I Asker kommune i Akershus jobber 29 ungdommer som lekeressurser etter skoletid, fordelt på 13 barnehager. I barnehagen Hval gård jobber fem ungdommer fast.

– Dette er en jobb som passer meg så bra. Den er lett å kombinere med skolen, og jeg føler at jeg bidrar til samfunnet og kan sørge for at andre har det fint, sier Madelen.

Hun går første året på videregående, der hun har valgt utdanningsprogrammet studiespesialiserende.

I tillegg til Madelen møter Utdanning også Sofie Sisselberg-Dambo (16).

Hektiske dager

De to ungdommene er altså betalt lekeressurs etter skoletid to dager i uka. Sofie er imidlertid i barnehagen enda litt mer. Fordi hun går programfag helse og oppvekst, har hun praksisperiode der.

Madelen syns et yrkesrettet valg er lurt, selv om hun valgte annerledes. Hun lurer på en ting: – Er det forskjell på når du er lekeressurs og når du er i praksis?

– Klokka tre pleier vi å gå ut, det blir et naturlig skille. Da får jeg nye arbeidsoppgaver uansett, svarer Sofie.

Madelen, full av energi, skal på to timers trening etter jobben: – Det gjør meg ikke noe å være her og leke. Da får jeg jo vært mye ute også. Mamma er også glad for at jeg er her: Jeg får frisk luft, blir mer herdet av å bli utsatt for ulike former for smitte fra barna og får jobberfaring, sier Madelen.

Hun jobber på naturavdelingen, den avdelingen som er mest utendørs.

– Vi intervjuet de unge søkerne og valgte å ansette fem av dem. De ble plassert på ulike avdelinger, litt etter hvilket inntrykk vi hadde av dem og med tanke på hvor de ville trives og ha det gøy, forteller avdelingsleder Necia Marit Davies.

Da Asker lyste ut lekeressurs-stillingene, søkte 100 ungdommer. Da de hadde samling med søkerne, kom 80 ivrige ungdommer til Hval gård.

– Det var så topp at så mange hadde lyst til å jobbe i barnehage. Å kunne tilby de unge jobb er så nyttig både for dem, barnehagen og samfunnet, sier Necia.

Det viktigste å gjøre før lekeressursene begynte, var å forberede omgivelsene på at de kom.

– Foreldrene og de andre ansatte ble forklart hvordan disse ressursene skulle brukes. Disse kommer i tillegg til de andre ansatte. Ungdommene skal ikke ha ansvaret for barn alene. Jeg minnet alle på hvordan det var å være ny i en jobb, og på å ta imot ungdommene slik de selv hadde ønsket å bli tatt imot på en ny arbeidsplass, sier Necia.

For de fleste ungdommene er dette deres aller første jobb.

– Var det noe dere ikke var forberedt på?

– Mange av dem hadde ikke bank-id. Det må man ha for å logge seg inn i enkelte systemer og legitimere seg, svarer Necia Marit Davies.

Ungdommene fikk starte skoleåret sitt før de begynte å jobbe.

– Det var viktig at de hadde oversikt over timeplanen sin, sånn at vi sammen kunne finne tiden de skulle være her. Vi snakket også med dem om viktigheten av å komme i tide og gi beskjed ved endringer. Så langt har det fungert veldig bra. Mitt inntrykk er at de oppleves som en positiv ressurs for alle.

Necia Marit Davies håper ordningen videreføres og at det vil bidra til å rekruttere flere til barnehagen.

– Her får de jobberfaring og en mulighet til å kjenne at de betyr noe. Nå roper barna navnet deres når de kommer. Det er jo stas. Ungdommene er så høflige og ordentlige, det er så fint å se. De er jo også forbilder for barna her.

Det merker lekeressursene.

– Skjer det noe, kommer de til oss for å «si fra til en voksen». Jeg regner meg jo ikke som voksen. Men for dem er jeg sikkert kjempestor, sier Madelen og ler.

Hun sprinter rundt og spiller ball med barna som går på naturavdelingen. Der er barna fem og fire år: – Jeg har med lekeklær de dagene jeg skal hit.

Snart skal alle lekeressursene i kommunen samles, sånn at de kan komme med innspill og få litt faglig påfyll.

– Dette er et prosjekt vi vil videreføre og muligens utvide med flere ungdommer neste høst. Erfaringene vi har gjort oss, er så positive. Dette oppfattes som særs vellykket fra alle involverte, sier Bodil Moe, Askers kommunalsjef for barnehage.

Det var hun som fikk ideen, og sammen med Navs jobbsentral satte de i gang med å rekruttere ungdommer som kunne ha godt av å få en jobb og som kunne egne seg til å jobbe i barnehage.

– Én tanke bak er å gi de unge erfaring fra et omsorgsyrke og at det kan bli en vei de tar når de skal velge utdanning og yrke, sier Moe.

Hun poengterer at disse ungdommene kommer i tillegg til de fast ansatte.

– Ungdommene skal aldri ha ansvaret for barn alene. De må også være 15 år eller eldre. En må minst være 15 år for å få politiattest, og det forlanger vi at de har. De får betalt for timene i barnehagen. De fleste jobber fast to ettermiddager i uken, noen tre, sier kommunalsjefen.

Ettermiddagene kan være ekstra strevsomme i en barnehage.

– Da er det fint at det kommer noen med ny energi og kanskje har andre erfaringer å ta med seg i barnehagen. På sikt håper jeg at vi kan se en nedgang i sykefraværet og at dette er med på å gi de ansatte en litt bedre arbeidshverdag, sier Moe.

Pilotperioden varer frem til sommeren. For hver time de unge jobber, har kommunen om lag 250 kroner i utgifter inkludert de sosiale utgiftene.

– Universitet i Sørøst-Norge har tatt kontakt med meg og inviterer lekeressursene til et informasjonsmøte om barnehagelærerutdanningen i januar. Dette er så spennende og viktig. Kanskje vil noen starte på utdanning allerede neste høst. Vi planlegger også å ta kontakt med videregående skoler for å motivere til utdanning som barne- og ungdomsarbeider, sier Bodil Moe.

Avdelingslederen i barnehagen er sikker på at tiltaket er kommet for å bli.

– Dette var et lurt grep som alle vinner på. Jeg håper at frøene vi sår hos disse ungdommene, er med på å bringe dem tilbake som ansatte i barnehagen. Vi trenger så sårt flere engasjerte mennesker som vil jobbe i barnehage. Når de ser hvilken givende arbeidsplass dette er, håper jeg de utdanner seg innen feltet, sier Necia Marit Davies.