Mer fysisk aktivitet og «lidenskapstime» tente gnisten på småtrinnet

Tre skoler i Innlandet deltar i et prosjekt ledet av forskningsgruppa «Tenn gnisten», hvor skolene har innført tre ekstra skoletimer med fysisk aktivitet og fem timer med lidenskapstimer hver uke i syv måneder for elever på småskoletrinnet.

Hensikten med prosjektet er å undersøke hvilken effekt dette har på trivsel, opplevd mestring og motivasjon hos elevene.

Hvorfor legge vekt på å øke motivasjon og trivsel hos norske elever?

PISA-resultatene viser at norske elever presterer faglig svakere enn på noe tidspunkt siden 2008 (Jensen et al., 2022), og nedgangen gjelder også for trivsel og motivasjon. Elevundersøkelsen 2024 dokumenterer en gradvis reduksjon i trivsel fra 5. klasse, der elever rapporterer betydelig lavere motivasjon, medvirkning og mestring for hvert klassetrinn opp de går (Wendelborg et al., 2024). Denne utviklingen understreker behovet for tiltak som kan styrke elevenes læringsglede og psykososiale miljø.

Den viktigste grunnen for å satse på trivsel i skolen er å skape elever som opplever glede og trygghet i hverdagen. En positiv effekt av økt trivsel er at forskning viser en sammenheng med økt læringsutbytte (Elnes & Sigmundsson, 2023). For å styrke trivsel er det nødvendig å identifisere tiltak som fremmer denne opplevelsen. Psykologen Csikszentmihalyi introduserte i 1975 teorien om flyt, en tilstand som forskning viser har en positiv sammenheng med trivsel (Elnes & Sigmundsson, 2023). 

Flyt oppstår når utfordringer og ferdigheter er i balanse, noe som skaper engasjement, indre motivasjon og oppslukende fokus. For å fremme flyt er det derfor viktig å tilpasse undervisning og oppgaver til den enkelte elevs nivå.

Flyt har også en kobling til Ericssons teori om «deliberate practice», som handler om målrettet innsats og konsentrasjon. Når oppgaver har tydelige mål, øker den indre motivasjonen for å gjennomføre dem (Ericsson et al., 1993). Indre motivasjon i seg selv er en sentral kilde til trivsel (Elnes & Sigmundsson, 2023; Ryan & Deci, 2000). Å legge vekt på trivsel, motivasjon og mestring kan derfor være en hensiktsmessig strategi for å snu den negative trenden med synkende skoleresultater i Norge.

Hva har blitt gjort for å snu skuta?

I LK20 er det innført nye tiltak for å snu den negative trenden, blant annet økt fokus på dybdelæring, tverrfaglighet, fremtidskompetanse og verdier som demokrati og medvirkning (Kunnskapsdepartementet, 2017). I 2025 ble fleksibiliteten i fag økt fra 5 til 10 prosent, for å gi skolene større handlingsrom til praktisk læring, mer fysisk aktivitet eller andre prioriteringer (Kunnskapsdepartementet, 2014b). 

Strategien «Skaperglede, engasjement og utforskertrang» støtter denne retningen, med mål om å integrere en skapende og utforskende læringsprosesser i opplæringen for å styrke elevenes motivasjon, dybdelæring og identitetsutvikling, samtidig som den fremmer kreativitet og samarbeid (Kunnskapsdepartementet, 2019).

Tiltak som dybdelæring og medvirkning er også fremhevet i OECD Learning Compass 2030 som grunnpilarer for fremtidens skole (OECD, 2019). Disse prinsippene samsvarer med norske satsingsområder i LK20 og stortingsmeldingen Meld. St. 34 (2023–2024) – En mer praktisk skole (Kunnskapsdepartementet, 2024a), som vektlegger tverrfaglighet, praktisk læring og elevautonomi.

Lidenskapstimen

Hvordan legge til rette for at skolene skal implementere anbefalingene fra OECD og satsingsområdene i LK20?

Hvordan skape endring i praksis? Med endringene som følger den nye læreplanen og økt fleksibilitet i fag fra 5 til 10 prosent har skolene en gyllen mulighet til å være kreative i møte med utfordringen med synkende motivasjon og læringsresultater.

Siden oppstarten av skoleåret høsten 2025 har Tenn gnisten samarbeidet med tre skoler i Innlandet om et intervensjonsprosjekt. Prosjektet innebærer innføring av tre ekstra skoletimer med fysisk aktivitet og fem timer med lidenskapstime hver uke i syv måneder. Inspirasjonen kommer fra «Ignite the Spark»-prosjektet på Island, ledet av professor i biologisk psykologi Hermundur Sigmundsson, som også er faglig leder for Tenn gnisten i Norge.

Den fysiske aktiviteten gjennomføres hver skoledag før lunsj og handler om å bevege kroppen og være i aktivitet. Fokuset på økt fysisk aktivitet kommer av forskning som viser til svært gode fysiologiske og kognitive effekter (Andermo et al., 2020; Sigmundsson et al., 2022), samt at fysisk aktivitet er det faget som elever rapporterer de liker aller best (Sigmundsson, 2025).

Lidenskapstimen gir elevene et utvalg av ulike aktiviteter, hvor hver elev kan velge hva de vil gjøre i den siste skoletimen hver dag. Den siste lidenskapstimen fredag i skoleuken anbefales å være en felles økt med musikk og dans, da det er sterkt relatert til flytopplevelser (Csikszentmihalyi, 2014). Bakgrunnen for innføring av lidenskapstimen baserer seg på å styrke elevenes følelse av autonomi som er viktig for motivasjon (Ryan & Deci, 2000), fremme flyt og vektlegge elevenes interesser som kan være med å fremme skoleglede.

I et lignende prosjekt på Island har Sigmundsson (2025) har fulgt opp og gjennomført forskningsstudier på effekten av daglige lidenskapstimer og fysisk aktivitet ved utvalgte skoler på Island, og resultatene viser en positiv virkning på elevenes glede og opplevde kompetanse. Dermed er det et godt evidensbasert grunnlag for tiltaket med økt fysisk aktivitet og lidenskapstimer blir fremmet for å bedre trivsel og mestring i skolen.

Erfaringer fra skolene som deltar i prosjektet

Nå er de tre skolene i Innlandet godt inne i intervensjonsperioden, og tilbakemeldingene har vært svært positive. Ved Vestad skole i Elverum opplever lærer, elever og foresatte stor glede ved prosjektet.

 «Vi merket umiddelbart i prosjektet at elevene var mer konsentrerte og hadde bedre utholdenhet i klasseromsarbeidet etter fysisk aktivitet. Nå klarer elevene lengre arbeidsøkter enn tidligere. Lidenskaptimen er noe elevene gleder seg veldig til! Vi har 6-7 aktiviteter de kan velge mellom. Elevene sier selv at de elsker lidenskapstimene og danseaktiviteten vi har på fredager. Tilbakemeldingene fra foresatte er også bare positive» sier lærer Beate K. H. Kørra.

Også ved Tylldalen skole deler den samme entusiasmen.

«Elevene koser seg i lidenskapstimene og gleder seg til siste time hver dag. Det er god stemning, og vi merker at det er godt å starte dagen med ei fysisk økt. Elevene blir mer motivert for videre jobbing etterpå» sier lærer Lene Heggeriset.

Disse erfaringene understreker prosjektets kjerneidé, hvor fysisk aktivitet og lidenskapsbasert læring ikke bare skaper glede - men også gir bedre konsentrasjon, utholdenhet og motivasjon i skolehverdagen. Vi i Tenn gnisten er veldig imponert over skolene som deltar i prosjektet, hvor lærerne har vært imøtekommende, nysgjerrige og løsningsorienterte. 

Det er moro å se hvordan lærere velger ut ulike aktiviteter i lidenskapstimen som skaper glede og engasjement for elevene i skolene. Skolenes erfaringer med økt konsentrasjon og fokus etter fysisk aktivitet samsvarer med forskning på området (Zhou et al., 2025), og bringer elevene samtidig et stort steg nærmere WHO sine anbefalinger om minst 60 minutter daglig aktivitet for barn og unge mellom 5 og 17 år (World Health Organization, 2020).

Skolen skal være et sted elevene vil være, ikke bare et sted de må være.

Referanser

Andermo, S., Hallgren, M., Nguyen, T.-T.-D., Jonsson, S., Petersen, S., Friberg, M., Romqvist, A., Stubbs, B., & Elinder, L. S. (2020). School-related physical activity interventions and mental health among children: A systematic review and meta-analysis. Sports Medicine - Open, 6(1), 25. https://doi.org/10.1186/s40798-020-00254-x

Csikszentmihalyi, M. (1990). Flow: The psychology of optimal experience. New York, NY: Harper & Row.

Csikszentmihalyi, M. (2014). Flow and the foundations of positive psychology: The collected works of Mihaly Csikszentmihalyi (Vol. 2). Springer. https://doi.org/10.1007/978-94-017-9088-8 

Elnes, M., & Sigmundsson, H. (2023). The General Flow Proneness Scale: Aspects of Reliability and Validity of a New 13-Item Scale Assessing Flow. Sage Open, 13(1). https://doi.org/10.1177/21582440231153850

Ericsson, K. A., Krampe, R. T., & Tesch-Römer, C. (1993). The role of deliberate practice in the acquisition of expert performance. Psychological Review, 100(3), 363–406. https://doi.org/10.1037/0033-295X.100.3.363

Enstad, F. & Bakken, A. (2023). Ungdata junior (nasjonale tall 2020-2022) (Versjon 1) [Datasett]. Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. https://doi.org/10.18712/NSD-NSD3096-V1

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. 

Kunnskapsdepartementet. (2024a). Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-34-20232024/id3052898/

Kunnskapsdepartementet. (2024b, 13. september). Kunnskapsministeren tar grep for mer læring og motivasjon i skolen [Pressemelding]. Regjeringen.no. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kunnskapsministeren-tar-grep-for-mer-laring-og-motivasjon-i-skolen/id3053120/

Kunnskapsdepartementet. (2019, 18. august). Skaperglede, engasjement og utforskertrang: Praktisk og estetisk innhold i barnehage, skole og lærerutdanning [Strategidokument]. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/contentassets/c8bbb637891443fea7971ba8e936bca4/skaperglede-engasjement--og-utforskertrang.pdf

OECD. (2019). OECD Learning Compass 2030: Concept note series. OECD. https://www.oecd.org/content/dam/oecd/en/about/projects/edu/education-2040/1-1-learning-compass/OECD_Learning_Compass_2030_Concept_Note_Series.pdf

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55(1), 68–78. https://doi.org/10.1037/0003-066X.55.1.68

Sigmundsson, H., Dybendal, B. H., & Grassini, S. (2022). Motion, Relation, and Passion in Brain Physiological and Cognitive Aging. Brain Sciences, 12(9), 1122. https://doi.org/10.3390/brainsci12091122

Sigmundsson, H. (2025). Ignition project in Iceland: Exploring well-being, safety, enjoyment and perceived competence in school subjects in children from 6 to 9 years of age. Acta Psychologica, 260, 105654. https://doi.org/10.1016/j.actpsy.2025.105654

World Health Organization. (2020). Global recommendations on physical activity for health. WHO.https://iris.who.int/server/api/core/bitstreams/faa83413-d89e-4be9-bb01-b24671aef7ca/content

Zhou, W., Taylor, L., Boyle, L., DeBorst, L., & De Neve, J-E. (2025). Physical Activity and Wellbeing in Childhood and Adolescence: Literature Review. International Baccalaureate Organization.