Høyres Kent Gudmundsen.
Høyres Kent Gudmundsen.

Språkkartlegging, egen rammeplan for sfo og ny organisering av Statped vedtatt

Flertallet avviste alle endringsforslagene fra opposisjonen da de behandlet stortingsmeldingen "Tett på - tidlig innsats" fredag.

Publisert Sist oppdatert

Opposisjonspartiene hadde lagt fram 49 forslag til endringer til stortingsmeldingen "Tett på - tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og sfo". Men samtlige forslag ble i dag avvist av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet da stortinget behandlet saken.

Det betyr blant annet en ny organisering av Statped, egen rammeplan for sfo, muligheter for å teste ut modeller for fleksibel skolestart og at norske kommuner plikter å vurdere norskferdighetene til alle barn før skolestart.

Les hele innstillingen her.

– Jeg har sett fram til denne debatten om regjeringens tiltak som foregår i en nesten helt uvirkelig tid, der vi gradvis skal ta hverdagene tilbake. De minste har nå begynt i barnehagen igjen og fra mandag skal 250.000 forventningsfulle barn gå inn skoleporten igjen, sa Høyres Kent Gudmundsen.

Mens det var en langt mer skuffet Tvedt Solberg, som har vært saksordfører for meldingen, som entret talerstolen i stortingssalen fredag.

– Dette skulle vært en festdag. For denne stortingsmeldingen skulle nærmest gi svar på enhver utfordring i barnehager og skoler. Men det som kom fra regjeringen er mest av alt et luftslott, som jeg tror skuffer veldig mange, sa han.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.
Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.

– Forventninger om endringer i pedagogisk–psykologisk–tjeneste, med bakgrunn i Nordahl–utvalget, er ikke innfridd. Stoltenberg–utvalget og deres forslag på området tidlig innsats og utfordringer for gutter og jenter blir ikke svart på.

Heller ikke omorganiseringen av Statped, mener han regjeringen har konkretisert.

"Tett på - tidlig innsats"

Stortingsmeldingen "Tett på- tidlig innsats" er vedtatt.

Meldingen kan du lese her.

Her er noen utvalgte punkter:

  • Innføre en plikt for kommunen til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart for å identifisere barn som har behov for nærmere kartlegging av sine norskkunnskaper
  • Nedsette et ekspertutvalg som, basert på skolebidragsindikatorene, skal komme med anbefalinger om hvordan skoler som bidrar mindre til elevenes læring enn det vi kan forvente, kan bli bedre.
  • Ta sikte på å utarbeide og gjennomføre en årlig undersøkelse om trivsel og læringsmiljø for 1.–4. trinn.
  • Gi kommunene mulighet til å prøve ut nye modeller for fleksibel skolestart.
  • Innføre en oppfølgingsplikt for skolene til å følge opp elever med høyt fravær i grunnskolen.
  • Over tid skjerpe forskriftskravet til pedagogisk bemanning i barnehagen til minst én pedagogisk leder per seks barn under tre år og én pedagogisk leder per tolv barn over tre år (50 prosent barnehagelærere)
  • Tydeliggjøre og stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen
  • Utrede muligheten for en ny støttetjeneste som blant annet skal se på hvordan PP-tjenesten og helsestasjons- og skolehelsetjenesten kan samordnes bedre eller eventuelt slås sammen.
  • Overføre ressurser fra Statped til kompetansetiltak rettet mot kommuner og fylkeskommuner, med særlig vekt på PP-tjenesten.
  • Innføre en nasjonal rammeplan for SFO som er basert på gjeldende rett, og som gir rom for lokale variasjoner.

Etterlyser ressurser

– Høyre–regjeringen prioriterer fine ord framfor handling, konkrete tiltak og ressurser. De bruker mest plass på hva de forventer at kommunene skal gjøre, uten å gjøre sin del av jobben. Man innfører noen få nye plikter, uten respekt for den tid og de ressurser det vil kreve, sa Ap–politikeren.

– Vi i opposisjonen har forsøkt å få til endringer, men vi kan bare konstatere at regjeringspartiene og Frp stemmer mot samtlige av våre nesten 50 forslag til endringer, sa Tvedt Solberg.

Han trakk blant annet fram tiltak for å bøte på lærermangelen, endringer i organiseringen av ansatte i PPT og en gjennomgang av ordningen med støtte til såkalt desentralisert kompetanse, Dekomp.

– Rapportene om skolestenging under koronakrisen har vist oss at det er nettopp denne sårbare elevgruppa som har tapt mest, påpekte Tvedt Solberg.

Les også: Tett på – langt ifra!

Konkrete tiltak

Tvedt Solberg fikk svar fra Høyres Kent Gudmundsen som mener regjeringen tvert imot legger fram konkrete tiltak for å styrke det spesialpedagogiske feltet og heve de ansattes kompetanse.

– Det har ikke manglet på kritikk fra Arbeiderpartiet i denne saken. Men vi har nå på plass en stortingsmelding, Nordahl–utvalget, Stoltenberg–utvalget, statistikk og høringssvar. Vi vet at dagens system ikke er godt nok. For mange barn får spesialundervisning fra ufaglærte assistenter, sa han.

– Kompetanse ut lokalt

Han viste til at regjeringen foreslår både styrking av spesialpedagogisk kompetanse ute i kommuner og fylkeskommuner og et eget senter for spesialpedagogisk forskning knyttet opp mot et universitet.

– Vi må nå komme i gang, ta grep og raskt få til kompetansehevende tiltak ute i kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen vil ha kompetanse ut lokalt og spisskompetanse i Statped. Arbeiderpartiet vil nå altså utsette dette, men har ikke noe annet forslag.

– Når det gjelder omorganiseringen av Statped, så trekker vi opp noen linjer om fordelingen av ansvar mellom kommuner, PPT og Statped, men så skal dette selvsagt gjøres i samspill med fagmiljøet og de ansatte og det trodde jeg Arbeiderpartiet var opptatt av, sa han.

Les også: Spesialundervisning- Elever får ikke det de har krav på.

– Vingeklipping

Til det repliserte Tvedt Solberg: – Det bør ikke overraske regjeringspartiene at opposisjonen går imot en omorganisering av Statped som først og fremst er et kutt og en vingeklipping.

Tvedt Solberg var opptatt av at kuttet regjeringen forslår vil medføre at enkelte grupper av barn innen de brede gruppene med behov for spesialpedagogiske tiltak ikke lenger vil få det. Han mener regjeringen ikke sier klart hvordan denne kompetansen skal gjenoppstå i kommuner og fylkeskommuner.

Gudmundsen på sin side hevder at elevene, med en klarere ansvarsfordeling, vil få et bedre tilbud enn i dag. Også elever som tilhører mindre grupper med mer sjeldne diagnoser vil få et bedre tilbud fordi det skal satses på forskning innenfor disse feltene.

Red.anm.: I den siste oppdateringen av denne saken har vi presisert at vedtaket sier at alle barns norskferdigheter skal vurderes for å identifisere hvem som som har behov for nærmere kartlegging av sine kunnskaper.