På gruppenivå ligger tospråklige barn fortsatt bak sine enspråklige jevnaldringer i norskferdigheter når de går i femte klasse,
På gruppenivå ligger tospråklige barn fortsatt bak sine enspråklige jevnaldringer i norskferdigheter når de går i femte klasse,

Tospråklige barn henger etter i norsk

Lærerutdanningene må gi lærere i skoler og barnehager bedre mulighet til å finne årsaken dersom tospråklige barn henger etter i norsk, mener førsteamanuensis Hilde Lowell Gunnerud ved Universitetet i Stavanger.

Publisert

I hennes ferske doktorgradsavhandling, «Bilingualism: Advantages and Disadvantages in Cognitive Processing, Language and Reading Comprehension», framgår det at flerspråklige barn som tidlig har blitt eksponert for norsk, ligger etter sine enspråklige jevnaldringer i norsk, både når de er to år og ni måneder i barnehagen og som femteklassinger. Det var et sentralt funn i Stavangerprosjektet, som sammenligna barn med en eller to foreldre som snakker et anna språk en norsk med barn som bare snakka norsk.

– At barna fortsetter å ligge etter i norsk over tid, viser at det ikke er nok bare å sende barn i barnehage og skole, der de blir eksponert for norsk og at de dermed vil komme på nivå med de enspråklige av seg selv. Det er nødvendig å tenke nytt, sier Hilde Lowell Gunnerud, som jobber ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Hun understreker at det her er snakk om funn på gruppenivå, og at det finnes mange eksempler på tospråklige elever som behersker norsk vel så godt som deres enspråklige jevnaldringer.

Hilde Lowell Gunnerud.
Hilde Lowell Gunnerud.

Som gruppe hadde de enspråklige femteklassingene bedre lytteforståelse, ordforråd og leseforståelse på norsk. De to gruppene var imidlertid like gode når det gjelder avkoding og forståelse av bindeord, går det fram av avhandlingen.

Lik sosial bakgrunn

Alle barna kom fra familier med middels eller høy sosioøkonomisk bakgrunn. Så ulik klassebakgrunn kan dermed ikke forklare forskjellene i norskferdighetene, understreker hun.

– Andre undersøkelser viser at hvis begge gruppene har lav sosioøkonomisk status, vil forskjellen være større. I tillegg hadde 2/3 av de flerspråklige barna en norsk forelder og var sannsynligvis eksponert for norsk fra fødselen av, mens de resterende flerspråklige barna ble introdusert for norsk i ett- eller to-årsalderen. De barna som var med i denne undersøkelsen, var altså dem som har best forutsetninger for å redusere dette gapet, sier hun.

– Har det betydning hvor nært eller fjernt det andre språket er beslekta med norsk?

– Det kan ha innvirkning. Når språkene er likere, blir også overføringsverdien større.1/3 av de flerspråklige barna hadde engelsk eller norsk som morsmål, men totalt var det 31 språkgrupper representert. Vi hadde derfor ikke godt nok grunnlag til å undersøke dette videre.

Mer plass i utdanningene

– Det er viktig å tenke hele tida på om tilbudet for språklig utvikling har høy kvalitet, og om det treffer flerspråklige barn like godt. Forskning viser for eksempel av dialogisk lesing er godt både for enspråklige og flerspråklige barn, sier hun.

Ved Universitetet i Stavanger underviser hun blant anna ved videreutdanningen for barnehagelærere. Flere av studentene sier de savner kompetanse i å vurdere språkutviklingen i norsk for ulike grupper flerspråklige barn.

– Når de ser at språkutviklingen hos et barn ikke er der den burde ha vært til tross for alt arbeidet med språk barnehagen har gjort, synes de det er vanskelig å se om dette er en normal språkutvikling hos flerspråklige barn, eller om det skyldes en spesiell vanske, sier Gunnerud.

Hun har stor forståelse for at dette ikke er lett.

– Dette er også vanskelig for PPT-ansatte med deres spisskompetanse. Det at ansatte i PPT og i barnehager ønsker å styrke kompetanse på dette punktet tilsier at dette temaet burde hatt en mer sentral plass i barnehagelærerutdanningen og kanskje også lærerutdanningen, mener Hilde Lowell Gunnerud.

Kvalitet, tilpasning og kontinuitet

Hun mener den forskningen hun har gått gjennom, viser at det har mye å si for de flerspråklige barnas språkutvikling at barnehagene har et opplegg for arbeid med språk som gjennomføres på en god måte.

– Men som alle språkaktiviteter som tilbys flerspråklige barn i barnehager, bør de tilpasses barnas ferdigheter på andrespråket. Det finnes også studier som viser at flerspråklige barn med begynnende ferdigheter på andrespråket responderer annerledes på rikt språklig input enn enspråklige barn. Blant annet ser man at disse barnas språklige vekst henger sammen med hvor mange ulike ord barnehagelæreren bruker. Jo flere ord de blir introdusert for, dess større språklig vekst. Men samme studie viste også at jo mer kompliserte setninger barnehagelærere brukte, dess mindre språklig vekst fikk barna. Derfor er det viktig å se hvilket nivå barnet er på og tilpasse aktivitetene etter det, for at barnet skal ha best utbytte. Og den tilpasningen kan være utfordrende.

Hun slår fast at språkstimulering er kontinuerlig arbeid.

– Det er gjort flere effektstudier for å se hva som kan gjøres for å heve ferdighetene til flerspråklige barn i norske barnehager, blant annet av Kristin Rogde, Monica Melby-Lervåg og Arne Lervåg. Barnehagene som deltok i denne studien, hadde et omfattende opplegg over 18 uker med tre dager i uka, med to dager i mindre grupper på 40- 45 minutter og 10 minutter ukentlig individuelt. De tospråklige barna fikk et språklig løft, men sju måneder senere var effekten redusert til halvparten. Så dette viser at det ikke er slik at hvis man gjennomfører et tiltak én gang, så blir det sånn, poengterer hun.

Hilde Lowell Gunnerud mener dette viser at arbeidet med å løfte tospråklige barns norskferdigheter er et krevende arbeid, noe barnehagelæreren som deltok i denne studien også bekrefta.

Til lite hjelp på andre felt

I doktorgradsavhandlingen analyserer Hilde Lowell Gunnerud dessuten i hvilken grad det å være tospråklig henger sammen med en bedre evne til å organisere og gjennomføre ulike arbeidsoppgaver, det som i internasjonal forskning kalles «executive functions». Forskningen kan peke i retning av at tospråklige har lettere for å skifte raskt mellom ulike aktiviteter, men det ser ikke ut for å gjelde for alle flerspråklige barn.

I det store og hele fant Hilde Lowell Gunnerud lite som pekte i retning av at tospråklighet har en overføringsverdi når det gjelder evnen til å styre og gjennomføre arbeidsoppgaver.

– For en del tiår tilbake var den rådende oppfatningen i en del forskningsmiljøer at tospråklighet burde unngås og eventuelt avlæres for å unngå at barn blir forvirra. Vi er vel ikke helt der igjen?

– Overhodet ikke. Flerspråklighet er en ressurs som er viktig for å kunne snakke med foreldre og besteforeldre, og for å bli kjent med sin egen kultur og identitet. Livet er mye mer enn bare skole og å være i et miljø der alle snakker samme språk. Så det å være flerspråklig er noe som er viktig å verne om. Og så er det vi som samfunn som må legge til rette for at flerspråklige barn også lærer norsk godt nok, på en måte som ivaretar barnas behov. Det er det som er det store og viktigste spørsmålet her.

Tettpakka utdanning

Margareth Eilifsen, leder for Nasjonalt fagorgan for barnehagelærerutdanning, mener det er viktig at studentene får denne kunnskapen.

– Også i distriktene ser vi at barnehagene blir flerspråklige, og dermed får de samme utfordringene som i byene, sier Eilifsen, som også er førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet.

Hun peker imidlertid på at barnehagelærerutdannelsen er et bachelorstudium, og at utdanningsinstitusjonene opplever en trengsel med tanke på hva slags kunnskap som skal inn i løpet av disse tre årene.

Margareth Eilifsen.
Margareth Eilifsen.

– Vi må forholde oss først til det som står i forskriften om barnehagelærerutdannelse, og den sier at studentene skal ha bred kunnskap i språkforståelse og språkopplæring. Det løser vi på forskjellige måter ved de ulike institusjonene. Men barnehagelærerutdannelsen er ikke en spesialpedagogisk utdannelse. Det kommer som en videreutdanning. Vi vil gjerne at barnehagelærerutdanningen blir på 3 + 2 år, slik at vi kunne inkludere mye av det vi synes ikke er på plass i dag, sier hun.

Eilifsen understreker at når det gjelder viktigheten av å avdekke særlige behov hos barn, legger forskriften vekt på barn som er blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep.

– Det står ikke noe om tospråklighet, og vi må prioritere det som forskriften pålegger oss først.

Margareth Eilifsen peker på at de fleste institusjonene som tilbyr barnehagelærerutdanning, har norsk som ett av fagene.

– Det viktigste å vite for studentene er: «Hvorfor trenger barna språk? Jo, det er for å komme inn i leken.» Ønsket om å være en del av fellesskapet er grunnlaget for å lære språk. Det gjennomføres dessuten masse observasjoner både av enkeltbarn og i fellesskapet for å finne ut hvordan vi kan stimulere språkutviklingen hos barn.