Ekspertutvalg om elevenes manglende personvern:
– Kan true befolkn­ingens tillit til skolen

Tirsdag denne uken fikk kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) overlevert en offentlig utredning om digital læringsanalyse.

Én av hovedbekymringene til ekspertutvalget er at det i dagens skole ikke er gode nok ordninger for å ivareta elevenes personvern.

– Det haster veldig å få gjort noe med. Det burde egentlig vært gjort i går, sier Marte Blikstad-Balas, som har ledet utvalget. Hun er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

– Det er ikke lærernes feil at det har blitt sånn. Det skal ikke legges på hver enkelt lærer å skulle sette seg inn i disse store juridiske vurderingene, så vi argumenterer for at det på dette området trengs mer støtte, sier hun.

De anbefaler regjeringen å utarbeide en norm for personvern i grunnopplæringen.

Ekspertutvalget viser til at også Personvernkommisjonen, som kom med sine anbefalinger i fjor, støtter disse vurderingene.

«Mange av bestemmelsene på person­vernområdet er vage og flertydige, slik at det kan være vanskelig å omsette dem til praksis. Mangel­full ivaretakelse av personvernet kan true befolkn­ingens tillit til skolen,» skriver utvalget i rapporten.

– Vi har elever som har en enorm tillit til systemet og hvordan det behandler disse dataene. Som Personvernkommisjonen allerede har vist, så er det ikke alltid grunn til å ha den tilliten, sier Blikstad-Balas.

– Ikke godt nok i dag

– Vi må sørge for at lærerne har gode pedagogiske alternativer å velge mellom, og vi må sørge for at elevenes personvern er ivaretatt. Kommuner og skoleledere må i mindre grad enn i dag oppleve at de står alene om å skulle løse disse utfordringene, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Hun sier det dessverre er en del eksempler på at håndteringen av elevens personvern i den digitale skolen ikke er god nok i dag.

– Det haster å få gjort noe med. Samtidig må vi se på helheten for å lykkes, sier Brenna.

Hun peker på at en rekke aktører – skoleeiere, skoleledere, lokale og nasjonale myndigheter – må samarbeide på en måte som gjør at alle vet hvem som gjør hva og hvor de kan gå for å søke hjelp og støtte i kompliserte problemstillinger.

Hun er overbevist om at lærere og skoleledere allerede gjør sitt beste for å få til gode løsninger.

– Men det er ikke enkelt å finne fram i jungelen av personvernerklæringer, og å vite hvor mye data som samles inn gjennom å ta i bruk én type digitalt verktøy eller en app. Vi må gjøre det vi kan for at disse beslutningene blir enklere for lærere og skoleeiere, sier Brenna.

– Ikke overstyring av lærere

Hun peker blant annet på ønsket om å utvikle en nasjonal tjenestekatalog for digitale læremidler.

– Vi har ikke klart å tilby lærerne en infrastruktur som gjør at de først og fremst kan gjøre jobben sin. Isteden må de bruke mye tid og krefter på å sjekke ut alt fra personvern til å finne ut hva som er gode og dårlige digitale læringsressurser i et uoversiktlig landskap. Det må vi som myndighet ta mer ansvar for å gjøre, slik at det blir lettere å være den læreren som skal ta de pedagogiske beslutningene i sitt klasserom, sier Brenna.

Enkelte lærere har i debatten rundt skjermbruk i skolen ytret bekymring for om det nå vil komme nasjonale retningslinjer for hvilke digitale verktøy lærere skal kunne bruke og hvordan.

– Målet er ikke noen form for overstyring av lærerne, men at det skal være lettere for dem å finne hjelp og støtte til å ta gode beslutninger. Det er pedagogen i klasserommet som skal avgjøre hvilke verktøy de skal bruke i undervisningen. Så må nasjonale myndigheter lage en infrastruktur som gjør det lettere å gjøre de rene pedagogiske vurderingene, sier Brenna.

Dette ber de om

Ekspertgruppen kommer med fire hovedanbefalinger:

1. Ekspertgruppen anbefaler å tydeliggjøre det rettslige grunnlaget for læringsanalyse i grunnopplæringen, i høyere utdanning og i høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å oppklare når behand­ling av personopplysninger i læringsanalyse er lovlig og skape bedre forutsigbarhet.
2. Ekspertgruppen anbefaler å utarbeide en norm for personvern i grunnopplæringen. For­målet med denne anbefalingen er å styrke elev­enes personvern og legge til rette for god per­sonvernpraksis, økt bevissthet og bedre kom­petanse om personvern.
3. Ekspertgruppen anbefaler å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse for å fremme læring.
4. Ekspertgruppen anbefaler å utvikle overord­nede retningslinjer for god og forsvarlig læringsanalyse i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning. Formålet med denne anbefalingen er å legge til rette for god person­vernpraksis og forsvarlig læringsanalyse som fremmer studentenes

– Hvert klikk gir data

Selv om flere av anbefalingene fra ekspertgruppen er innom personvernproblematikk, er hovedpoenget å se på hvordan elev- og studentdata kan brukes for å fremme læring. Det som kalles læringsanalyse.

Utvalgsleder Marte Blikstad-Balas pekte på at elever hver eneste dag bruker en rekke digitale læringsressurser i undervisningen.

– Hvert eneste lille klikk genererer data som kan fortelle noe om læringsprosessen deres, sa hun under presentasjonen.

Hun sier det fortsatt er ganske lite kunnskap om bruken av de digitale dataene, og at det trengs bedre svar på hvordan data kan brukes på en trygg, etisk og pedagogisk forsvarlig måte for å forbedre læring for elever og studenter.

Hun understreker at det selvsagt er viktig å få orden på personvernproblematikken knyttet til digitaliseringen, men at dette heller ikke må få skygge for mulighetene som ligger der.

– For det er også alvorlig når skolene i frykt for å gjøre noe feil, ikke bruker teknologi som hadde vært til elevenes beste. Det er også en risiko, og den risikoen har vi knapt snakket om, sier hun.

– Lærerne bør få fritt valg

Blikstad-Balas mener det største problemet med digitaliseringen i skolen er at det er så store ulikheter fra kommune til kommune og skole til skole.

– Det har vært veldig opp til hver enkelt hvor mye digitale verktøy de vil ha og hvordan de skal brukes.

Hun sier utvalget også er bekymret for hvordan digitaliseringen påvirker lærernes autonomi og mulighet til å velge pedagogiske verktøy selv.

– Vi argumenterer for at alle verktøyene burde være tilgjengelige for alle lærere, så kan de selv velge hvilke ressurser de vil bruke i sine timer. Det bør ikke være slik at det kun er kjøpt inn lisens fra ett forlag for eksempel, slik at læreren er bundet til å bruke det. Fri tilgang vil også gjøre at man som lærer kan velge verktøy fritt fra ulike leverandører til ulike elever i samme klasse. Dette mener vi er viktig, sier hun.