill

  • Et pedagogisk observasjonsverktøy som skal brukes til å observere barns språkutvikling.
  • I tillegg skal det bidra til kompetanseutvikling blant barnehageansatte ved at de blir mer bevisst på hvilke fremgangsmåter, forklaringer og utfordringer som påvirker barns utvikling.
  • Verktøyet ble utviklet som et resultat av en landsomfattende spørreundersøkelse i 2000, og den viste at barnehagelærene gjennom sin utdanning ikke hadde fått tilstrekkelig kunnskap til å kunne vurdere barns språkutvikling.
  • Barnehagelærerne ønsket seg et verktøy som kunne bidra til mer systematiske observasjoner av barna, og dermed støttet dem i arbeidet med forebygging av vansker.

Kilde: Lesesenteret

Ifølge stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO», har Utdanningsdirektoratet gitt universitets– og høyskolesektoren i oppdrag å utvikle et nytt verktøy som kan brukes til å kartlegge barns norskkunnskaper før skolestart.

– Vi ønsker oss ikke et nytt språkkartleggingsverktøy, men økt grunnbemanning og tid til de barna som har behov for ekstra oppfølging. Barn vi er bekymret for, kartlegger vi, sier Solgaard.

Hun er dermed på linje med Utdanningsforbundet og KS som på en høring i Stortinget høsten 2019 uttalte seg kritisk å innføre en plikt for samtlige kommuner til å kartlegge alle barns norskferdigheter før skolestart.

– Det har pågått en heftig faglig debatt om språkkartleggingsverktøyet TRAS. Hva mener du om det?

– Av de språkkartleggingsverktøyene som finnes, så mener jeg TRAS er det beste vi har. Men vi forholder oss ikke bare til det. Vi kartlegger også på andre måter, sier hun.

Ser behov for mer systematikk

Solgaard legger til at det personalet i barnehagene på Romsås har sett behov for, er mer systematikk i arbeidet. Derfor ble det våren 2019 søkt om midler fra Oslo kommune til det som er blitt kalt Romsås–modellen.

Søknaden ble innvilget, og nå innfører vi Romsås–modellen. Den områdesatsingen baserer seg på vår lange erfaring med å jobbe med barnas språkutvikling i hverdagssituasjoner, samt vårt arbeid med å lette overgangen mellom barnehage og skole.

– I vår bydel viste den siste oversikten at andelen som ikke fullfører videregående skole ligger på 44 prosent. Det er en høy andel, som viser at systematisk jobbing fra barnehage til videregående er noe man må ta på alvor.

– Hva legger dere vekt på i hverdagssituasjonene i barnehagen?

– Vi legger vekt på å være tilstedeværende voksne som inkluderer barna i samtaler. For å bidra til å utvide barnas ordforråd, bruker vi synonymer. Og i stedet for å svare på spørsmål med en gang, lar vi barna få mulighet til å reflektere og finne svar selv.

Måltider er også en arena for språkutvikling. Her snakkes det om tallerken og asjett, om teskje og spiseskje, alt for å variere språket. Grande får bli med til lunsjbordet. Hun forsyner seg med et par rosiner, mens hun snakker med barna om hva de liker å spise.

Lot statsråden få et par rosiner.
Lot statsråden få et par rosiner.

Solgaard forteller at barnehagen også bruker verktøyet «Språkskogen». De jobber dessuten med temaer som luft, økologi eller vikinger som ledd i språkutviklingen.

– Det er i de daglige samtalene vi fanger opp hvem som trenger ekstra støtte. Tidligere var det en del konflikter mellom elever fra ulike deler av Romsås. Etter en omorganisering starter nå nesten alle barna fra Lilleslottet på samme skole på 1. til 4. trinn. Så går de samlet over til samme skole på 5. til 7. trinn. Det har gjort overgangene og samarbeidet mellom barnehage og skolene lettere, sier Solgaard.

Skal vurdere – ikke kartlegge – alle

Regjeringen går inn for å gi alle kommuner plikt til å vurdere samtlige barns språkferdigheter før skolestart. Hege Valås, nestleder i Utdanningsforbundet, ser på plikten til å kartlegge alle barn som en sløsing med ressurser.

Grande forsikrer Utdanning om at heller ikke hun mener alle barn skal kartlegges.

– Regjeringen har ikke bestemt at alle barn skal kartlegges. Men alle kommuner skal observere og vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart. Kommunene kan selv velge hvor det skal skje, sier statsråden.

Nytt gratis kartleggingsverktøy

Utdanningsdirektoratet har nå lyst ut et oppdrag om utvikling av et nytt kartleggingsverktøy. Det skal etter planen foreligge våren 2021.

Måltidene er en god arena for språkutvikling
Måltidene er en god arena for språkutvikling

– Hvorfor skal kommunene pålegges å vurdere alle barns norskferdigheter?

– Det er viktig at alle barn snakker og forstår godt norsk når de begynner på skolen. Det handler ikke bare om barn som har foreldre som snakker et annet morsmål enn norsk. Også barn med foreldre som har norsk som morsmål, kan ha svake norskferdigheter og behov for ekstra oppfølging. Kartleggingen skal fange opp alle som har behov for ekstra oppfølging og sørge for at de får hjelp så tidlig som mulig, understreker Grande.

Hun legger til at hun vil at det nye språkkartleggingsverktøyet som nå utvikles skal bli gratis å bruke.

– Regjeringen ønsker å legge til rette for at barnehagene skal få mulighet til å jobbe mest mulig systematisk med språkutvikling. For barna har det å kunne snakke og forstå norsk godt betydning for å bli tatt med i leken og for å få venner, sier hun.