😎 Sommerlesing 😎
Korte videoer
Stjernekokk fikk sjokk-beskjed på skolen: – Trist at sånt fortsatt sies
Mesterkokken Trond Moi mener det er én ting det er ekstra viktig at lærerne gjør med elevene. Selv ble han anbefalt bort fra kokkedrømmen.
Nå er Trond Moi (55) en av Norges mest kjente kokker.
Han har drevet luksusrestauranter flere steder og gitt ut flere kokebøker. I tillegg er han et kjent TV-fjes og Farmen- vinner.
Nå driver han blant annet restauranten Hos Moi i Kristiansand hjemme på Sørlandet.
Der utøver han fortsatt fagarbeidet sitt som kokk. I tillegg er han med på å utdanne nye generasjoner.
– Det er utrolig inspirerende å se hvordan de jobber på skolene i dag, synes jeg. Å ha så mange lærlinger vi kan, og lære opp folk. Det er viktig for hele kulturen vår, sier Moi.
– For å videreføre det vi tror på.
Fra Kvinesdal til Sheraton
Trond Moi startet sin reise i Kvinesdal i Agder, langt unna stive, hvite duker og champagneglass til rettene.
– Matinteressen var veldig sterk hos meg fra hele oppveksten. Men faren min var snekker og min store helt, forteller han.
– Så da skulle jeg også bli snekker.
Lille Moi gikk på grunnskolen i Kvinesdal. Han trivdes på skolen og fikk gode karakterer. Da han skulle over på videregående, ville han gå sin egen vei.
– Jeg tenkte ikke så mye over hva jeg hadde lyst til, før jeg måtte ta valget. Da fant jeg ut at jeg heller hadde lyst til å søke kokkeyrket, og det støttet faren min, sier Moi.
– Jeg hadde snekret mye med ham, og var egentlig veldig flink til det. Men jeg var veldig interessert i mat.
Matinteressen kom både fra snekkerfaren – og bestemoren.
– Bestemoren min laget mat hele tida. Min far lagde litt amerikanske spennende retter.
– De følte det var helt meningsløst
Matinteressen førte ham til Tangen videregående skole i Kristiansand – på kokkelinjen.
Men det var ikke uten motstand.
– Rådgiverne prøvde å få meg vekk fra dette, for jeg hadde så veldig gode karakterer. De følte det var helt meningsløst at jeg skulle gå på kokkeskolen når jeg kunne gjøre noe annet med de karakterene jeg hadde.
– Jeg tenkte ikke så mye over det, for jeg var så bestemt. Det var liksom et tog som bare hadde én retning, sier Moi.
Beskjeden han fikk, er noe mange rundt yrkesskolene i Norge kan kjenne seg igjen i. Rådgivere som ber elever droppe yrkesfag fordi de er «for smarte».
– Jeg synes det er veldig trist at de fortsatt sier sånn. Man trenger smarte og flinke folk som kan bli kokker, rørleggere og snekkere. Disse skal eventuelt lede bedrifter etter hvert også, så du trenger skarpe hoder som kan videreføre bransjen, sier Moi.
– Man har minst like store muligheter økonomisk og på alle mulige måter i yrkesrelaterte fag.
– Gøy tid
Akkurat det har Trond Moi vært et godt eksempel på. Han har slått seg opp i en bransje som er knallhard og med mye konkurranse.
Grunnlaget for det ble lagt på yrkesskolen.
– For meg som kom fra Kvinesdal, som nesten aldri hadde vært på restaurant, var det veldig spennende og helt utrolig, egentlig, å komme inn på en kokkeskole der vi var masse elever som gikk rundt i kokketøy og lærte av flinke lærere, sier Moi.
– Det var en gøy tid.
Han følte at han raskt fikk bekreftelsen på at dette var veien han ville gå.
– Det var en god kombinasjon av teori og praksis. Det var veldig spennende å kunne bruke evnene mine til det jeg hadde lyst til.
Stjernekokken sier det var både fascinerende og gøy å få lage forskjellige retter på skolen som 15–16-åring.
– Teorien var også veldig spennende. Den var målrettet. Vi hadde fransk, og matten gikk ut på å regne ut oppskrifter og økonomi i det å drive forretning. Det var veldig spennende.
– Hva har tida på den skolen hatt å si for utviklingen din?
– Det var egentlig starten på alt. Det at jeg fikk et så godt inntrykk av faget på skolen. Hvis det ikke hadde vært så bra, kan det hende jeg ikke hadde gått videre med det. Jeg fikk motivasjon til å satse videre.
Moi husker særlig tilbake til én lærer. Han hadde reist på de sju hav som kokk.
– Det var veldig gøy å møte noen med så mye erfaring. Jeg følte han tok godt vare på oss og ga oss inspirasjon.
Fine dining og Michelin
Da Moi skulle ut i læretida, endte han opp på Sheraton i Sandvika. Der skulle de lage Norges første femstjerners hotellopplevelse.
– Det var et nytt nivå igjen, minnes han.
– Vi var 30 forskjellige nasjonaliteter på kjøkkenet. 150 ansatte og store greier. Det var eventyrlig på alle mulige måter.
Samtidig måtte han bryte opp og forlate Sørlandet.
– Det å flytte til Oslo på egen hånd som 16-åring, bo på hybel og jobbe på Sheraton, det var en brå overgang, men en overgang til noe som var enda mer spennende.
Det var en kristiansander som var soussjef på kjøkkenet som fikk tips om Moi fra kokkeskolen i Kristiansand.
– De hadde en egen fine dining-avdeling. I tillegg var det frokost, bankett og hele greia. Allerede etter ett år i læretida jobbet jeg ganske mye.
Men Moi ville mer.
– Jeg oppsøkte Bagatelle og disse andre Michelin-stjernerestaurantene på fritida. Så jobbet jeg ekstra der i tillegg til å gå læretida.
– Surrealistisk
Da var Moi i gang med matlaging på et skyhøyt nivå.
– Det var veldig surrealistisk. Spesielt for en som meg, som vokste opp i Sarons dal i et kristent miljø. Der var det ingen som satset på mat og vin, for å si det mildt.
– Jeg hadde liksom aldri gått i hvit skjorte og svarte bukser før jeg skulle ut i servering. Det var en voldsom overgang.
Moi sugde til seg det han kunne av informasjon, og jobbet mer enn han kanskje egentlig skulle.
– Jeg kom alltid en time før jeg skulle på jobb, og var veldig interessert. Da blir du tatt ekstra godt imot.
Etter læretida var han bevisst på at han på ingen måte var ferdig utlært.
– Det var så enormt mye mer å lære. Så jeg dro rett ned til Frankrike og gikk i læretid hos to forskjellige kokker. Bare for å lære enda mer, forteller han.
Minnene fra læretida gjør Moi enda mer bevisst på utdanningen av unge kokker nå.
– Jeg synes det er veldig viktig å ha tett dialog med skolen i Kristiansand i dag. Det har vært en fantastisk utvikling siden jeg gikk på skolen selv. De har enda bedre rammevilkår for utstyr og mer oppdaterte lærere.
Tar ansvar for lærlingene
I restauranten hans ser han på lærlinger som en ressurs.
– Det er det både økonomisk og arbeidsmessig. Når vi bruker energi på det, blir de veldig flinke medarbeidere som vi vet at skal være hos oss over tid. Det gir en veldig fin stabilitet, sier Moi.
– De fleste som jobber hos meg, har gått i en læretid selv. Det ligger i blodet at vi skal lære opp en ny generasjon og gi dem en bra start på yrkeskarrieren.
I restauranten læres ungdommen både yrket, hvordan de skal forholde seg til andre, følge regler og holde avtaler.
– De skal vokse som personer, understreker han.
Det gir også en ansvarsfølelse.
– Hvis vi gjør det på riktig måte med en lærling, så kan vi endre livet til den personen og gi dem en helt annen plattform.
Selv om han føler skolevesenet har hatt en fin utvikling fra da han selv gikk på skole, mener Moi at dagens skole fortsatt kan bli for teoretisk.
– Jeg ser det på egne barn og andre jeg snakker med. Det er en stor trend internasjonalt at folk ikke klarer å relatere mye av det de lærer, til hvorfor de skal lære om dette, og hvordan de skal få bruk for det.
Stjernekokkens råd til læreren
Moi mener en mer moderne skole kan bidra til å øke motivasjonen til dem som faller av. Ordninger som gir mer praksislære enn teoritung skole, er noe han heier på.
– Min erfaring med kokkeskolene er at de er veldig flinke til å sende folk ut på jobb i bedriftene.
– Det jeg savner generelt, ikke bare i kokkeskolene, men i alle skoler, er at jeg føler det mangler opplæring i det som kanskje er viktigst av alt. Menneskeverdet. Lære å få selvtillit, snakke om ting. At alle er like mye verdt, og at hver enkelt person kan bety noe og utgjøre en forskjell.
Et livsmestringsfag er en god idé, mener Moi.
– Det er altfor mange som har for lav selvtillit, uten at det er noen grunn til det. Alle kan bli akkurat det de vil hvis de kommer i rett miljø og tror på seg selv.
– Mange unge går på treningsstudioer for å bygge muskler, men det går også an å bygge viljestyrke og selvtillit. Man må fortelle dem det. Det er vi litt bevisste på hos oss.
Han er opptatt av å fortelle lærlingene at yrkesveien kan være veldig god.
– Jeg føler jo jeg har vunnet i Lotto. Det å jobbe med hendene, jobbe med mat og bli inspirert av det er på mange måter blitt selve grunnmuren og plattformen i livet mitt.
– Hvis jeg skal gi ett råd til kokkelærere i dag, så er det å faktisk se ungdommen og gi dem inspirasjon og troen på seg selv.
