En test erstatter ikke et godt språkmiljø

Debatt: Tester som forteller oss hva vi ikke får til, er lite motiverende og fryktelig trist.

Publisert

«Hvert år starter en del barn på skolen uten å kunne norsk godt nok. De sliter ofte med å følge undervisningen, og de risikerer å bli hengende etter både faglig og sosialt. Disse barna må vi fange opp tidligere, slik at de får mulighet til å utvikle språket godt før skolestart», sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Guri Melby, du skriver at de barna som ikke kan godt nok norsk, ofte sliter med å følge undervisningen.

Alle sliter med å følge undervisningen på et språk de ikke kan. Det finnes ikke unntak. Kan du ikke språket, har du ingenting å følge med på i timene. Det kreves ikke mye kunnskap for å forstå det.

Du er integreringsminister også. Integrering er et begrep regjeringen bør slå opp i forhold til denne saken. Integrering og inkludering er ikke enveiskjørte prosesser fra de som ønsker seg integrert og inkludert. Det er toveis prosesser, der man gir og tar, respekterer og forstår hverandre.

Les også: – Økt bemanning er viktigere enn å få nye kartleggingsverktøy

Å fange opp barna tidligere vil være like galt som det høres ut, i dagens situasjon. Det er få som trives med å bli stemplet med kritikk og mangler, uten mulighet til å bli bedre. Muligheten til å bedre norskferdighetene til barna i de utsatte områdene er ikke til stede. Det er manglende vilje til integrering og inkludering fra regjeringen.

Bydelene, der de aller fleste barna skal lære norsk før skolestart, har ikke en bedre bemanning enn de områdene der det kun går etnisk norske barn. Barnehagene og Pedagogisk Fagsenter skal spare store summer på akkurat dette arbeidet dette barnehageåret. Dette er forhold som det er svært vanskelig å forstå for meg og mange andre.

Få uker etter årets skolestart mottok vi en rapport fra en barneskole. Rapporten viste hvor mange av de barna som kom fra den aktuelle barnehagen, som trengte særskilt norskopplæring (SNO), og hvor langt bak de ble vurdert å være fra «normalen». Velkomsten til skolen er altså en test som belyser alt du ikke kan.

Testen forteller oss som jobber i barnehagen det samme som den forteller barna; den viser oss hva vi ikke får til og det vi ikke kan gjøre noe med. Det er lite motiverende, svært krevende og fryktelig trist. Vi bryr oss om hvert enkelt av disse barna. Vi vet bedre enn de fleste hvilken ressurs hvert enkelt barn vil være for samfunnet i fremtiden, bare utdanningsministeren legger vekk stigmatiserende praksis.

Språk læres best med godt morsmål, førstehåndserfaringer i riktig kontekst og via opplevelser og erfaringer de får sammen med gode rollemodeller som snakker mye.

Språkutviklingen er en aktiv prosess som krever tid.

Språkutviklingen er en aktiv prosess som krever tid. Barn lærer ikke språk på tre uker. De lærer over tid, på en trygg arena med gode voksne som ser enkeltindividet, og som har kunnskap og forståelse om språkutvikling og kulturbalansering. Voksne som forstår at det er mye i barnehagen som kan avvike fra hjemmets kjente takt og tone, det er mye barna skal bli kjent med før arenaen er preppet for tillit og språkutvikling.

Vi ber ikke ungdommen om å kjøre opp til lappen før de har tatt kjøretimer. Og vi skal ikke teste barnas norskferdigheter i barnehagen når vi ikke har ressurser til å lære bort språket på en god nok måte.

Les også: Regjeringen vil at barnehagene skal vurdere barnas norskkunnskaper

Barna og vi som jobber i barnehagene trenger ikke flere tester som stigmatiserer og gir negativt fokus til de som står på for å være en aktiv del av samfunnet. Vi trenger flere voksne som snakker norsk med barna, i riktig kontekst og med respekt og forståelse for at det er språket og språkutviklingen som er viktig i fremtiden. Ikke testen. Den har vi verken tid til eller ønske om å gjennomføre.