- Funksjonelt tospråklige barn er en berikelse for samfunnet, sier Hege Valås.
- Funksjonelt tospråklige barn er en berikelse for samfunnet, sier Hege Valås.

Plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart skaper splid

Regjeringen vil gi barnehagelærere plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart. Mange barnehagelærere oppfatter det som omkamp om innføring av språkkartlegging, ikledd ny drakt.

Publisert Sist oppdatert

Forslaget om å innføre plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart, innebærer en endring i barnehageloven. Lovendringen skal nå ut på høring med høringsfrist 26. februar i 2021.

Da regjeringen i 2016 ville pålegge barnehagelærerne å kartlegge alle barns språk før skolestart, skapte det en storm av reaksjoner. Det mobiliserte til barnehageopprøret der ansatte og fagpersoner på barnehagefeltet til slutt overbeviste regjeringen om å trekke forslaget.

Forslaget som nå skal på høring, innebærer plikt til vurdering, ikke til språkkartlegging.

– Dette ligner språkkartlegging i ny forkledning, sier Palma Kleppe, en av initiativtakerne til barnehageopprøret og nå utreder i tankesmien Manifest tankesmie.

Lovforslag på høring

«Regjeringen vil lovfeste barnehagenes plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart. Departementet legger til grunn at mange barnehager allerede gjør denne vurderingen i dag som en del av vurderingen av barnas allsidige utvikling, og at de barnehagene som ikke vurderer norskkunnskaper spesifikt i dag, på en enkel måte kan legge dette inn i den pedagogiske virksomheten. Forslaget innebærer videre en rapporteringsplikt for barnehagen. Departementet presiserer at barnehagen ikke skal rapportere om innholdet i vurderingene som er gjort eller resultatet av dem, bare at norskkunnskapene til alle barna i barnehagen er vurdert. Det legges opp til en enkel rapportering ved å utvide BASIL–rapporteringen. Rapporteringsplikten forventes ikke å gi vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. I tillegg skal kommunene gis en plikt til å vurdere norskkunnskapene til alle barn som ikke går i barnehagen før skolestart.»

Heller ikke Hege Valås, nestleder i Utdanningsforbundet, er fornøyd med forslaget.

– Måten forslaget er utformet på, gjør at det å beherske andre språk enn norsk blir sett på som en språkvanske. Men det å være funksjonelt tospråklig er en berikelse for samfunnet, sier Valås.

Også Valås tolker forslaget som en omkamp om det som ble stemt ned i 2016.

Handler om tidlig innsats

Høyre–politiker Mathilde Tybring–Gjedde sier til Utdanningsnytt at plikten til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart er en del av regjeringens satsing på tidlig innsats.

Mathilde Tybring-Gjedde
Mathilde Tybring-Gjedde

– Vi vil sikre at alle barn gjennomgår en språkvurdering før skolestart, også de barna som ikke går i barnehagen, sier stortingsrepresentanten.

– Mange barnehagelærere mener det er bortkastet tid å vurdere alle barns norskferdigheter?

– De fleste barnehagelærere er gode på å drive med språktrening og språkutvikling og mange har allerede rutiner for å vurdere alle barnas norskkunnskaper. Samtidig rapporterer mange skoler om at de mottar seksåringer med svake norskferdigheter, som har behov for ekstra oppfølging. Målet med vurderingsplikten er å fange opp hvilke barn som kan trenge ekstra oppfølging, sier hun.

– Barnehagelærere sier at de heller vil ha økt bemanning. Forstår du det?

– Jeg er selvsagt helt enig i at bemanning er viktig. Derfor innførte vi en bemanningsnorm som har ført til at over 100 kommuner nå har styrket bemanningen de siste to årene. I tillegg ønsker vi også flere pedagoger i barnehagen.

Les også: Språk er nøkkelen

Nytt verktøy for språkkarlegging

I høringsnotatet står det at «Departementet vil ta ansvar for at det blir utviklet et gratis kvalitetssikret verktøy for språkkartlegging, med veiledningsmateriell».

– Dette verktøyet vil først være tilgjengelig på nyåret, opplyser seniorrådgiver Doris Amland i Utdanningsdirektoratet til Utdanningsnytt.

Mathilde Tybring–Gjedde sier at det vil være frivillig å ta kartleggingsverktøyet i bruk.

– Mange barnehagelærere har etterspurt bedre verktøy for språkkartlegging, gjerne flere enn de som finnes i dag, sier hun.

Statistikk fra 2019 viser at 92,2 prosent av alle norske barn mellom ett og fem år går i barnehage. Og i høringsutkastet står det at åtte av ti barnehager allerede har rutiner for å vurdere barnas norskkunnskaper.

Tybring-Gjedde sier at Høyre er opptatt av at skolen skal tilpasse seg elevene.

– Derfor har vi innført en samarbeidsplikt mellom barnehage og skole, og i de nye læreplanene er det fremhevet at læringsformene de første skoleårene skal tilpasses hvordan de yngste elevene lærer og utvikler seg. Men det er samtidig store kvalitetsforskjeller mellom norske barnehager i dag, og flere barnehager har ikke tilstrekkelig god pedagogisk praksis knyttet til språkarbeid og språkutvikling. Det handler ikke bare om bemanning. I tillegg faller barn som ikke går i barnehage utenfor.

Les også: En test erstatter ikke et godt språkmiljø

Ingen kartleggingsplikt

– Mange barnehagelærere synes det er vanskelig å se for seg at de skal vurdere språkferdigheter og rapportere resultatene til kommunen uten å kartlegge. Hva mener du om det?

– Vi foreslår ikke kartleggingsplikt, men vurderingsplikt. På lik linje som det i rammeplanen stilles krav om at personalet skal observere og følge med på barnehagebarnas språkutvikling, stilles det nå krav om å vurdere barnas språkferdigheter. Mange barnehager har rutiner for å vurdere barnas språkferdigheter uten at de tar i bruk kartleggingsverktøy, men disse kan benyttes der barnehagepersonalet mener det er hensiktsmessig. Jeg ser ikke hvordan dette lovforslaget endrer på det. At departementet i tillegg vil videreutvikle et nytt kartleggingsverktøy, mener jeg er positivt.

I høringsnotatet står det at departementet legger til grunn at mange barnehager allerede vurderer barnas allsidige utvikling, og at de barnehagene som ikke vurderer norskkunnskaper spesifikt i dag, på en enkel måte skal kunne legge det inn i den pedagogiske virksomheten.

Frykter innsnevring

Hege Valås mener forslaget fra regjeringen kan bidra til å innsnevre språkarbeid.

Hege Valås, nestleder i Utdanningsforbundet.
Hege Valås, nestleder i Utdanningsforbundet.

– Vi skal vurdere spørsmål som: Hva slags samspill har barnet med andre barn og voksne? Blir barnet inkludert i leken og i det sosiale fellesskapet? Viser barnet interesse for å være med i lek eller andre aktiviteter? Dette er del av den løpende vurderingen som gjøres av alle barn, sier hun.

Valås synes det er fint at det i høringsnotatet vises forståelse for at det er en nær sammenheng mellom samspill med barnet i helt hverdagslige situasjoner, og vurderingen av barnets språk.

– Hva mener du om at regjeringen foreslår å endre fra kartlegging til vurdering?

– Vurdering er noe barnehagelærere gjør hele tiden. Vi holder øye med om barnet endrer måten det nærmer seg andre barn på, barnets bidrag i leken, hvordan barnet tar i bruk nye ord og begreper. Dette arbeidet begynner med en gang barnet kommer til barnehagen. Og det slutter aldri.

Vil ikke ha standardisering

Valås frykter å ende opp med standardiserte skjemaer som smalner inn vurderingen og gjør den dårligere.

– Det er når man er oppmerksom på akkurat det som vekker barnets interesse eller på den aktiviteten barnet behersker i lek med andre, at man kan finne de gode tiltakene for å hjelpe barnet videre. Det fanger kartleggingsverktøyene dårlig opp, sier hun og legger til:

– Det finnes dessuten allerede en rekke verktøy i dag. Og det står leverandører i kø for å levere flere. Men det er ikke et nytt kartleggingsverktøy de ansatte har etterspurt. Det er økt bemanning.

Hva er «godt nok norsk»?

Valås mener at det heller ikke er klart hva som er «godt nok norsk».

– Betyr «godt nok» å kunne leke godt med andre barn? Forklare de voksne hva man vil ha å spise? Medvirkning i barnehagen? Gi uttrykk for hva en liker og ikke liker å drive med?

Utdanningsforbundets nestleder påpeker at i en god barnehage med et godt lekemiljø og nærværende, fantasifulle ansatte, kan det være lett for barnet å snakke godt nok norsk. Men i andre kontekster, kan barnet ha et helt annet funksjonelt språk.

– Barnehagelærere vet at barnets språk er avhengig av kontekst og relasjon. Jeg håper vi ikke skal sitte og teste om barnet har lært seg 50 ord og begreper og så skrive resultatet inn i et skjema. Da er vi tilbake til den språknormen regjeringen ville innføre i 2016 og som vi fikk satt en stopper for.

Integrering og tospråklighet

Valås synes dessuten det mangler noe vesentlig i forståelsen av integrering i høringsutkastet.

– Integrering må handle om så mye mer enn å lære norsk. Det å utvikle tospråklighet er ingen språkvanske. Det er helt normalt at flerspråklige barn følger en langsommere progresjon enn enspråklige barn. Til gjengjeld kan barn som ikke har norsk som morsmål, oppnå en funksjonell tospråklighet. Det er en ressurs både for barnet og samfunnet. Det må vi heie på, sier hun og legger til:

– Jeg syns det er veldig trist at departementet ser på retten til tospråklig opplæring i skolen som et onde som vi må ha minst mulig av. Det er noe vi blir nødt til å diskutere når vi skal skrive høringsuttalelsen vår.

Lek og danningsmål

Med flere år bak seg som aksjonist i barnehageopprøret er Palma Kleppe oppgitt over regjeringen.

Palma Kleppe.
Palma Kleppe.

– Barnehageopprøret oppsto i 2016 på bakgrunn av forslagene i Stortingsmelding 19, der regjeringen foreslo en språknorm for alle 5–åringer med påfølgende vurdering og kartlegging. Dette ville bety en markant endring i den norske barnehagetradisjonen, der leken har stor plass og der danningsmål er viktigere enn læringsmål.

Heller ikke Kleppe skjønner hvordan man skal innføre plikt til å vurdere alle barn og be barnehagene rapportere inn til kommunene hvorvidt språkvurderingen er utført, uten at det kreves dokumentasjon på at vurderingen er gjennomført.

Og i likhet med Valås lurer hun på hva «godt nok norsk» er.

– Jeg lurer også på om de tar hensyn til at normalutviklingen til et barn kan ha et stort aldersspenn. Forslaget fremstår først og fremst som et politisk prestisjeprosjekt, fremfor et faglig fundert tiltak som faktisk vil ha positive konsekvenser for barn.

– Hva mener du regjeringen burde gjort?

– Hvis regjeringen virkelig er opptatt av barnas språkutvikling og sosiale kompetanse bør de ta inn over seg hva fagfeltet hele tiden har gjentatt: barnehagene har for lav bemanning. Forskning viser at det er gjennom egeninitiert lek og i sosialt samspill barn lærer språk. Derfor trenger barna flere og mer kompetente ansatte som kan tilrettelegge for det. Det vil koste penger på kort sikt, men vil gi store besparelser på lang sikt, sier hun.

Skolen er ikke tilrettelagt

Kunnskapsminister Guri Melby uttalte om bakgrunnen for forslaget at mange barn ikke kan «godt nok norsk» når de starter på skolen, og at det gjør at de får en vanskelig skolegang. Men en undersøkelse Respons analyse gjorde for Utdanningsforbundet i 2018, viser at 80 prosent av lærerne i første klasse mener at skolen er for teoretisk og lite tilpasset de yngste barnas læringsstrategier.

– Dette viser at det ikke er barnas språkkompetanse som er problemet når de starter på skolen, men tvert imot at skolen ikke er i stand til å ta imot disse barna på en god måte, sier Kleppe.

Hun mener Melbys oppgave som kunnskapsminister er å sørge for at skolen har ressurser og forutsetninger til å ta imot det mangfoldet av barn som de faktisk får, fremfor å ekskludere enkeltbarn og barnegrupper gjennom å klassifisere og kategorisere barna gjennom språknormer allerede i barnehagen.

Har skapt reaksjoner

– Det er ikke barna det er noe galt med, slik uttalelsen fra Melby om at barn "ikke kan norsk godt nok" gjenspeiler. Det er rammene barna presses inn i som er problemet. Skolens problem trekkes nå ned til barnehagen og i realiteten er det barna som får ansvaret for å løse det. Det er i alle fall ikke barna tjent med, sier Kleppe.

Hun mener språkarbeidet i barnehagen er godt ivaretatt i dagens rammeplan. Der står det at alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen og få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling.

I høringsutkastet står det at den dominerende praksisen for språkkartlegging i barnehagen, er å kartlegge barnas språk når foreldre eller personalet mener det er behov for det. Det står også at personalet skal følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, eller som er lite språklig aktive.