Storpolitikk truer barnehagens grunnmur

Debatt: Barn utvikler språk naturlig i lek og samspill med andre, ikke gjennom vurderinger og kartlegging.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen har igjen sendt ut forslag til endring i barnehageloven. Denne gang foreslår de å innføre en plikt til å vurdere barns norskkunnskaper, med etterfølgende kartlegging, tiltak og rapportering.

Forrige gang regjeringen, også med Høyre ved roret, ville innføre norm og måloppnåelse for barn i barnehagen var i 2016. Etter bred politisk behandling, falt forslaget i Stortinget. Argumentene og engasjementet fra profesjonen den gang, sørget for å bevare vår solide og gode barnehagekultur.

Det er problematisk at hele barnehagelærerprofesjonen i 2021 ikke blir hørt og respektert, i det som oppfattes som en omkamp og en mistillit til profesjonen. Igjen må vi stå på barrikadene for å forsvare barns rett til å utvikle seg i sitt eget tempo og for at ikke barndommen skal standardiseres inn i skjema og rapporteringsvelde.

Barnehagelærere skal fremme verdien av ulikheter og mangfold, ikke lete etter feil og mangler hos barnet.

Barnehagelærere skal fremme verdien av ulikheter og mangfold, ikke lete etter feil og mangler hos barnet. Alle barn er forskjellige, de trenger å bli sett og hørt ut ifra sine egne forutsetninger og ikke bli vurdert etter en standard. Barna utvikler språk naturlig i lek og samspill med andre. Ikke gjennom vurderinger og kartlegging.

Språklig mangfold

Barnehagelovens formålsparagraf sier at vi skal anerkjenne barndommens egenverdi. Vi skal sørge for å bidra til trivsel og glede i lek og læring. Barnehagen skal være et trygt sted for fellesskap og vennskap. Alle barn skal møtes med tillit og respekt. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Les også: En test erstatter ikke et godt språkmiljø

Vi har en rammeplan som anerkjenner det språklige mangfoldet som en ressurs, som omtaler det som en berikelse for hele barnegruppen. Det ligger i barnehagens verdigrunnlag. Dersom en slik lovendring blir gjennomført, vil fokus på barnets norskkunnskap gå på bekostning av den helhetlige språkutviklingen og det språklige mangfoldet.

Vi er bekymret for at norsk skal bli det ene språket vi vil la barna beholde og det noe de skal måles etter.

Begrepet norskkunnskap blir til sammenligning så mekanisk og snevert, men enkelt å måle. Barns norskkunnskap er et resultat av mer enn det man kan vurdere isolert sett. Måten forslaget er lagt fram på, vitner om manglende kunnskap om hvordan barn utvikler språket sitt, og et snevert syn på barns utvikling.

Tillit til barnehagelærerprofesjonen

Utdanningsforbundet Innlandet er enige i intensjonen som ligger bak forslaget, å følge opp barns språklige utvikling så tidlig som mulig - men dette er allerede ivaretatt gjennom mandatet gitt i Rammeplanen. Premisset at barnehagene ikke gjør jobben sin i dag, vil vi ikke akseptere. Vi krever faglig handlingsrom til utførelsen av mandatet vi er gitt, og tillitt til at barnehagelærere innehar kompetansen som trengs.

Måten forslaget er innrettet på er problematisk, og vil i tillegg føre til mer kartlegging, med påfølgende krav om dokumentasjon og rapportering. Erfaringer vi har fra skolen sier dette. Forslaget kommer også uten finansiering. Det mangler en beskrivelse av hvilke oppgaver barnehagelærere eller styrer skal la være å utføre, for å få tid og rom til å håndheve plikten som ligger i forslaget. Vi anser dette forslaget til endringer i barnehageloven som unødvendig.

Dersom regjeringen virkelig ønsker å sette barnehagene i Norge enda bedre i stand til å ivareta barns helhetlige utvikling enn vi allerede gjør i dag, har vi følgende forslag:

  • bedre studietilbudet og finansieringsordningen til videre- og etterutdanning for barnehagelærere gjennom Utdanningsdirektoratet
  • styrke pedagognormen i barnehagene
  • øke tiden til planlegging, for- og etterarbeid for barnehagelærerne