USA satte ned foten for fremmedspråk i PISA-testen

Og USA får testene slik de vil ha dem, konstaterer Christian Ydesen, professor i utdanningspolitikk ved Aalborg universitet

Publisert Sist oppdatert

Ydesen har studert på de bakenforliggende årsakene til at PISA-testene spesielt, og OECDs arbeid med utdanning generelt, er blitt som de er blitt.

Referater og beslutningsprosesser for vedtak i OECD er ikke offentlige, forteller Ydesen.

– Men landa som er med på PISA-testene har også representanter i utvalget som bestemmer over testene. Og jeg har snakka med flere av disse representantene, blant dem både danske og svenske, forteller han.

De har fortalt at under planlegginga av den første PISA-testen, som kom i 2000, ville de nordiske landa, Nederland og Belgia ha en PISA-test for fremmedspråk. Men USA likte ikke dette forslaget. Ifølge Ydesens kilder var amerikanerne opptatt av at engelsk er et globalt verdensspråk. Å teste fremmedspråk kunne bli pinlig for USA, og med det kunne landets plass på toppen av PISA-hierarkiet blitt satt på spill.

Enden på visa var at direktøren for utdanning i OECD, Andreas Schleicher, meinte det ville bli for dyrt å ha med fremmedspråk.

– Dette viser hvor viktig det er for USA å ha definisjonsmakta over utdanningsvurdering, konkluderer Ydesen.

For å forstå hvorfor USA har fått et slikt gjennomslag for hva som skal testes i PISA, minner Christian Ydesen om bakgrunnen for det som i dag er OECD, og som står bak PISA.

Kald krig

– Det var å ha en organisasjon for å fordele pengene som USA donerte for å bygge opp Europa etter andre verdenskrig, sier han.

I 1961 var dette arbeidet over, og organisasjonen fikk nye oppgaver, nytt navn og flere medlemmer. Blant de nye oppgavene var utdanningsspørsmål.

– Vi må huske på at dette var under den kalde krigen. Utdanning var ett av våpnene for at Vesten skulle vinne den. Denne geo-politiske tenkinga er ligger fortsatt i grunnen for tenkinga rundt arbeidet i PISA, sier Ydesen.

Han bruker dette som en forklaring på hvorfor PISA-testene, da de kom, ble som de ble. Det politiske raget over det didaktiske. Jakta på det han kaller «naturlovene for god utdanning» var i gang.

Cherry-picking

– Gullstandarden for å måle utdanningskvalitet ble å telle og å sammenlikne forskjellige land gjennom randomiserte undersøkelser, sier Ydesen.

-Kan det være fordeler med å søke etter utdanningskvaliteter utafor den nasjonale utdanningstradisjonen?

– Det vi ser, er at PISA-testene i stor grad brukes til «cherry-picking». Man plukker det man liker fra land som gjør det godt, uten å ta hensyn til helheten, sier han.

Et eksempel på det kan være norske politikere som etter den første PISA-testen var svært opptatt av hva Finland, som kom best ut, gjorde i skolen. Samtidig utvikla den norske førsteklassen seg mot stadig mer formell læring. Det ble ikke tatt hensyn til at Finland hadde skolestart ved sju år, og at frileik for yngre barn ble sett på som svært viktig.

– Samtidig ser vi at det slett ikke er alltid at de som gjør det best blir eksempler for andre, sier Ydesen.

– Sverige har i lengre tid nå fått flere og flere kommersielle skoler, etter britisk mønster. Men Storbritannia gjør det ikke særlig godt i PISA. Og USA endrer ikke mye på sitt skolesystem, trass i at deres PISA-resultater ikke er særlig gode, sier han.

Han trekker også fram at sammenlikningene PISA gjør svekkes når de ulike landa gjør ulike utvalg av elever som testes, og minner om at Sverige ved siste test utelot grupper av elever som var forventa å gjøre det dårlig.

Sjøl meiner Christian Ydesen at det er en stor svakhet med PISA-undersøkelsene at de ikke tar hensyn til konteksten undervisninga drives i og det arbeidsmarkedet barna skal ut i.

– Å ikke ta hensyn til hvor man er i verden er dårlig didaktisk praksis. Derfor må det bli feil når skoleelevene på ei øy i Nord-Norge sammenliknes direkte med elever i en storby på kontinentet, sier han.

Kreativ tenking

Han meiner også at testene står i stor fare for å måle hvor drevne elevene er til å la seg teste, mer enn hva de egentlig kan.

– Ta en test der utgangspunktet er delene til et IKEA-møbel. En kreativ sjel som ikke helt ser hvordan møbelet skal settes sammen kan få inntrykk av at det mangler deler. Da kan erfaring med å bruke sag få eleven til til å foreslå å dele noen deler i to, slik at de går opp. Men det blir jo helt feil, siden testen er laga slik at den ikke tillater slik kreativ tenking, avslutter Christian Ydesen.

Se også Pisaresultat på stedet hvil