Det norske språket er nøkkelen til en varig tilknytning

 Å kunne bo i hjembygda si eller i den bydelen man ønsker har vært og er et privilegium, men også en villet uttalt politikk av de sentrale politiske partiene i Norge.

Endringen er her.

I det langstrakte landet vårt er det mangel på arbeidskraft og kompetanse innenfor samfunnskritiske yrker. Dette gjelder i byen så vel som på bygda.

Individets rett til å realisere seg og individets valgfrihet har ledet mange bort fra periferien og inn til sentrum. For mange har det vært en lettelse å kunne forsvinne i mengden i en by.

At individets autonomi har vært en rådende verdi, har fått konsekvenser for samfunnet vårt. Bli hva du vil, the sky is the limit!  har vært mantraet.

Endringen er her.

Krig, konflikt, klimaendringer og arbeidsinnvandring påvirker oss alle. Og vil fortsette å påvirke Norge som nasjon i uoverskuelig fremtid. Flyktninger og asylsøkere kommer til Norge av ren nødvendighet. Mennesker som er vel så forskjellige som de som bor her allerede.

Å kunne bli en ressurs i hjembygda si eller i den bydelen man bosetter seg i er både en nødvendighet for samfunnet og et ønske for de som kommer flyttende. Hver dag kommer det mennesker til Norge fra Ukraina. De er med rette velkomne hit.

Endringen er her.

Regjeringen mener at ukrainerne skal reise hjem igjen når krigen er over. Måtte krigen være over i morgen! Forskning viser at når mennesker har bodd i sitt midlertidige hjemland i 18 måneder så har tiknytningen til det nye hjemlandet blitt sterkere enn til landet de flyktet fra. Ut fra dette kan vi anta at flertallet av ukrainerne planlegger en framtid i Norge.

Det meldes om skrikende behov for kompetent arbeidskraft i kommunene våre. Innenfor alle yrker. Menneskene er her. Vi må gi dem en rettferdig sjanse til å knytte et varig bånd til arbeidslivet. Da må vi gi dem en god nok opplæring i norsk.

Et fast arbeidsforhold kan styrke selvfølelsen, gjøre individet i stand til å betale skatt og gi individet et meningsfullt liv i sitt lokalsamfunn.

Regjeringen foreslår å effektivisere opplæringen til fordrevne mennesker fra Ukraina. De må komme raskere ut i arbeid, heter det. Slik opplæringen er i dag, er den for kostbar. Svaret fra sentrale politikere på denne kostnaden er at elevene skal ha større arbeidsretting i introduksjonsprogrammet. Det betyr mindre norskopplæring og følgelig betraktelig svakere ferdigheter i norsk. Hvis mange av flyktningene fra Ukraina ikke reiser tilbake – på kort eller lang sikt – kommer de ikke tilbake i norskopplæring når de først har begynt å jobbe. Manglende opplæring i norsk vil minke sjansen for at de får en varig tilknytning til arbeidslivet, med alle de negative følgene det har.

Endringen er her.

Sentrale politikere må prioritere. Sentrale politikere må investere i mennesket som den viktigste ressursen i samfunnet vårt.

Derfor må arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna og kunnskapsminister Kari Nordtun Nessa ta på alvor at alle elever, uavhengig av alder, bruker ulik tid på å lære norsk. Noen lærer fort, andre bruker lengre tid. Brenna og Nordtun må bevilge penger slik at alle elever kan fullføre og bestå den utdanningen de til enhver er i gang med. Uavhengig av bosted.

Endringen er her.

Brenna og Nordtun må lytte til oss lærere som jobber med dette hver dag om hva som trengs for at alle mennesker kan bidra i sin bygd eller i sin bydel. De må vise i handling at de anerkjenner at det norske språket er nøkkelen til en varig tilknytning til en arbeidsplass og et nabolag.

Endringen er her.

Kartlegger språkopplæringen i Osloskolen

Ukrainske elever går på skole nede i T-banens stasjoner