Mange barn trenger hjelp til å lære å leke. Forskning viser at flere av de barna som strever med å komme inn i leken også har manglende språkkunnskaper, skriver Marit Heesbråten. Ill.foto: Joana Franca, Free Images
Mange barn trenger hjelp til å lære å leke. Forskning viser at flere av de barna som strever med å komme inn i leken også har manglende språkkunnskaper, skriver Marit Heesbråten. Ill.foto: Joana Franca, Free Images

«I en barnehage med barn fra 40 nasjoner er det nødvendig å jobbe målrettet med språk»

Vi ser ingen forskjell på lek og læring. Læringen oppfattes som lek, og leken er nødvendig for læringen.

Stortingsmelding 19 har blitt mye diskutert. Mange har vært bekymret for at lekens egenverdi blir borte, og at det skal brukes mer tid til å jobbe med aktiviteter rundt fag som er «målbare», som språkutvikling.

Dette innspillet er også publisert i Første steg nr.4/2016

Som styrer i en barnehage med 70 barn fra 40 forskjellige nasjoner, hvor mange får sitt første møte med det norske språket hos oss, er det helt nødvendig å jobbe målrettet med språk.

 

Språk viktig i leken

For å få til et godt språkarbeid, trenger vi faglig sterke barnehagelærere. Hos oss har vi et felles grunnsyn om at språkarbeid omfatter både lek og læring akkurat som alle andre fagområder. Vår visjon er trygghet, glede og gøy i lek og undrende læring.

Mye av tiden i barnehagen er lek. I leken lærer barna ferdigheter som de trenger videre i livet. Men mange barn trenger hjelp til å lære å leke. Forskning viser at flere av de barna som strever med å komme inn i leken også har manglende språkkunnskaper. Uten lek blir de også sosialt hemmet i barnehagen. Dette hindrer dem i å utvikle språkkunnskaper på en naturlig måte. Sosialkompetansen henger sammen med språkkompetansen, uavhengig av om det gjelder verbalt språk eller kroppsspråk.

 

Språkrom og lesekrok

Barn som begynner i barnehagen uten å kunne norsk har sine utfordringer som vi må jobbe systematisk med, både gjennom lek og læring. De trenger gode voksne rollemodeller, visuell støtte i alle aktiviteter, som f.eks. dagstavler og «bildebelte». Vi har innredet et eget språkrom med utstyr som det er inspirerende og morsomt å jobbe og leke med. Spill, snakkepakken, spennende bøker, hånddukker er eksempler på dette. Vi har faste språkgrupper bestående av tre til fem barn. Samtidig blir språket brukt aktivt i alle situasjoner i løpet av dagen.

Våre pedagoger jobber systematisk med språket i hverdagen. Vi innreder avdelingene for språklig utfoldelse og utvikling. Vi har bøker tilgjengelig for barna, og alle avdelinger har lesekroker. At høytlesing for barn er viktig er ingen nyhet. Derfor deltar vi på «Språkløyper», utarbeidet av lesesenteret i Stavanger. Dette er et leseprosjekt med fokus på alle barnehagebarn, i alle aldre, barn med norsk morsmål, minoritetsspråklige og barn med språkvansker.

Utfra dette ser vi fort hvilke barn som trenger ekstra støtte i språkopplæringen, ikke minst for å bli trygge i leken. Vi mener ikke at alle barn skal språktestes. Vi har dyktige pedagoger som oppdager de barna som har behov for det, og det er bare disse barna som blir testet hos oss.

Vi ser tydelig nytten av klare rammer rundt språkarbeidet i barne-hagen. «Oslostandarden for systematisk oppfølging av barns språkutvikling» gir oss veiledning for hvordan vi bør jobbe med barnas språk.

Vi bruker mye tid til systematisk språkarbeid. Samtidig er leken alltid viktig hos oss. Vi ser ingen forskjell på lek og læring. Læringen oppfattes som lek, og leken er nødvendig for læringen.

 

  • Marit Heesbråten er styrer i Skillebekk barnehage, Oslo