Stavekontroll overså 7 av 10 feil:
– Ellevilt dårlig

– Den er veldig glad i ordet søkelys. Hvis du bruker ordet fokus i en tekst, spør den alltid om du heller kan bruke ordet søkelys, sier Aksel Gulowsen (18).

Han og Jakob Solberg Holm (18) er elever i videregående og går på Oslo katedralskole. 

De forteller at teknologigigantenes stavekontroller er en del av skolehverdagen.

– Jeg regner med at det er riktig, når programmet peker på en feil, sier Holm.

Men det bør kanskje ikke elevene regne med, skal vi tro Språkrådet.

 – Det er en skandale at det er dette vi tilbyr ungene våre når de skal lære å skrive og lese korrekt norsk, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

Finner «feil» i feilfri tekst

Bakgrunnen for kraftsalven er at Språkrådet har testet stavekontrollene i Microsoft Word, Apple Pages og Google Docs. Nesten alle elever i skolen bruker ett av disse programmene i hverdagen. Både bokmål og nynorsk er testet.

Konklusjonen fra testen er nedslående for alle som stoler på at programmene skal luke ut de fleste feilene.

• Google Docs kom best ut i bokmåltesten, men selv da var 4 av 10 feil uoppdaget. Apple Pages overså 7 av 10 feil.
• I nynorsktesten er 6 av 10 feil uoppdaget i alle programmene.
• Når stavekontrollene finner feil, er det flere tilfeller hvor ingen av endringsforslagene de kommer med er riktige.
• Programmene finner også «feil» i tekst som er feilfri, men hvor Språkrådet har lagt inn feller i teksten, det vil si språklige varianter som er mindre vanlige å bruke, men like fullt korrekte.

Kort oppsummert: Programmene er langt unna å avdekke alle feil, og de markerer feil der feil ikke finnes. 

Den nye opplæringsloven som trådte i kraft i fjor har et eget punkt om at skolen «skal bruke skriveprogrammer som støtter både bokmål og nynorsk, og som følger offisiell rettskriving».

Språkrådet konkluderer med at ingen av de tre skriveprogrammene oppfyller kravet om å følge offisiell rettskriving, og påpeker at «de er ikke engang i nærheten».

– Når de lærer bort feil, vil det påvirke barn og unges kompetanse i norsk negativt. Det er viktigere enn noen gang å ha gode lese- og skriveferdigheter med tanke på den store flommen av tekst og informasjon vi møter hver dag, sier Åse Wetås. 

– Ganske ukritisk

De to elevene ved Oslo Katedralskole bruker begge Word i hverdagen. Jakob Solberg Holm sier han har et nokså passivt forhold til retteprogrammet.

– Jeg kan av og til sjekke det opp mot rettskrivingsreglene, men stort sett er jeg nok ganske ukritisk, sier han.

Aksel Gulowsen sier at han ikke stoler blindt på stavekontrollen.

– Kommer det en strek under et ord, sjekker jeg opp om det er feil. Hvis den peker på noe som feil, men jeg vet det er riktig, lar jeg det stå, sier Gulowsen.

– Er dere overrasket over at stavekontrollene gjør det så dårlig i testen?

– Ja, jeg er egentlig det. Når jeg skriver, synes jeg stort sett programmet finner de feilene jeg har. Så kan det jo være at testen til Språkrådet har vært litt «slem», at de har laget tekster med feil som de vet retteprogrammene vil slite med, sier Gulowsen.

– Må sjekke selv

Marit Eikeland og Andreas Bagås Lien, som er lærere ved skolen, sitter også rundt bordet sammen med de to elevene. De forteller at de ikke har et veldig bevisst forhold til elevenes bruk av retteprogrammer.

– Jeg har ikke snakket mye med elevene om det, med unntak av i nynorsk. Vi har lenge visst at retteprogrammene for nynorsk har vært dårlige, og da har jeg sagt at elevene må være kritiske til hva stavekontrollen foreslår, sier Eikeland.

Lien sier han er overrasket over at programmene gjør det såpass dårlig også i bokmål.

– Jeg har alltid tenkt at de stort sett er riktige. Samtidig sier jeg til elevene at de ikke må stole hundre prosent på retteprogrammene, og at de må sjekke selv, sier han.

– Bruker dere selv retteprogrammene på noe vis når dere vurderer skriftlige arbeider fra elevene?

– Nei, vi forholder oss ikke til dem i det hele tatt, sier Lien og får samtykkende nikk fra Eikeland.

– Selv om du får inn en tekst som er full av understrekinger fra stavekontrollen, klarer du å ignorere det?

– Ja, det skrur jeg helt av i hodet, sier Lien.

Elev Aksel Gulowsen skyter inn at det også vil være rart om elever leverer inn oppgaver som er fulle av markeringer fra et retteprogram.

– Så jeg tror ikke det skjer så ofte, sier han.

Har KI skylda?

I Språkrådet antar de at noe av årsaken til de dårlige resultatene kan være at selskapene har gått over til å bruke kunstig intelligens til å trene retteprogrammene.

– Men det vet vi ikke noe om, ettersom selskapene ser på dette som forretningshemmeligheter, sier direktør i Språkrådet, Åse Wetås.

Da Utdanningsnytt kjørte en av testtekstene til Språkrådet gjennom Chat-GPT, viste det seg at den fant 10 av 11 innlagte feil, betydelig bedre enn retteprogrammene i Word, Docs og Pages.

– Det kan kanskje tyde på at det ikke bare er KI-trening som er problemet i stavekontrollene?

– Det er vanskelig å spekulere i hva som er årsaken. Det er uansett et tankekors at kvaliteten er så ellevilt dårlig, og at selskapene heller ikke klarer å forbedre produktene, sier Wetås.

Hun sier de lenge har visst at stavekontrollene for nynorsk har fungert dårlig, men de ble overrasket over at de også gjør det så svakt i bokmål.

– Vi har gjennomført tester som inneholder helt vanlige norske ord og skrivemåter som vi absolutt bør forvente at retteprogrammene skal kjenne til. Dette er programmer nesten alle elever i skolene bruker, så det bør være øverst på dagsorden i hele Skole-Norge, sier Wetås.

Her finner du hele testrapporten.

Stor bokstav og og/å

Her er et eksempel på én av testtekstene på bokmål som Språkrådet brukte, hvor alle feilene de la inn er markert med rød tekst. Utdanningsnytt har lagt teksten inn i de forskjellige skriveprogrammene, og her ser du hva de finner på publiseringstidspunktet.

Dersom du lurer på hvorfor meningsinnholdet i teksten er rare greier, er det fordi teksten er laget kun med tanke på å teste stavekontrollen på best mulig vis, og da har meningsinnholdet ingen betydning.

Google Docs markerer 4 av 11 feil med blå understreking:

Apple Pages markerer 3 av 11 feil med rød understreking:

Microsoft Word markerer 5 av 11 feil med rød understreking:

Og her er et teksteksempel Språkrådet brukte, hvor teksten er feilfri, men hvor de har brukt former av ord som er uvanlige i bruk.

De røde markeringene viser hvordan ett av skriveprogrammene markerer flere av ordene som feil, til tross for at de er korrekte alternativer etter språkreglene.

Vil ikke la tekselskapene styre

Lærer Marit Eikeland peker på at norsk er et språk med mye valgfrihet og mange alternativer for hva som er riktig.

– Jeg tror utviklingen med kunstig intelligens gjør at variasjonen forsvinner, og vi får et mer likt språk, sier hun.

Andreas Bagås Lien er kritisk til at en utvikling med KI-opplærte retteprogrammer blir en form for uformell normeringsmekanisme for det norske språket.

– I prinsippet betyr det at vi overlater til de store teknologiselskapene å normere språket, fremfor Språkrådet eller andre instanser. Hvis KI-treningen baserer seg på alle tekster på internett, også uformell kommunikasjon, blir det en normering av språket på nokså rare premisser, sier han.

Elev Jakob Solberg Holm påpeker at det også kan være problematiske sider ved at instanser som Språkrådet skal ha all definisjonsmakt over hva som er riktig språk.

– Er det viktigste at språket er helt riktig, eller at det er effektivt, spør han, samtidig som han er enig i at språknormering ikke bør være styrt av de store teknologiselskapene.

– Mer språkfeil enn før

De to lærerne rundt bordet sier de ser en endring i språket til elevene de siste årene.

– Elevene er blitt dårligere i rettskriving. De har et mindre bevisst forhold til språket sitt, noe som nok henger sammen med at språk også har fått mindre betydning i samfunnet. Vi har et mer passivt forhold til eget språk, og det er generelt mer språkfeil, også blant journalister for eksempel, sier Eikeland.

Hun forteller en historie om elever på barneskolen som nylig fikk en leselekse som åpenbart var tekst laget av KI.

– Det som sto i teksten var nok riktig, men KI har et flatt språk. Så mener jeg også det har en verdi i seg selv at en tekst kommer fra et sted, at noen har skrevet den, sier Eikeland.

– Jobber med å forbedre

Sondre Ronander, kommunikasjonssjef i Google Norge, skriver i en e-post at de vil at produktene deres skal være til hjelp og nytte for alle.

– Lanseringen av nynorsk i Workspace for Education ble godt mottatt i fjor, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre språkstøtten. Tilbakemeldinger fra brukere er avgjørende for å gjøre produktene våre bedre, og vi ser stadig forbedringer, skriver Ronander.

Utdanningsnytt har også sendt spørsmål til pressekontaktene til Apple og Microsoft, men har ikke fått svar før publisering.

En liten prikk er nok til at lærer Viljar tar frem rettepennen

DEBATT KI og skriving

Skriving med KI endrar formålet med skrivinga