Kriseledelse i skolen

Utøvelse av lederskap i hverdag og krise er et tema mange ledere i skolen har fått kjenne på de siste årene. Pandemien endret hvordan undervisning kan leveres, og rammebetingelsene for hva en god skole er. I dag er vold og trusler i klasserommet, samt en kraftig endring i ungdomskriminaliteten, med på å gjøre det samme. 

En krise er kort sagt en situasjon som ikke kan løses på samme måte som de daglige gjøremålene i skolen, samtidig som premisset er at du som leder skal løse oppgavene ut fra de ressursene du har nettopp i hverdagen. Derfor er begrepet kriseledelse i seg selv et oksymoron – et paradoks du ikke forstår før du står med begge beina godt plantet i krisen.

Ansvarsprinsippet

Som leder i skolen har du ansvar for hvordan oppgavene løses i hverdagen, men også på de dagene som viser seg å bli helt ulike den hverdagen du er vant til. 

Organiseringen av norsk beredskap bygger på nettopp dette prinsippet: Den som har ansvaret i hverdagen, har ansvaret i en krise. Hva som ligger i dette ansvaret, blir tydeligere når vi gjennomgår de tre krisene du må være forberedt på som leder.

De alvorlige hendelsene

Det første vi skal nevne, er en type situasjon som norsk skole ifølge regulativet skal ha god oversikt over, og der kravet om å være godt forberedt er ytterligere forsterket gjennom forskriften for miljø og helse i barnehager og skoler fra 2023. 

I veilederen fremgår det at skolen skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Det må for det første foreligge rutiner for å forhindre alvorlige skader og ulykker, herunder kvelning, drukning, forgiftning, fallulykker og trafikkulykker. 

Hendelser der elever skades i situasjoner der de er omfattet av skolens vern, vil naturlig kunne medføre en krise. Dette vil særlig være tilfellet ved alvorlig skade eller død. Dette er en type hendelse som enhver leder trenger beredskap for, situasjoner som faller inn under kategorien safety eller uønskede hendelser. I skolen stilles imidlertid krav til økt aktsomhet, ettersom barn og unge trenger større grad av vern enn voksne.

Eksempler på andre alvorlige hendelser er alvorlige voldsepisoder, brann, skyteepisoder og gisselsituasjoner. Dette er kriser innen den kategorien vi internasjonalt omtaler som security eller villede handlinger. Dette er hendelser der en eller flere personer søker å skape en situasjon der elever og/eller ansatte ved en enkelt skole utsettes for risiko. Internasjonalt startet denne prosessen med skoleskytingen på Columbine High School i 1999 – der to elever oppsøkte skolen for å gjøre så stor skade som mulig.

I Norge har vold og trusler mot ansatte i skolen vært en del av dette trusselbildet, med en stor økning i rapporterte hendelser i 2017. Dette året kom en ny forskrift i arbeidsmiljølovgivningen som økte den enkelte skoleleders ansvar for å kartlegge risiko, samt øve og trene sine ansatte. Siden den gang har antall hendelser holdt seg på et stabilt, høyt nivå. Elevundersøkelsen 2024 viste at mobbing som fenomen i skolen også har holdt seg stabilt høyt. Både voldsepisoder og mobbing kan skape potensielle kriser for skoleledere.

Voldshendelser mot ansatte vil kunne medføre tilsyn og kontroll for å sikre at virksomheten har gjennomført nødvendige tiltak i forkant. Utfordringen for mange skoleledere er at dette blir en oppgave som kommer i tillegg til alt annet. Mobbing kan utløse opplæringslovens kapittel 12 og medføre enda større utfordringer ved at foresatte går i konflikt med skolens ledelse for manglende implementering av kravene til nulltoleranse.

Samtidig vil hendelser der skolens ansatte griper inn mot elever som kan utgjøre fare, kunne medføre oppmerksomhet fra både media og foresatte. I opplæringslovens kapittel 13 forsøker man å tydeliggjøre i hvilke situasjoner skolens ansatte kan benytte fysisk makt uten at det er en krenkelse av eleven. Samtidig stilles det med dette større krav til skoleledere.

Det følger av de nye kravene i opplæringsloven at rektor skal melde fra til foreldrene til eleven når en tilsatt har benyttet seg av fysiske inngrep. Dersom det er benyttet fysiske inngrep mot den samme eleven flere ganger, eller inngrepet er særlig alvorlig, skal rektor melde fra til kommunen eller fylkeskommunen. Skolen skal dokumentere alle fysiske inngrep med en kort omtale av hendelsen, hvilket inngrep som ble gjort, og elevens syn på saken. 

Det er heller ikke uten grunn at produsenter av kroppskamera for politiet nå leverer modeller i andre farger enn sort. Med økende konfliktnivå i skolen kan det som oppfattes som en hverdagshendelse i et klasserom, utvikle seg til en krise som kan komme ut av kontroll.

Fra varslingssaken til skolenedleggelser

I tillegg til hendelser innen safety eller security, der det er mange krav som spesielt påligger skoleledere, vil du som leder i skolen også kunne møte det som vi kan kalle virksomhetskriser. Dette er hendelser som vil kunne påvirke enhver leder – som streik, end­rede rammevilkår eller en varslingssak.

Varslingssaker kan ofte medføre stor belastning for en organisasjon. De kan handle om interne forhold som uenigheter mellom ansatte eller om alvorlige saker som trakassering, mobbing eller utilbørlig oppførsel fra ansatte. Som leder i skolen er det viktig å vite hvordan slike saker skal håndteres.

En annen type virksomhetskrise kan oppstå ved store endringer i rammevilkår, for eksempel budsjettkutt eller nye krav fra myndighetene. Dette kan påvirke hele skolehverdagen, fra bemanning til hvordan undervisningen organiseres. For mange skoleledere vil slike endringer kreve betydelig omstillingsevne, og de må være forberedt på å lede skolen gjennom perioder med usikkerhet og tilpasning. 

Også her ser vi at kravene til skoleledere blir større når sakene i tillegg vekker engasjement i nærmiljøet.

Kommunikasjon som kriseverktøy for skoleledere

Kommunikasjon er et avgjørende verktøy i enhver krisehåndtering. For skoleledere er det viktig å vite hvordan de skal kommunisere med elever, foresatte, ansatte og eksterne aktører som politi eller media. Under en krise er det avgjørende å gi korrekt og tydelig informasjon for å unngå spekulasjoner og unødvendig uro.

En god kommunikasjonsstrategi innebærer å være åpen om hva som har skjedd, hva som gjøres for å håndtere situasjonen, og hvilke tiltak som settes inn for å unngå lignende hendelser i fremtiden. Det er viktig å tilpasse budskapet til ulike målgrupper. Elever trenger trygghet og forståelse, mens foresatte vil ha mer detaljert informasjon om hva skolen gjør for å sikre barnas sikkerhet. For ansatte er det viktig med klare rutiner og retningslinjer.

Kommunikasjon under en krise skal være strukturert og planlagt. Skoleledere bør ha en kriseplan som inkluderer kommunikasjonsrutiner, hvem som skal uttale seg til media, og hvordan informasjon skal deles internt i skolen. For å unngå misforståelser eller feilinformasjon bør skolen også bruke skriftlige informasjonskanaler der det er mulig.

Samtidig viser erfaringer fra hendelser som de vi har beskrevet ovenfor, at kommunikasjonsbehovet er meget stort i en tidlig fase – der både foresatte, media og øverste ledelse i kommune eller fylkeskommune vil kreve informasjon. En enkel kommunikasjonsøvelse er å ta utgangspunkt i en tenkt hendelse – og så vurdere hva du bør kommunisere internt, og hva du bør kommunisere eksternt. Så kan du planlegge hva du vil få tid til de første 5 minuttene – og så de neste 5 dagene. Eller som under pandemien – de neste 50 dagene.

Forebygging gjennom beredskapsplaner og øvelser

En annen viktig del av krisehåndtering er å ha gode beredskapsplaner og gjennomføre jevnlige øvelser. Beredskapsplanen skal gi en klar struktur for hvordan skolen skal håndtere ulike typer kriser, og den bør være kjent for alle ansatte. 

Her vil det være en rekke avveininger når det gjelder hva elever skal ha kjennskap til, og hva ansatte skal ha kjennskap til. Et godt utgangspunkt som kan være til hjelp, er å få så mye som mulig ut av de «enkle» brannøvelsene. Dersom vi jobber med scenarioer der vi skal evakuere skolen – og scenarioer der vi trekker ansatte og elever eller studenter til en annen del av skolen – har vi også utvidet vårt handlingsmønster i reelle hendelser.

En god beredskapsplan bør samtidig inneholde rutiner for:

• hvordan varsle og evakuere ved brann eller andre akutte situasjoner
• hvordan håndtere vold og trusler mot elever eller ansatte
• hvordan kontakte politi og andre relevante myndigheter
• hvordan kommunisere med foresatte, media og andre eksterne aktører

Øvelser gir ansatte muligheten til å bli trygge på hva de skal gjøre i en krisesituasjon, og det bidrar til å skape en felles trygghetskultur i skolen.

 En enkel øvingsform som alle kan teste ut, er det vi kaller skrivebordsøvelser eller på engelsk table-tops. Her arbeider de ansatte med en tenkt hendelse for eksempel på et avdelingsmøte. Beskriv så godt det lar seg gjøre, en brann eller en voldshendelse – for så å la de ansatte reflekterer rundt ulike handlingsalternativer. Når det gjelder vold og trusler, er det pålagt å gjennomføre fysiske øvelser som skal være basert på de lokale risikofaktorene i skolen. Her er det særlig viktig å involvere de ansatte i forkant ved å trene på de situasjonene de ansatte opplever som spesielt krevende.

Da vil du som skoleleder erfare at hendelser i klasserom og hendelser i uteområder må møtes med ulik respons. Det i seg selv er en god øvelse for å oppfordre til å se for seg ulike hendelser som kan oppstå. I dag er kanskje den viktigste jobben du kan gjøre som skoleleder, å bidra til å skape rom for refleksjon hos de ansatte over ulike hendelser du frykter at skolen kan stå overfor. Da kan du i større grad være sikker på at du får støtte fra de ansatte i krevende situasjoner, om de skulle oppstå.

Les også:  Flere skoler har beredskapsplaner for skoleangrep

Forberedt på det uforutsette?

Kriseledelse i skolen handler om å være forberedt på det uforutsette og å kunne håndtere kriser på en trygg og profesjonell måte. Ved å kjenne til ansvarsprinsippet, forstå de ulike typene kriser, og ha gode kommunikasjonsrutiner og beredskapsplaner kan skoleledere bidra til å skape en tryggere skolehverdag for både elever og ansatte.

Velger du å løfte frem disse temaene, vil du både kjenne på mestring og trygghet. Som leder skal du motivere andre til å handle på bestemte måter i ulike situasjoner. Øvelse og trening er en effektiv måte å skape læring og mestringstro på.

Om forfatteren

Ole André Bråten er kriseforsker og spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi og har lang erfaring med å bistå skoleledere med hvordan de skal håndtere kriser. Han har nylig utgitt boken på Cappelen Damm Akademisk.

– Lærere mangler opplæring i konflikthåndtering

Elever i Finnmark bør lære mer om sikkerhet og beredskap