Systematisk observasjon av barnehagebarns språk er igjen gjenstand for debatt.
Systematisk observasjon av barnehagebarns språk er igjen gjenstand for debatt.

«Observasjon og kartlegging går ikke på akkord med norske barnehageverdier»

Enkelte miljøer stiller seg kategorisk negative til systematisk observasjon i barnehagen. Dette til tross for at både norske og internasjonale forskere har pekt på at systematisk observasjon og kartlegging av barns språk er helt nødvendig for å fange opp barn som har behov for intensivert språkstøtte.

Innspillet er en forkortet, forenklet og noe omskrevet versjon av et debattinnlegg som har stått på Dagsavisen Nye Meninger.

Det var også publisert i Utdanning nr. 12/2016

 

Ideologisk forankret

Hvorfor er det da fremdeles så stor motstand mot kartlegging? Slik jeg ser det, synes problematiseringen av språkkartlegging i barnehagen å være ideologisk forankret. Det er en frykt for at barnehagen skal bli «skolsk», og at barn allerede i barnehagen skal prestere og produsere. Språk-kartlegging i barnehagen blir et symbol på det som i debatten omtales som fremmed tankegods. Et retorisk grep som benyttes i debatten er å omtale kartleggingsverktøy som tester. Med dette trekkes en direkte parallell til vurderingsformer som brukes i skolen.

Pedagoger har imidlertid alltid benyttet observasjon i sitt arbeid med barn. Dette handler om å innhente informasjon som kan fremme det pedagogiske arbeidet, ikke om barnets prestasjon. Derfor er sammenlikningen mellom språkkartleggingen i barnehagen og testing og vurdering som skjer på skolen et sidespor, som skaper unødig usikkerhet både hos pedagoger og foreldre.

En annen konsekvens av å farliggjøre kartlegging er at systematisk observasjon av barns språk forsvinner. Dette vil ha kritiske følger for de barna som da ikke blir oppdaget, og ikke får den hjelpen de trenger.

 

Barnehagene: Gode erfaringer

Mye av skepsisen til kartlegging og systematisk observasjon handler om redselen for at det skal ta for mye av barnehagepersonalets tid. Men denne bekymringen stemmer ikke overens med erfaringene til barnehageansatte som benytter gode kartleggingsverktøy.

I sin masteroppgave fra 2009 spør Nella Bugge barnehagelærere selv om kartlegging og tidsbruk. De sier at kartlegging ikke tar så lang tid når de er blitt kjent med verktøyet og fått «jobba seg inn i det». Barnehagelærerne sier også at tiden de bruker på kartlegging er viktig.

Undersøkelser av barnehagenes erfaringer med bruk av kartleggingsverktøy tyder på at personalet er blitt mer oppmerksomme på hvordan de arbeider med språk i barnehagen, og på barn med spesielle behov. At de ansatte får kurs i forbindelse med innføring av kartleggingsverktøy, fører også til en generell kompetanseheving i personalet.

 

Den gode barnehagen

Er det noe vi i Norge kan være virkelig stolte av, så er det nettopp barnehagen vår. OECD omtaler den som forbilledlig, med sin helhetlige tilnærming til barn og barndom. Barnets sosiale, motoriske, språklige, kognitive og emosjonelle utvikling vektlegges. Der mange europeiske barnehagebarn får det vi vil kalle undervisning, preges den norske barnehagehverdagen av lek og autonomi.

Det er bred enighet om at den norske barnehagetradisjonen skal ivaretas. For at den skal få bestå, er det også viktig å diskutere forhold som kan true dens egenart. Observasjon og kartlegging går ikke på akkord med norske barnehageverdier. Det er selvsagt mulig at nye strømninger fra et stadig mer prestasjonsorientert samfunn kan gli ned i barnehagen, men observasjon og kartlegging har imidlertid lite til felles med disse strømningene.

 

Synet på læring

Filosofien bak systematisk observasjon av språk er at det gir de som jobber i barnehagene grunnlag for å styrke barns språk. Ansatte som er godt kjent med kartleggingsverktøyene skal legge til rette for at observasjon og stimulering av språk blir en del av de vanlige aktivitetene i barnehagen. Observasjon og tiltak skal foregå i hverdagsaktiviteter i barnehagen. Dette springer ut fra et læringssyn som sier at utvikling skjer når barnet er i samspill med andre, og at barns mestring alltid må ses i en større sammenheng.

Barn som har problemer med å forstå og/eller uttrykke seg i barnehagen, trenger hjelp. Det er viktig at dette oppdages tidlig. Forskning viser at treåringer som strever språklig, leker mye alene og faller utenfor sosialt. Her-og-nå-situasjonen til barnet er det aller viktigste kjernepunktet for kartlegging, observasjon og tiltak. En positiv effekt av kartlegging er at man kan forebygge vansker, slik at det ikke blir nødvendig med spesiell oppfølging av disse barna i skolealder.

Debatten om kartlegging vekker engasjement og sterke følelser, men for at debatten skal være ryddig, er det viktig å skille mellom forhold knyttet til fag, ideologi og rammefaktorer.

 

  • Elisabeth Brekke Stangeland, PhD-student ved Lesesenteret i Stavanger