Bedre veiledere ved hjelp av virtuell virkelighet

I skole- og lærerutdanningen spiller veiledning en avgjørende rolle. Dette gjelder både for praksislærere som veileder studenter i lærerutdanningene, for mentorer som støtter nyutdannede lærere, og for videreutvikling av erfarne læreres praksis gjennom kollegaveiledning.

Tradisjonelt har videoopptak vært et viktig verktøy for selvobservasjon og refleksjon i utdanning av nye veiledere, men med ny teknologi som virtuell virkelighet (VR) og 360-graders video åpner det seg nye muligheter for enda dypere innsikt i egen praksis. 

I det følgende skal vi vise hvordan skoler og veilederutdanninger kan dra nytte av 360-graders video og VR-teknologi for å styrke veilederes evne til å reflektere over sin egen praksis.

Artikkelen bygger på en studie publisert i Nordisk tidsskrift for veiledningspedagogikk. I forskningsprosjektet deltok fem lærere som tok videreutdanning i veiledningspedagogikk. De brukte teknologien aktivt i egne veiledningssamtaler og delte deretter sine erfaringer gjennom intervjuer.

Hvordan det fungerer

Å observere seg selv på video har lenge vært anerkjent som en effektiv metode for å reflektere over sine egne handlinger og utvikle sin profesjonelle praksis. Forskning viser at selvobservasjon med video kan hjelpe veiledere med å se seg selv «utenfra», men tradisjonelle videoopptak har sine begrensninger. Ofte viser de bare en del av helheten, og veiledere kan gå glipp av viktige aspekter ved interaksjonene med veisøker(e).

VR (virtuell virkelighet) refererer til tredimensjonale og datagenererte miljøer som er designet for at brukerne kan samhandle med dem. En viktig egenskap ved VR-teknologi er denne interaksjonen med omgivelsene, fordi det gir brukeren en følelse av «å være til stede». Med andre ord har VR-teknologi kapasitet til å skape virtuelle, men overbevisende realistiske miljøer som fjerner brukeren fra sine fysiske omgivelser. 

Denne tekniske evnen kalles «immersjon» og gir brukerne en følelse av både fysisk og mental tilstedeværelse i de virtuelle miljøene teknologien skaper. Når brukerne kan bevege kroppen naturlig, som å snu hodet for å samhandle med det virtuelle miljøet, oppfatter hjernen at det de ser, faktisk er deres omgivelser. Denne illusjonen av «å være der» omtales ofte som «tilstedeværelse» eller «plassillusjon».

Når denne teknologien kombineres med 360-graders video, gir den brukeren muligheten til å se seg rundt i alle retninger, som om de var til stede i rommet der videoen ble filmet. De kan til og med «gå inn i rommet» igjen og se på kroppsspråk, ansiktsuttrykk og andre subtile signaler som kan gå tapt i et vanlig videoopptak.

Økt empati og autonomi ved bruk av VR

Vi vet fra tidligere forskning at en av de største fordelene med VR-teknologi er dens evne til å fremme empati og perspektivtaking. For ti år siden omtalte filmskaperen Chris Milk VR som «den ultimate empatimaskinen» etter å ha brukt VR360°-teknologi til å lage en dokumentar som lot seerne «være til stede» med en tolv år gammel jente i en flyktningleir i Jordan. Dokumentarens mål var å gi publikum en dypere forståelse for andres situasjoner og følelser, og dermed utvikle empati. 

En studie fra 2017 bekreftet at slike immersive VR-opplevelser kan påvirke brukerens evne til å føle empati. Resultatene viste at deltakerne som så dokumentaren fra flyktningleiren i VR, opplevde sterkere engasjement og høyere empatinivåer for jenta enn en kontrollgruppe som så filmen i et tradisjonelt 2D-format. 

Forskerne argumenterte for at engasjementet som oppstår gjennom VR-opplevelsen, er den avgjørende faktoren som utløser empati. De konkluderte med at dette engasjementet er en drivkraft i prosessen, og at VR-teknologi kan påvirke mellommenneskelige følelser, inkludert empati. Flere studier bekrefter disse resultatene og viser at VR-opplevelser kan utløse empatiske reaksjoner, også i virkelige situasjoner.

Resultatene av vår studie viser at lærerne opplevde en økt følelse av tilstedeværelse under observasjonene. En av deltakerne i studien beskrev opplevelsen som å være en «flue på veggen», der de kunne observere alt som skjedde uten å være en aktiv deltaker. Dette ga dem en mer objektiv forståelse av interaksjonene, og de kunne se både sine egne reaksjoner og veisøker sine responser på en mer detaljert måte. 

I en veiledningssamtale kan dette være en kraftfull måte å forstå veisøker sine opplevelser på, spesielt i utfordrende eller emosjonelt ladede situasjoner. Dette er spesielt viktig i veilederrollen, der den empatiske tilstedeværelsen kan styrke relasjonen og kvaliteten i veiledningen.

En annen viktig fordel med VR-teknologi er at den gir veilederne større autonomi i hvordan observasjonen utføres. Denne teknologien ga dem muligheten til å observere samtalen fra flere perspektiver samtidig, noe som utvidet deres forståelse av dynamikken i veiledningen. Flere deltakere rapporterte at VR-opplevelsen ga dem en utvidet observasjonsevne, der de kunne fange opp flere ting samtidig og lettere se hvordan ulike elementer i samtalen påvirket hverandre. 

Dette er spesielt nyttig i veiledningssamtaler, der dynamikken mellom veileder og veisøker er kompleks og ofte avhengig av subtile signaler som kroppsspråk, ansiktsuttrykk og tonefall. En veileder som ser på en veiledningssamtale i 360-graders format, kan for eksempel velge å fokusere på hvordan veisøker reagerer på spesifikke tilbakemeldinger eller spørsmål.

Utfordringer med teknologien

Selv om VR-teknologi gir mange fordeler, er det også noen utfordringer som bør tas i betraktning. Utstyret er foreløpig dyrt å anskaffe, men vi ser at det blir mer og mer tilgjengelig med tanke på pris og brukervennlighet. En av utfordringene som deltakerne rapporterte om, var det tekniske aspektet ved å bruke VR-utstyr. Noen fant det vanskelig å navigere i VR-miljøet, spesielt hvis de ikke hadde brukt teknologien før. Det tok tid å venne seg til å bevege seg rundt i det virtuelle rommet og fokusere på de riktige elementene.

En annen utfordring er at teknologien ennå ikke gir full interaksjon med omgivelsene. Brukerne er «låst» til stedet der kameraet var plassert, noe som begrenser deres evne til å utforske rommet fritt. Likevel fant deltakerne i studien at opplevelsen var verdifull til tross for disse begrensningene, og mange mente at fordelene ved teknologien oppveide de tekniske utfordringene.

Et verktøy for profesjonell utvikling i undervisning og veiledning

VR-teknologi og 360° video representerer en spennende utvikling i bruk av teknologi for profesjonell utvikling i skolen. Ved å kombinere tilstedeværelse, interaktivitet og et utvidet perspektiv gir teknologien lærere et unikt verktøy for å reflektere over og forbedre veiledningssamtaler og læringsprosesser.

Basert på funnene i denne studien kan VR-teknologi gi en betydelig pedagogisk merverdi også i veilederutdanning. VR-teknologi har også potensial til å brukes i observasjon av klasseromsinteraksjoner. Dette kan gi lærere en enda bredere observasjonsplattform, der de kan se hvordan ulike elever reagerer på samme situasjon samtidig. På denne måten kan VR-teknologi bidra til å styrke læreres forståelse av komplekse interaksjoner i klasserommet.

Selv om det fortsatt er utfordringer knyttet til bruken av denne teknologien, spesielt med tanke på pris og brukervennlighet, viser studien at VR-teknologi har et stort potensial som verktøy for profesjonell utvikling i skolen. Med videre forskning og utprøving, samt mer tilgjengelig og brukervennlig utstyr, kan denne teknologien bli et viktig verktøy for profesjonell utvikling av lærere, praksislærere og mentorer i skolen.

Litteratur

Archer, D. & Finger, K. (2018). Walking in another’s virtual shoes: Do 360-degree video news stories generate empathy in viewers? Tow Center for Digital Journalism, Columbia University.

Barbot, B. & Kaufman, J.C. (2020). What makes immersive virtual reality the ultimate empathy machine? Discerning the underlying mechanisms of change. Computers in Human Behavior, 111, 106431.

Bergan, I. & Andreasen, J.K. (2024). Enhancing school-based mentors’ professional practice: Exploring 360° video and virtual reality as tools for self-observation. The Nordic Journal of Pedagogical Supervision.

Bjørndal, C.R.P. (2012). Veilederens møte med seg selv. Gyldendal Akademisk.

Broman, Å. (2014). Bruk av video i undervisning av veiledere – en samtenkende og personorientert læringsform Uniped, 37(1), 82–90.

Fromm, J., Radianti, J., Wehking, C., Stieglitz, S., Majchrzak, T.A. & vom Brocke, J. (2021). More than experience? On the unique opportunities of virtual reality to afford a holistic experiential learning cycle. The Internet and higher education, 50, 100804.

Han, I., Shin, H. S., Ko, Y. & Shin, W.S. (2022). Immersive virtual reality for increasing presence and empathy. Journal of Computer Assisted Learning.

Kavanagh, S., Luxton-Reilly, A., Wuensche, B. & Plimmer, B. (2017). A systematic review of virtual reality in education. Themes in Science and Technology Education, 10 (2), 85–119.

Nesje, K. & Lejonberg, E. (2022). Tools for the school-based mentoring of pre-service teachers: A scoping review. Teaching and Teacher Education, 111, 103609.

Slater, M. & Sanchez-Vives, M.V. (2016). Enhancing our lives with immersive virtual reality. Frontiers in Robotics and AI.

Walshe, N. & Driver, P. (2019). Developing reflective trainee teacher practice with 360-degree video. Teaching and Teacher Education, 78, 97–105.

Om forfatterne

Johan Kristian Andreasen er førstelektor med doktorgrad i pedagogikk ved Universitetet i Agder. Han forsker på veiledning i ulike kontekster med særlig vekt på praksislærerrollen i lærerutdanningene, samarbeidet mellom universitetet og praksisfeltet, teknologi i veiledning og veiledning av doktorgradskandidater.

Ingvild Bergan jobber som universitetslektor i pedagogikk ved Universitetet i Agder og underviser i veiledningspedagogikk for lærere i skole og barnehage. Hun er særlig opptatt av undervisningskvalitet og profesjonsutvikling for veiledere, og forsker på hvordan teknologi og læringsdesign kan bidra til å styrke veilederes profesjonelle utvikling og læring.

Stein Erik Skaar er seniorrådgiver ved Pedagogisk utviklings- og læringssenter (PULS) ved Universitetet i Agder. PULS er UiAs senter for utdanning, utvikling og forskning på det universitetspedagogiske området, og Stein Eriks hovedansvar her er å være en pådriver i sammenhenger der teknologi kan bidra til økt læring.