Regjeringen vil innføre språknorm for femåringer

Bedre overgang fra barnehage til skole er temaet i Stortingsmeldingen «Tid for lek og læring» som kunnskapsministeren la fram i dag.

– Foreldre skal være trygge på at barna får et godt barnehagetilbud og en god overgang fra barnehage til skole. Det skal også bli tydeligere hva barn skal ha med seg når de slutter i barnehagen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

• Utdanningsforbundet om meldingen: – Barnehagefolk kan ikke stille seg bak stortingsmeldingen

Ny språknorm

Et av de nye tiltakene er en egen språknorm for femåringer.

– Vi vil utarbeide en veiledende norm for det språklige grunnlaget som barn bør ha med seg fra barnehagen. Vi skal ikke lage individuelle opplæringsmål som i skolen, men beskrive hva en for eksempel kan forvente av en femåring, sier kunnskapsministeren. Han mener det vil gjøre det lettere for barnehage og skole å samarbeide om barnets språkutvikling. En av fire førsteklassinger i Osloskolen kan så lite norsk at de ikke klarer å følge undervisningen, viser undersøkelser.

– Kommer det krav om å bruke nye kartleggingsverktøy?

– Vi skal ikke lage lister over hva en femåring skal kunne, men beskrive hva barna skal sitte igjen med. Vi kan kalle det en utbyttebeskrivelse. Rammeplanene sier mye om hva en ansatt skal gjøre, men ikke hva barna skal sitte igjen med, sier Røe Isaksen til utdanningsnytt.no. Han sier det ikke kommer noe nytt kartleggingsverktøy.

– Barnehagene har plikt til å dokumentere det daglige virket, men det er opp til barnehagen og eierne hvordan de skal bruke kartleggingsverktøy, sier kunnskapsministeren.

Lovfestet norskkrav

Kunnskapsministeren vil også lovfeste et krav om at de ansatte må snakke godt norsk.

– Undersøkelser viser at en av tre styrere som har ansatte med annet morsmål, har opplevd at de ansatte ikke klarer å kommunisere godt med barn, kolleger eller foreldre, sier Røe Isaksen. Barnehagene får også et tydelig ansvar for at språkmiljøet er godt for alle barn og for oppfølging av minoritetsspråklige. Det språklige og sosiale utbyttet barn skal ha med fra barnehagen skal også bli klarere. Disse temaene er også satsingene i ny rammeplan som kommer i 2017.

– Betyr det at de som jobber i barnehagene i dag og som ikke kan godt nok norsk må slutte?

– Vi skal gjøre alt vi kan for å unngå det. Men vi bør ha mer kompetanseheving og etterutdanning, svarer kunnskapsministeren.

– Følger det med penger til kompetanseheving?

– Kompetanseheving koster penger, men det ligger ikke i denne planen, og jeg kan ikke si noe om det før statsbudsjettet legges frem til høsten, sier Røe Isaksen.

Plikt til samarbeid

Skolene vil også trolig få en lovfestet plikt til å samarbeide med barnehagen.

– Vi vil at alle barn skal møtes av en skole som bygger videre på det barnet har med seg fra barnehagen. Det gjør det lettere å sikre en god skolestart. Derfor vil vi vurdere å lovfeste skolens plikt til å samarbeide med barnehagen, sier kunnskapsministeren. Han mener Oslo kommune er et godt eksempel på det.

Skjema med informasjon

Oslo kommune har allerede en standard for samarbeid mellom barnehagene og skolen. Barnehagene må blant annet fylle ut et skjema for hvert barn.

– Informasjonsoverføringen skal sikre hva skolen trenger å vite om barna før skolestart. Målet er å sikre en trygg skolestart for alle, sier Ola Bertnes Strømme, fungerende enhetsleder for barnehagene i bydel Frogner. Barnehagene har også foreldremøter der foreldre til førskolebarna og skolen deltar.

Fokus på mobbing

Mobbing er også et satsingsområde i den nye stortingsmeldingen. Forskning viser at opptil to barn i hver barnehage blir utestengt fra lek.

– Ingen barn skal oppleve mobbing. Derfor følger vi opp Djupedal-utvalgets arbeid og utvikler blant annet en nettressurs til støtte for barnehagenes arbeid for et godt omsorgs- og læringsmiljø, sier kunnskapsministeren.