En mer praktisk skole

Dette må ha vært rundt 2001 eller 2002, og jeg hadde ikke tatt PPU, så jeg var på ingen måte oppdatert på de endringene som hadde skjedd i skolen siden jeg selv var elev et drøyt tiår tidligere. Jeg ble møtt av en ganske bråkete gjeng på 30 elever, og det var tydelig at en del av dem ikke var særlig motiverte for faget. 

Jeg ble såpass frustrert at jeg på et tidspunkt utbrøt: «Hvorfor i alle dager har dere valgt spansk? Hvorfor har dere ikke heller valgt sløyd eller noe annet praktisk?» Det ble ganske stille, og de så på meg med en blanding av vantro og håp i blikket. «Hæh? Går det an?» 

Vi fikk etter hvert avklart at nei, det var dessverre ikke lenger mulig å velge praktiske fag.

Avskaffet og gjenoppstod

Det har vært en lang tradisjon at elever kunne velge mellom ulike fag på ungdomsskolen. Mange av disse var praktiske fag, og skolene kunne tilby litt ulike fag, alt etter hva lærerne hadde kompetanse på. Noen skoler hadde mopedopplæring, andre hadde ulike håndverksfag. 

På min skole fikk vi tilbud om landbruk som valgfag. Vi hadde litt teori i klasserommet, ellers var det mest praktisk undervisning i fjøset til læreren og utplassering på lokale gårder. Det var et nyttig og populært fag, spesielt blant guttene.

Med innføringen av reform 97 ble valgfag nærmest avskaffet – dvs. man kunne velge mellom ulike fremmedspråk og fordypning i norsk og engelsk. Det var ikke lenger mulig å velge praktiske fag, til frustrasjon for alle de elevene som overhodet ikke var motiverte for å lære tysk eller få mer norsk på timeplanen. 

Etter 15 år, i 2012, gjeninnførte man imidlertid noen litt mer praktiske valgfag. I en NOVA-rapport utført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i 2015 konkluderte de med at elever, lærere og skoleledere likte de «nye» valgfagene fordi de var praktiske, varierte og annerledes enn andre fag. Valgfagene så også ut til å bidra til økt skolemotivasjon – «de kan «tenne en gnist» hos elevene», skriver de.

Større rom for praktisk læring

Mannsutvalget, som leverte sin rapport i vår, peker på at det spesielt er guttene som har tapt på en skole som har blitt mer og mer teoretisk. Utvalget anbefaler å utvide timetallet i de praktisk-estetiske fagene på barnetrinnet, altså kroppsøving, musikk, kunst og håndverk og mat og helse. 

De anbefaler også å styrke valgfagene på ungdomstrinnet gjennom å øke timetallet som er avsatt til valgfag, samt å legge sterkere føringer på hvor mange valgfag skolene skal tilby, og hvilke fag dette skal være. Utvalget peker på den kroppsliggjorte læringen og hvor viktig denne er for læring og mestring for alle elever. 

De understreker derfor viktigheten av en skole som gir større rom for fysisk aktivitet, praktisk læring og de praktisk-estetiske fagene.

Det er liten tvil om at de siste tiårenes læreplaner har hatt mer fokus på elevenes teoretiske ferdigheter enn på de praktiske. 

Da er det jo heller ikke så rart at man samtidig har måttet jobbe hardt for å få flere elever til å velge yrkesfag. Det er viktig at ungdomsskolen forbereder elevene på videre skolegang. 

De trenger både teoretiske og praktiske ferdigheter, slik at de kan gjøre riktige valg for veien videre, og ha forutsetninger for å gjennomføre både yrkesfaglige og studieforberedende programområder. Da må praktiske fag og undervisningsmetoder få en større plass i grunnskolen.

Trengs utstyr og kompetanse

Politikerne ser nå heldigvis ut til å være enige om at det er på tide å snu utviklingen i retning av en mer praktisk skole. En stortingsmelding om 5. til 10. trinn er rett rundt hjørnet. Et av temaene i meldingen er ifølge regjeringen «hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert, slik at elevene skal lære mer og trives bedre».

Men er skolen rigget for dette? Har man den lærerkompetansen man trenger? Har man det utstyret man trenger? Mange skoler har bygget om spesialrom som tidligere ble brukt til praktiske fag, fordi det ikke lenger var behov for dem. Så denne «snuoperasjonen» vil utvilsomt kreve både tid og penger. Regjeringen har i år satt av en pott på 127 millioner kroner slik at kommunene kan søke om penger til å kjøpe inn utstyr for å gjøre skolehverdagen mer praktisk. Det er en god start, men det må nok langt større summer til i fortsettelsen.

Artikkelen er også publisert i Yrke nr. 3/2024