Kartlegging av språkkunnskaper og fleksibel skolestart kan i kombinasjon føre til en mindre inkluderende skole, mener Utdanningsforbundet.
Kartlegging av språkkunnskaper og fleksibel skolestart kan i kombinasjon føre til en mindre inkluderende skole, mener Utdanningsforbundet.

Både KS og Utdanningsforbundet advarer mot plikt til språkkartlegging av små barn

Regjeringen vil gi kommunene plikt til å kartlegge norskkunnskaper hos alle barn. Samtidig ønsker de forsøk med fleksibel skolestart. Utdanningsforbundet frykter at den kombinasjonen vil føre til en mindre inkluderende skole.

Publisert

I november i fjor la regjeringen fram stortingsmeldingen «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO». I en høring på Stortinget gikk både Utdanningsforbundet og KS ut mot forslagene knyttet til språkkartlegging av barn i barnehagealder.

– Regjeringen vil innføre en kommunal plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart. Dersom motivasjonen for dette er å finne ut om barn mestrer språket godt nok til å følge undervisningen, så kan dette forstås som krav til forkunnskaper for å kunne begynne på skolen, sa Ann Mari Milo Lorentzen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, under høringen.

Kan dårlig språk gi utsatt skolestart?

Ifølge stortingsmeldingen har Utdanningsdirektoratet fått i oppgave å lyse ut oppdrag til universitets- og høyskolesektoren om å utvikle et verktøy som kan brukes til å kartlegge barns norskkunnskaper før skolestart.

Lorentzen pekte på at dette minner om forslaget om å innføre en veiledende språknorm i 2016, noe som møtte mye motstand fra lærerhold og til slutt ble nedstemt i Stortinget.

Lorentzen mener også koblingen mellom språkkartlegging og mulighet for utsatt skolestart er problematisk.

– Hvis de med svakest norskkunnskaper er de samme som får tilbud om utsettelse, vil ordningen fungere mer segregerende enn inkluderende, sa hun.

Da stortingsmeldingen ble lagt fram i november, sa daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner, at dette ikke var et forsøk på en omkamp om språkkartleggingen foreslått i 2016.

– Nei, plikten skal bety at alle barn skal observeres og vurderes, og kartlegges ved behov. Med andre ord slik det stort sett foregår i dag. Vi ønsker likevel å gjøre dette mer forpliktende for kommunen, sa Sanner.

– Kompetansen finnes i barnehagen allerede

Flere av stortingspolitikerne til stede på høringen, blant annet Martin Henriksen fra Arbeiderpartiet, lurte på hvordan kritikerne av språkkartlegging mener at dette bør fungere. Eventuelt om kritikerne mener kartlegging av norskkunnskaper er bra nok som den er.

Lorentzen svarte at det viktigste var å sørge for god bemanning i barnehagene.

– Da mener vi kompetansen allerede er i barnehagen. Selv om man ikke har et utviklet verktøy for språkkartlegging, betyr ikke det at ikke barnehagelærere vurderer barn hver dag i barnehagen. Barnehagelærerne nærmest barna bør vurdere hvem som må kartlegges og følges opp mer. Den kompetansen finnes allerede i barnehagene, sa Lorentzen.

– Ikke pålegg flere plikter enn nødvendig

Også kommuneorganisasjonen KS var kritisk til forslaget om kommunal plikt til språkkartlegging.

– Barnehagelærere og helsesykepleiere følger allerede opp dette på en god måte, og vi har tillit til at de har god kompetanse til det, sa Trond Kalhagen, konstituert avdelingsdirektør i KS.

Han pekte på at det også er en utfordring at forslaget skal gjelde alle barn, men at ikke alle barn går i barnehage eller møter til konsultasjoner på helsestasjonen.

– Kommunene kan ikke oppsøke disse foreldrene og barna og pålegge dem å stille til konsultasjoner, sa Kalhagen.

Han understreket også at enhver juridisk plikt for kommunene medfører økte dokumentasjonskrav.

– I en tid der man er opptatt av tidsbruk i skolen og tillit til profesjonene, er det viktig ikke å pålegge flere plikter enn man strengt tatt er nødt til, sa Kalhagen.