Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Regjeringen flytter penger for å få spesialpedagogikk nærmere barna

Ved å gi Statped færre oppgaver vil regjeringen frigjøre mellom 1,5 og 2 milliarder over en tiårsperiode. De skal brukes til spesialpedagogiske tiltak i klasserom og barnehage.

Publisert   Sist oppdatert

Dette var blant tiltakene kunnskapsminister Jan Tore Sanner trakk fram da han i dag presenterte stortingsmeldinga «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringa-legg-fram-ny-stortingsmelding-som-skal-fa-hjelpa-narare-barna/id2676661/

Tettere på

Statsped, den statlige spesialpedagogiske tjenesten for kommuner og fylkeskommuner, skal fortsatt ha ansvaret for problematikker knytta til syn, hørsel, hjerneskader og komplekse forhold. Men Sanner tok dysleksi, dyskalkuli eller ADHD som eksempel på områder der kommuner og fylkeskommuner må sterkere inn.

Å få den spesialpedagogiske kompetansen tettere på barna er et gjennomgående trekk i meldinga.

Dette vil kreve omlegging også av Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Regjeringa vil at tjenesten skal arbeide mer forebyggende, og mer integrert i barnehage og skole.

Sanner sier tydelig at han vil ha slutt på den utstrakte bruken av assistenter i spesialundervisninga, og varsler ei lovendring for dette.

Beholder retten

Regjeringa vil ikke følge rådet fra Nordahl-utvalget, som i fjor kom med rådet om å ikke ha spesialpedagogikk som en rettighet.

- Vi meiner det er viktig å holde på denne retten. Men vi meiner også det er viktig å sikre et bedre samarbeid rundt barnet, sa Jan Tore Sanner på pressekonferansen.

Kunnskapsministeren trakk også fram at mens tre prosent av barnehagebarna får spesialpedagogisk støtte, får 10 prosent av ungdomsskoleelevene det samme, og minna om viktigheten av tidlig innsats.

– Er spesialpedagogikk alltid løsninga? Kan det ikke heller være slik at barnehagen kan takle problematikker hos barn innafor vanlig pedagogikk, mens utfordringene for den samme problematikken blir annerledes på ungdomsskolen?

– Alt handler naturligvis ikke om spesialpedagogikk. Hvis en elev av ulike grunner blir hengende etter, kan det beste tiltaket i mange tilfeller være intensivundervisning av den vanlige læreren. Mye kan håndteres innafor det ordinære, sier Sanner til Utdanningsnytt.no

- Men mange ungdommer forteller meg at små problemer har fått vokse uten av noen har tatt tak i dem. Det er dette i vil gjøre noe med, sier Jan Tore Sanner, og fortsetter:

Det som ikke fungerer

- Mye fungerer. Men dette er likevel ei melding om det som ikke fungerer. Det er de som meiner at når vi har sittet så lenge regjering som denne regjeringa har, burde vi heller vise fram alt vi har ordna opp i. Det meiner ikke jeg. Ulikhetene i norsk skole og barnehage er for store, det må vi gjøre noe med, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

Ikke språkkartlegging

Regjeringen vil også innføre en plikt til å vurdere alle barns språkkunnskaper før skolestart.

-Er dette forsøk på omkamp, etter at Høyre i praksis har tapt kampen om språkkartlegging av alle barnehagebarn?

- Nei plikten skal bety at alle barn skal observeres og vurderes, og kartlegges ved behov. Med andre ord slik det stort sett foregår i dag. Vi ønsker likevel å gjøre dette mer forpliktende for kommunen.

Blant andre tiltak i planen er at alle skoler skal få tilgang til lærerspesialist i begynneropplæring, plikt til å følge opp elever med høyt fravær og bedre samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler for å sikre bedre overgang.