Hun er rektor og kunstner: 
– Utviklingen i ren teoretisk retning er i ferd med å snu

Du skal være rask for å henge med, mener mange, når Trine Røssevold kobler inn turboen. Mye har skjedd siden en gravid 19-åring dro alene ut i verden for å bli kunstner. Røssevold er rektor ved Ytre kunstfagskole i Ålesund, sitter i Nasjonalt fagskoleråd og har mange ideer om hva som kan gjøres framover.

– Det er spennende med utvikling, men jeg må holde litt igjen, så det ikke blir for mye om gangen, sier Røssevold. 

Hun er ikke typen som kvier seg, og har tatt mange modige beslutninger i livet sitt.

I 2011 meldte hun seg inn i Arbeiderpartiet i affekt, og nå ser hun at det å bli lokalpolitiker er noe av det mest lærerike hun har gjort. Vi kommer tilbake til både kunstneren, rektoren og politikeren, men la oss ta det hele fra begynnelsen.

Veien om møbelsnekker

Trine Røssevold vokste opp på Valderøya rett utenfor Ålesund og fikk alltid høre at hun var flink til å tegne. Selv lurte hun i hele oppveksten på når hun var gammel nok til å flytte. 

Hun syntes småstedet kjentes trangt, og leste bøker om Afrika og India. Da hun skulle søke videregående, hadde hun bestemt seg for å bli kunstner, og ville gjerne gå på tegning, form og farge. Men dette var så populært på denne tiden at hun kom ikke inn. Hun fikk napp på tredjevalget møbelsnekker.

– Året der har jeg hatt stor nytte av, og så fortsatte jeg på tegning, form og farge. Designoppgavene var ikke noe for meg, for jeg ville bli fri kunstner, sier Røssevold, som hadde staket ut kursen videre.

Etter videregående ville tenåringen ut av landet for å lære. Hun kom inn på det fireårige studiet ved kunsthøgskolen i Dundee i Skottland etter å ha sendt over fysiske arbeider, men det var en hake ved det hele: 19-åringen var gravid.

– Foreldrene mine var skeptiske, men jeg tenkte at dette hadde andre klart før meg. Tre ting måtte være i orden. Jeg måtte ha et skikkelig sted å bo, barnepass og økonomi til å klare det, forteller Røssevold.

Avtale med en dagmamma kom på plass. Hun kunne bo sammen med en god venninne, og stipendet gikk i orden. Da datteren ble født, tok hun ett års permisjon hjemme i Norge, og dro så tilbake for å fullføre studiene.

– Faget mitt er øving, prøving og feiling. Ingen kan lære deg å lage et maleri.

Etter høyskolestudiene har Røssevold alltid vært utøvende kunstner og malt. I tillegg har hun spedd på inntektene som frilansjournalist, og hun har jobbet ved asylmottak. Det siste var lenken inn i politikken.

Ble politiker på impuls

I 2012 ble Trine Røssevold fast ansatt som fagansvarlig ved Ytre kunstfagskole, og i 2019 tok hun over som rektor etter at forgjengeren pensjonerte seg. I tillegg til full stilling har hun også sitt eget atelier i en gammel skole i hjemkommunen og er utøvende kunstner.

– I gode perioder er jeg i atelieret to kvelder i uka og en dag i helga. Jeg lager meg prosjekter og slipper å tenke på å selge.

Selv om Røssevold har vært mye engasjert i fagpolitikk innen bildekunstnerorganisasjonene, var det fjernt for henne å bli en del av partipolitikken. Helt til en dag i 2011.

– Da meldte jeg med inn i Arbeiderpartiet i affekt.

– ?

– Det var under demonstrasjonene for at den papirløse forfatteren Maria Amelie skulle få bli i Norge. Daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) mente at hun ikke oppfylte kravene, og at loven var lik for alle. Dette mente jeg var prinsipielt riktig, etter å ha møtt mange asylsøkere, så på impuls lot jeg meg rive med og ble Ap-medlem.

Røssevold sa ja til å stå langt nede på lista da det skulle velges nytt kommunestyre i Giske kommune, der hun bor. Derfra rykket hun opp til fast plass.

– Å være med i lokalpolitikken er noe av det mest lærerike jeg har gjort. Jeg oppdaget hvor svakt kulturen står.

Trine Røssevold tok grep og fikk flertall, slik at det nå står i næringsplanen for kommunen at det skal legges til rette for kunstneriske arbeidsplasser og sørges for verkstedmuligheter.

Rektoren har ikke sluppet helt tak i politikken og er i dag andre vara til kommunestyret og første vara i teknisk komité, så hun følger med.

Nedgangstidene har snudd

Trine Røssevold har mislikt utviklingen innen skoleverket.

– Det har vært nedgangstider, og vi har systematisk bygget ned estetiske fag på alle nivå. Helt fra førsteklasse. Nesten alle sløydbenkene er ute, men nå hører vi at det er mange som vil ha tilbake de praktiske fagene, sier hun. 

– For å si det enkelt så blir du ikke dårligere i matte av å ha tegning. Bruker du hendene og kroppen, setter du i sving større deler av sanseapparatet, og jeg er optimist. Utviklingen i ren teoretisk retning er i ferd med å snu, og flere søker yrkesfag. Men starter du helt på nullpunktet i praktiske ferdigheter på videregående, har du en lang vei å gå.

Røssevold, som sitter i Nasjonalt fagskoleråd, ser at det er stort behov for kompetanse både innen de store yrkesfagene og de små, som skal være med å ta vare på viktig fagkunnskap. Noen må også kunne restaurere historiske bygginger og lage tradisjonelle oster.

Vil ta med studentene ut

Over halvparten av de visuelle kunstnerne i Norge holder til i Oslo-området. Røssevold mener det er stort behov både i Møre og Romsdal og på Vestlandet for øvrig. Hun vil gjerne opprette satellitter og ta med studentene ut til fagmiljøene slik at de kan få undervisning ute.

– Skal du bli en god kunstner, kan du ikke bare være alene. Som student kan du være inne i bobla, men den kan også være hemmende. Vi har også søkt om fagområdeakkreditering, sikkert som de minste i landet, sier Røssevold.

Dette er en fullmakt som gir fagskolen rett til å akkreditere studenter innen et klart definert område, og skolen kan selv gjøre vesentlige endringer i utdanningen de alt tilbyr.

– Det er spennende å utvikle seg, og jeg har masse ideer, men må holde litt igjen. For du må kunne bære det du setter i gang.

 Hage og nynorskdame

– Hva gjør du når du ikke er rektor og kunstner?

– Da graver jeg i hagen. Og så er jeg nynorsk- dame, er med i mållaget og har button med «Takk, Ivar Aasen». Noe av det sprøeste jeg gjør, er kanskje å lese et Pondus-blad hver kveld. Jeg har nok å ta av, og da humrer jeg til jeg sovner.

– Det store spørsmålet til slutt: Hva vil du med kunsten din?

– Her finnes det svar på flere nivå. Jeg vil utfordre meg selv og skape noe jeg ikke trodde var mulig. Kunsten skal også ha en plass i samfunnet, og jeg ønsker å treffe noen aktuelle punkter, sier Trine Røssevold. 

Merete begynte som frisør: Nå tar hun doktorgrad i skoleledelse

Stjernekokk fikk sjokk-beskjed på skolen: – Trist at sånt fortsatt sies