For tredje året på rad får elever og foresatte ved Sagene skole i Oslo sende inn ønsker om hva slags svømmeundervisning de vil ha.

– Det kan gå en kule varmt i diskusjoner som dette, men så må vi stole på at alle ønsker å finne den beste løsningen for elevene våre, sier kroppsøvingslærer Tommy Jee Westermann.

Skolen har ikke tatt en endelig avgjørelse om hvordan gruppene kommer til å se ut til våren. Elevene har svømming på 2., 4., 7. og 10. trinn. Muligheten for kjønnsdelt undervisning har bare vært et tilbud for de eldste elevene, som del av et prøveprosjekt. 

Ingen oversikt

Debatten rundt kjønnsdelt svømmeundervisning er ikke ny. I 2023 var det flere medieoppslag om skoler i Drammen som praktiserte dette. I etterkant uttalte tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) at skoler ikke burde kjønnsdele svømmeundervisning, verken på grunn av religiøse og kulturelle hensyn eller kroppspress.

«Opplæringsloven sier at skolene til vanlig ikke kan dele inn elevene i grupper etter kjønn, jf. opplæringsloven paragraf 8-2. Denne hovedregelen skal tolkes strengt. Bare dersom tungtveiende elevhensyn tilsier det, kan det være aktuelt å dele elevene etter kjønn.»

Det finnes ingen oversikt over hvor mange skoler som praktiserer kjønnsdelt svømmeundervisning, men Utdanningsnytt har vært i kontakt med flere som har vurdert det eller praktiserer det i Oslo-området.

Religion og kroppspress

Isabel Marta Jimeriez Gabrielsen og Rikke Skoland Sekse går i syvende klasse på Sagene skole. Sverre Aalo Dietrichson går i tiende klasse.

– At vi lærer å svømme, burde være viktigere enn hva slags gruppe vi er i. Det kan være vanskelig å lære hvis man føler seg ukomfortabel, sier Isabel.

Sverre hører mange på trinnet snakke om at de helst vil ha kjønnsdelt undervisning.

– Her på Sagene har folk veldig ulik bakgrunn. Noen hører til en religion der de helst vil ha svømming delt mellom gutter og jenter, sier Sverre og legger til:

– Svømming kan også føles litt kleinere på ungdomsskolen. Det er mange endringer i kroppen, og mer kroppspress.

Han mener det er god nok grunn i seg selv for å ha delt undervisning som et alternativ.

– Man bør føle seg trygg og ikke grue seg til noe man skal gjøre på skolen.

– Er det noen ting som kan være dumt med å ha kjønnsdelt svømming?

– Hvis det er mulig å velge, tror jeg de fleste vil være med bare jenter eller bare gutter. Man kan bli påvirket av vennene sine, sier Rikke.

Isabel skyter inn og foreslår at man kan ønske anonymt. Sverre kommer med et annet poeng:

– Det finnes også elever som føler seg som et annet kjønn enn det de er født som. Da kan det være litt vanskelig å velge gruppe, sier han.

Lærerens vurdering

– I et multikulturelt samfunn er det flere ting å ta hensyn til, blant annet ulik religiøs bakgrunn. Det blir særlig synlig i svømmeundervisningen, sier kroppsøvingslærer Westermann.

Han forteller at noen elever løser det ved å bruke mer heldekkende svømmetøy, men at andre vil unngå å være i samme basseng som noen av motsatt kjønn. Han har også opplevd at foreldre etterspør en kvinnelig svømmelærer for døtrene sine. I tillegg kommer andre utfordringer, som kroppspress og usikkerhet.

Men Westermann mener man skal være bevisst på hvilke grunner som gjør kjønnsdeling legitimt og ikke.

– Det er forskjell på å ta hensyn til ulik religiøs overbevisning og å ta hensyn til at mange er usikre. På skolen skal man lære å være rundt mennesker som er ulike en selv. I svømmehallen er det en annen form for sårbarhet, men også den må man lære å respektere. Det er jo en del av de verdiene som landet vårt er bygd på.

Et annet poeng fra kroppsøvingslæreren er å fortelle ungdommene at de ikke kan forvente å få være kjønnsdelt i offentlige basseng eller i sjøen. Han understreker også at det er viktig at tilbudet om blandet gruppe ikke tas bort, særlig med tanke på elever som ikke kjenner seg igjen i de klassiske kjønnskategoriene.

– At elever har ulike kjønnsidentiteter, er utvilsomt en nødvendig del av denne samtalen, sier han.

– Storm i vannglass

Anne Torhild Klomstén er førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og har forsket på kjønnsdelt undervisning i norsk skole. Tall fra 2010 indikerer at 21,7 prosent av skolene praktiserte kjønnsdeling i deler av undervisningen, særlig i svømming og ballidrett. Men ifølge studien begrunnet ingen av skolene det i kultur- eller religionsargumenter.

– For dem som praktiserte det, var målet å ivareta et sårbart kroppsbilde og legge til rette for at særlig jenter kunne oppleve mestring og utvikling. Det ble fremhevet at de i større grad våget å være aktive når de fikk svømme i egne grupper, sier hun.

Hun presiserer at kjønnsdeling i denne studien kun forekommer i et begrenset antall timer.

– At man reagerer sterkt på denne gruppeinndelingen, kan betraktes som å lage storm i et vannglass. Poenget er ikke å vende tilbake til gamle praksiser, men at lærere, i dialog med elever, foresatte og kollegaer, gjør faglige vurderinger av når deling er fornuftig.

Klomstén mener det primære målet er at elevene lærer å svømme, og at gruppeinndeling er av sekundær betydning.

– Skolen har som overordnet mål å fremme samarbeid og toleranse for ulikhet. Likevel, når elever unngår svømming på grunn av ubehag, kan kjønnsdeling være hensiktsmessig.

Fritaksretten

I en proposisjon til Stortinget skriver Kunnskapsdepartementet at elever ikke kan kreve kjønnsdelt svømmeundervisning på bakgrunn av religion, og derfor heller ikke fritak fordi undervisning ikke er kjønnsdelt. Westermann har ikke opplevd at foreldre søker fritak fra svømmeundervisning med religiøs begrunnelse. Dette stemmer godt overens med NOVA-forsker Ingrid Smettes inntrykk etter å ha undersøkt i hvilken grad foreldre bruker fritaksretten. Hun fant at det er relativt sjelden, også i svømming.

Forskningen er gjort i forbindelse med regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, der myndighetene uttrykker bekymring for om religiøst konservative minoritetsforeldre begrenser barnas deltakelse i samfunnet.

– Det virker som utfordringene knyttet til svømming i større grad er knyttet til usikkerhet og kroppspress, og ikke religion. Så jeg blir nysgjerrig på om det har skjedd en reell endring blant foreldregrupper som før kan ha vært skeptiske til kjønnsblandet svømming.

Smette trekker frem flere faktorer som kan være medvirkende:

– Kanskje både at heldekkende svømmetøy er blitt mer tilgjengelig og vanlig, og at foreldrene til dem det gjelder har blitt mer opptatt av at svømming er viktig. Det kan også hende at skolene har blitt flinkere på å tilrettelegge.

Blant tiltak på skolene nevner hun mulighet for å dusje alene eller kjønnsdelt undervisning.

Samtidig stiller Ingrid Smette spørsmål ved om det også kan være andre grunner til utviklingen, som at foreldre som ville søkt fritak heller sender barna i private skoler, ikke ønsker å være til bry eller ikke vet at det er mulig å søke fritak.

Flere elever er med

Kroppsøvingslærer Westermann på Sagene skole mener det er avgjørende at skoler lytter til elever og foreldrene deres. Han peker på at Norge er et av landene i verden med lengst kystlinje, og at drukninger dessverre er en realitet.

– Jeg pleier å spørre foreldre: Tror du at jeg kan lære barnet ditt å svømme? Gjennom slike samtaler har jeg fått tillit av foreldre som i utgangspunktet har vært skeptiske. 

Han er ikke i tvil om at muligheten for deling har hatt et positivt utfall på Sagene skole.

– Det er definitivt flere elever som synes det er lettere å være med. Jeg har fått melding fra elever som ikke vil møte opp til svømming, men som ombestemmer seg når de får tilbud om å være på en delt gruppe.