– Funnene i Groruddalskartleggingen bør få alarmen til å gå, sier Oslo Høyres ordførerkandidat, Saida Begum. Hun og partifelle Mathilde Tybring-Gjedde ønsker å språkkartlegge alle barn i Oslo-barnehagene. Foto: Mimsy Møller/ Samfoto (Scanpix)
– Funnene i Groruddalskartleggingen bør få alarmen til å gå, sier Oslo Høyres ordførerkandidat, Saida Begum. Hun og partifelle Mathilde Tybring-Gjedde ønsker å språkkartlegge alle barn i Oslo-barnehagene. Foto: Mimsy Møller/ Samfoto (Scanpix)

– Språkkartlegging er til barnas beste

Oslo Høyres Mathilde Tybring-Gjedde og Saida Begum lar seg ikke tie av kritikerne. – Når 40 prosent av elevene i bydel Gamle Oslo har vedtak om særskilt norskopplæring i skolen, har vi sviktet dem i barnehagen, mener de.

Publisert

Siden ordførerkandidat Saida Begum og Høyre-politiker Mathilde Tybring-Gjedde lanserte sine forslag til en barnehageoffensiv i Oslo i slutten av april, har debatten rast.

I Aftenposten listet de opp flere tiltak for å bedre språkarbeidet i de mest levekårsutsatte områdene i hovedstaden. De vil ha ambulerende språkveiledere inn i barnehagene, kompetanseheving blant ansatte, språkopplæring av foresatte, sommerskole og språkkartlegging av alle barnehagebarn.

Det er sistnevnte som har brakt kritikerne på banen.

– Når jeg snakker med barnehagelærere er de positive til forslaget, sier Saida Begum.

– Jeg tror kritikerne tror at forslaget er at politikerne skal bestemme hva slags verktøy som skal brukes og hvordan kartleggingen skal gjennomføres. Det sier vi ikke. Hva og hvordan skal vi komme frem til sammen med fagpersonene og de som jobber i barnehagene, sier hun.

– Og hvis de sier mer morsmålsundervisning, vil Høyre endre sin politikk på den området?

– Nå må vi sette oss ned med fagmiljøene først, og ta det derfra. Det viktigste i et norsk samfunn er at barna får lære seg norsk. Flerspråklig kompetanse kan være en viktig støtte for å lære seg norsk, men for egen del kan jeg si at min urdu har hjulpet meg lite i den norske skolen.

 

Ny debattrunde

Språkkartlegging er ikke et nytt Høyre-forslag. I 2015 innførte barnehagene i Oslo sin egen språkstandard med en rekke tiltak om språkstimulering og ekstra språkstøtte. Da ble det også foreslått å kartlegge språket til alle barnehagebarn, den gangen ved hjelp av kartleggingsverktøyet TRAS. Dette ble senere forkastet av Ap-byråd Tone Tellevik-Dahl.

Utdanningsforbundet var kritiske også den gangen.

– Vi frykter at barnehagene skal bli pålagt å lage ferdighetsmål for hvert enkelt barn, sa Steffen Handal til Dagsavisen.

Nå er det nestleder i forbundet Hege Valås, som har svart opp Begum og Tybring-Gjedde. Valås er positiv til forslagene om språkveiledere og kompetanseheving. Men kartlegging er «sløsing» av tid og ressurser, mener hun.

–  I dag har dessverre barnehagene svært begrenset tid til å drive med utviklingsarbeid eller kompetanseutvikling, så vi skulle gjerne sett flere ressurser til dette. Som en start bør i alle fall ikke barnehagens tid sløses bort på dårlige tiltak, som universell kartlegging, skriver nestlederen i et debattinnlegg.

 

 

– Viktigst å oppfylle pedagognormen

– Når det gjelder ressurser er jeg helt enig med Utdanningsforbundet i at det viktigste er å oppfylle pedagognormen. I Oslo mangler vi 400 barnehagelærere, og byrådet med SV og Arbeiderpartiet i spissen har gitt seg selv dispensasjon fra normen. Det er ganske utrolig. Barna i de barnehagene som har færrest barnehagelærere er nettopp de barna med de største språkutfordringene, sier Saida Begum.

Hun og partimakker Mathilde Tybring-Gjedde avviser at en kartlegging trenger å være så ressurskrevende. Og minner om at ekstra oppfølging av barn med språkutfordringer i skole også koster mye penger hvert år.

– Målet er å være tidlig ute, og unngå det omfanget vi har av spesialundervisning i skolen, sier Tybring-Gjedde.

– Vi hører om tilfeller der dysleksi først blir oppdaget i videregående skole. Da har vi sviktet. Vi kan ikke snu ryggen til slike historier.

 

– Observasjon alene er ikke nok

– Men hvorfor kartlegge alle barn, og ikke bare de man ser at har utfordringer?

– Barn som har språkvansker er ikke en ensartet gruppe. Det handler om flerspråklige barn, men også barn med dysleksi eller andre spesifikke språkvansker. Dysleksi kan være vanskelig å avdekke, og du avdekker i alle fall ikke alt dette ved observasjon alene. Noen barn er også sjenerte og deltar mindre i lek – da er det enda vanskeligere å oppdage språkvansker tidlig, sier Begum.

– Så er det slik at noen barnehager jobber systematisk allerede i dag. Mens andre mangler både faglært personale og kompetansen. Vi må sørge for at systematikken kommer på plass i alle barnehager. Det må et politisk vedtak til for at de barnehagene som trenger det mest skal få ekstra ressurser.

 

 

Ingen tidstyv

Høyre-politikerne viser til kartleggingen som er gjort i Groruddalen.

– Der fremgår det at «en høy andel pedagogiske ledere oppgir at de kun kartlegger noen få eller ingen barn, eller at språkundervisningen ikke er tilpasset til om barnet er norsk eller minoritetsspråklig.» Rapporten konkluderer med at det er lite utbredt systematikk i det pedagogiske og det løpende språkarbeidet i barnehagen. Funnene i Groruddalskartleggingen bør få alarmen til å gå, sier Begum.

Udirs anbefaling er at barnehagene gjør helhetlige observasjoner av alle barn, og skriver at kartlegging "først bør brukes når pedagogen har et barn hvor det er behov for å finne ut mer om den språklige kompetansen". Da heter det seg at foresatte må informeres i forkant, og at det må gjennomføres oppfølgingssamtaler underveis – med tolk ved behov. Blir det ikke ressurskrevende dersom pedagogene skal gjøre dette med alle barn?

– Nei, for både oppfølgingssamtaler og oppfølgingsplaner vil kun være nødvendig dersom kartleggingen avdekker spesifikke språkvansker. Jeg fjerner gjerne tidstyver i barnehagesektoren, men å drive systematisk observasjon og vurdering av språk er en av de viktigste oppgavene Oslobarnehagene har.  I fjor hadde barneskolene i Gamle Oslo kun mottatt melding om språklig bekymring for 45 av de 138 elevene som fikk vedtak om særskilt norskopplæring, og det gjør meg bekymret, sier Tybring-Gjedde.

 

Skjevfordeling i Oslo

Ressursfordelingen mellom Oslo-barnehagene var også tema da byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV) besøkte årsmøtet til Utdanningsforbundet Oslo i begynnelsen av mai. Der kom det frem at hun ønsker å skjevfordele ressursene mellom bydelene. Det samme har altså Oslo Høyre tatt til orde for.

– For det første må jeg si «velkommen etter», til byråden. Men det er en viktig forskjell i forslagene våre. Ettersom Thorkildsen ikke har planer om å ansette flere barnehagelærere og oppfylle pedagognormen, vil skjevfordeling med SVs politikk bare bety at man tar ressurser fra noen barnehager og områder i byen, og gir til andre, sier Begum.

– Flere barnehagelærere, nye veiledere, kompetanseheving og tiltak. Forslagene deres vil koste penger. Har dere noen tall på blokka?

– I våre alternative budsjetter har vi sagt at vi ønske å oppfylle pedagognormen og har satt av ekstra midler til språksatsinger i barnehagen. Vi har spurt byråden om hva det vil koste å oppfylle pedagognormen, og vil ha konkrete tall når vi legger frem vårt reviderte budsjettforslag om noen uker, sier Begum.

 

Vil ha større åpenhet

– Men hvordan skal dere garantere at barna som har språkvansker, vil få hjelpen de da har krav på? Undersøkelser fra skolen viser at elevene ikke får de timene med spesialundervisning som de har vedtak om, og at om lag halvparten av spesialundervisningen gis av ufaglærte.

– Først og fremst ved at vi ansetter flere barnehagelærere. Og deretter ved at det veiledende korpset jobber tett opp mot de ansatte og også er tilstede i barnehagehverdagen, sier Tybring-Gjedde og legger til:

– Det er lett å love alt. Med disse forslagene lover vi heller det viktigste. Det er å øke antallet barnehagelærere, opprette gode fagmiljøer som kan bistå og ha en åpenhet omkring det faktum at noen barnehager har større utfordringer enn andre.