"TIDLIG INNSATS"-MELDINGEN
– Nå sikrer vi at barn som trenger det får særskilt språkopplæring

– Mange barn med språkvansker oppdages for sent. Derfor vedtok stortinget fredag å gjøre det obligatorisk for kommunene å vurdere alle barns norskferdigheter, sier Mathilde Tybring–Gjedde (H).

Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med behandlingen av «Tett på – tidlig innsats» i stortinget på fredag, ble det vedtatt å gjøre det obligatorisk for landets kommuner å sørge for at alle barns norskferdigheter blir vurdert før barna begynner på skolen.

I 2016 stemte stortinget ned et forslag fra Høyre-regjeringen om språkkartlegging av alle barn.

Det som nå er vedtatt, er ikke en obligatorisk språkkartlegging av alle barn, men er vurdering, understreker Høyres Mathilde Tybring-Gjedde.

– Vedtaket sier at det skal være obligatorisk for kommunene å sørge for at alle barns norskferdigheter blir vurdert før barna begynner på skolen. Om det er barnehagelærerne som foretar språkvurderingen, eller eventuelt helsestasjonen hvis barnet ikke går i barnehagen, legger vi oss ikke opp i. Behovet for en språkkartlegging skal fagpersoner avgjøre. Det utvikles nå et nytt språkkartleggingsverktøy som kan brukes, sier hun og legger til:

– Det aller viktigste er ikke vurdering og kartlegging, men at det drives et godt språkarbeid i barnehagene. Med de tiltakene stortinget vedtok på fredag, så er målet å avdekke tidlig hvem som trenger ekstra tiltak og så gi disse barna den tilpassede språkopplæringen de har behov for.

Les også: Barnehageleder:– Økt bemanning er viktigere enn å få nye kartleggingsverktøy

Mange med særskilt norskopplæring

Tybring–Gjedde sier at kvaliteten på språkarbeidet i barnehagene har variert.

– Det viktigste tiltaket for at alle barn skal lære seg godt norsk er selvsagt tilgang på godt kvalifiserte barnehagelærere, og vi ønsker på sikt å styrke pedagognormen. Noe av det vi har vært opptatt av i forbindelse med stortingsmeldingen om tidlig innsats, er få til mer systematikk i det pedagogiske arbeidet og språkarbeidet i barnehagene.

Hun er opptatt av viktigheten av at alle barn har gode norskkunnskaper når de begynner på skolen.

– Både som medlem i Utdannings- og forskningskomiteen, og som tidligere bystyremedlem for Oslo Høyre, har jeg vært rundt på besøk i barnehager og skoler. I enkelte barnehager og skoler i Oslo er språkutfordringene spesielt store. På noen skoler har opptil 70 prosent av elevene vedtak om særskilt norskopplæring på småtrinnet, sier hun.

En annen politikk i Oslo

Med bakgrunn i de spesielle utfordringene Oslo har, har Oslo Høyre vedtatt en litt annen politikk når det gjelder språkopplæring, enn Høyre sentralt.

I mai 2019 skrev Tybring–Gjedde et leserinnlegg i Nettavisen sammen med Saida Begum, tidligere bystyrepolitiker for Høyre i Oslo og nå statssekretær for arbeids– og sosialminister Torbjørn Røe–Isaksen (H).

I innlegget skriver de blant annet at: «Observasjon av hvert enkelt barn og språkkartlegging burde være en rutine i alle Oslo–barnehager.»

– Utdanningsforbundet ønsker ikke obligatorisk språkkartlegging av alle barn. Hege Valås, som er medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet, mener det er bortkastet tid. Hvorfor mener Oslo Høyre at det er nødvendig å språkkartlegge alle barn?

– Når ett av fire barn i Osloskolen starter med vedtak om særskilt norskopplæring, er det ikke bortkastet å vurdere eller språkkartlegge alle barn før de begynner på skolen. I Oslo har man opplevd at mange barn med språkvansker og svake norskferdigheter blir oppdaget altfor sent.

Les også: Bomskudd fra Høyre om språkkartlegging

Avviste endringsforslag

– Opposisjonspartiene leverte inn 49 endringsforslag. Var det ingen av forslagene dere kunne støtte?

– Til tross for at Ap etterlyste flere tiltak, var disse 49 forslagene veldig lite konkrete. Høyre har vært tydelig på at denne stortingsmeldingen verken er starten eller slutten på arbeidet med tidlig innsats og bedre spesialundervisning. Regjeringen skal blant annet vurdere ytterligere tiltak for å styrke det forebyggende arbeidet til PPT, sier hun.

– Under stortingsebatten kritiserte også Senterpartiet regjeringens foreslåtte tiltak, men uten å vise til alternative konkrete tiltak, mener Tybring-Gjedde.

– Torstein Tvedt Solberg (Ap) etterlyste en plan for omorganiseringen av Statped. Bør den utarbeides?

– Det vil selvsagt utarbeides en mer konkret plan for hvordan vi skal sikre en omorganisering av Statped, og et varig og omfattende kompetanseløft i kommunene. Regjeringspartiene og Frp har nå vedtatt at Statped får et nytt og avgrenset mandat, og skal rendyrkes som et støttesystem rettet mot de elevene med omfattende og varige behov eller med særlig komplekse utfordringer. Samtidig skal vi bruke 1,5-2 milliarder kroner til å bygge opp kompetansen der barna og elevene er i skolene og barnehagene, og styrke de lokale støttesystemene, sier Tybring-Gjedde.

– Jeg synes det er trist at Ap, SV og Sp stemte imot dette også. Ja, det er en risiko ved å gjøre større endringer i strukturen i dagens spesialpedagogiske oppfølgingssystem. Men vi vet også at det er en stor risiko for elevene om vi fortsetter slik som i dag. Vi kan ikke lappe videre på det samme systemet. Ap kritiserer regjeringen for å ikke komme med nok tiltak. Men de stemmer samtidig mot de større strukturelle grepene som regjeringen foreslår. Det er et paradoks.

Må trekke inn fagmiljøet

som partikollega Kent Gudmundsen, sier også Tybring-Gjedde at det er naturlig at fagpersoner trekkes inn og gir sine innspill til prosessen med å omorganisere Statped.

– Det ville vært helt feil av regjeringen å komme med en detaljert plan for omorganiseringen, uten at de aktuelle fagmiljøene og fagpersonene har vært involvert, sier hun.

– Ett av tiltakene som ble vedtatt er å kutte i ressursene til Statped og bygge opp spesialpedagogisk kompetanse i kommuner og fylkeskommuner på de brede fagområdene som for eksempel lese– og skriveopplæring. Hvorfor gjøres det?

– Fordi det er i klasserommet hver enste dag det viktigste arbeidet skjer, og det er mange lærere som ønsker mer spesialpedagogisk kompetanse. Kompetanseløftet skal sikre at kommuner ser det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tilbudet i sammenheng, og at man lykkes i å bygge et godt lag rundt barn med særskilte behov i skolen. Kompetanseløftet retter seg inn mot mange ansatte i kommunen og fylkeskommunen, både lærere, barnehagepedagoger, ansatte i PP-tjenesten og ansatte i andre tverrfaglige tjenester. Barn kan ikke være kasteballer i systemet. Systemet må snakke sammen, og hjelpen må komme raskere på banen enn i dag.