Lærere frustrerte over Visma: 
– Er så jækla mye styr

For rundt fem år siden ble det administrative systemet Visma InSchool gradvis innført i alle offentlige videregående skoler. Nå har Sintef, på oppdrag fra Utdanningsforbundet, gjennomført en undersøkelse blant lærere og skoleledere om hvordan det har gått.

– Jeg er bekymret over det rapporten viser, men basert på de tilbakemeldingene vi fikk før og under implementeringen er det dessverre ikke overraskende, sier Thom Jambak, nestleder i Utdanningsforbundet, i en pressemelding.

De oppsummerer hovedfunnene i rapporten som følgende:

• Visma InSchool (VIS) har gjort elevenes og lærernes timefordeling mer oversiktlig og transparent, samtidig som at systemet i seg selv oppleves som både komplekst og lite brukervennlig.
• Flere rapporterer om mindre fleksibilitet i måten man gjennomfører opplæringen på. VIS som system gir konsekvenser som redusert metodeansvar, mer deling av fag mellom lærere, og færre tverrfaglige aktiviteter for elevene.
• VIS har gitt større administrativ kontroll, mens den forespeilede gevinsten om mer tid til pedagogisk arbeid uteblir.
• Av mer positive funn er det at timeplanlegging, fagvalg, vikartimer og eksamensplanlegging blir trukket frem som oppgaver som går mye lettere i VIS enn i tidligere system.

Sintef har gjennomført fokusgruppeintervjuer med 54 lærere, skoleledere og tillitsvalgte, og det er disse intervjuene som er bakgrunnen for funnene.

– Rapporten avdekker store utfordringer rundt lærerens metodefrihet. Den bekrefter at Visma tilrettelegger for at skolene systematisk kutter i lærernes timer for å spare penger, spesielt i faget yrkesfaglig fordypning. Dette får store konsekvenser for elevenes opplæringstilbud, sier Jambak.

Timer «uten leveranse»

Utdanningsnytt har tidligere skrevet om problemet med lærerløse timer, hvor ingen har oversikt over hvor utbredt det er. 

– Jeg hadde en kollega som var syk hele januar uten at det ble funnet vikar. Elevene satt og gjorde eget arbeid, eller hadde fri. De var på oppbevaring, sa Linda Hagen Aasen, hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Østfold fylkeskommune, og fortalte at timene allikevel ble registrert som undervisningstimer i systemet.

I Sintef-rapporten ytrer flere lærere og tillitsvalgte bekymring for at antall avholdte timer blir viktigere enn kvaliteten på timene, og at det kan være vanskelig å dokumentere i praksis hvor mange undervisningstimer som faktisk blir gjennomført med lærer til stede.

«Eksempelvis kan timer registreres som avholdt ved lærerens fravær, selv om det ikke blir satt inn vikar. Praksisen kan da være at en annen lærer eller skoleleder blir sendt til klassen for å registrere tilstedeværelse for elevene. Timer eller aktiviteter «uten leveranse» er uttrykk som har oppstått etter innføringen av VIS, som kan brukes om tilfeller der elevene får godskrevet timer i fag, uten at de har fått undervisning», skriver forskerne i rapporten.

Frigjør ikke tid

Noe av målet med det administrative systemet er å frigjøre tid til pedagogisk arbeid for lærerne, men Sintef-forskerne finner få spor av det: 

«Til tross for at ett av målene med innføringen av Visma InSchool er å frigjøre tid til pedagogisk arbeid er det lite som tyder på at skolene ser gevinsten av dette per i dag», skriver de i rapporten.

De skriver videre at  «både lærere, skoleledere og tillitsvalgte gir uttrykk for at systemet styrer pedagogikken til en viss grad, og gir en rekke eksempler på uheldige pedagogiske konsekvenser».

Flere gir uttrykk for at det heller legges for mye vekt på å få riktig antall timer i hvert fag i VIS. 

– Dette begrenser muligheten til variasjon og fleksibilitet, som å gjennomføre tverrfaglige opplegg, ekskursjoner og kulturelle aktiviteter med elevene – ting de oftere kunne gjøre før innføring av VIS, sier Jambak.

«Vi gjør litt mindre av sånne ting fordi at arbeidet rundt det er så jækla mye styr», sier en av lærerne i Sintef-rapporten.

– Helt idiotisk

Ifølge forskerne opplever flere yrkesfaglærere at systemet gjør det vanskeligere å legge opp til et opplæringsløp med teori og yrkespraksis som er til det beste for elevene. 

«De har måttet endre på ting som har fungert godt i flere år fordi det, ifølge skoleledelsen, ikke lar seg gjennomføre i VIS», skriver forskerne.

««Nei, det går ikke fordi det får vi ikke til i Visma», er det vi får høre hele tiden. Så det vi nå begynner å gjøre, er å snike og gjøre ting bak ryggen uten å si ifra til ledelsen. Og det blir jo feil det også, det blir helt idiotisk», er en lærer på yrkesfag sitert på i rapporten.

Lærerne mest kritiske

Samtidig påpeker forskerne bak rapporten at skolelederne i undersøkelsen er mer tilbakeholdne med å kritisere systemet fylkeskommunene som skoleeier har valgt.

«Skolelederne gir generelt sett uttrykk for at de med VIS har fått et godt verktøy for skoleadministrasjon, men at det ikke er særlig arbeidsbesparende», står det i Sintef-rapporten.

Forskerne trekker fram at VIS er laget for å telle og kvantifisere timer, men at det er vanskelig for lærerne å tilpasse dette til den faktiske praktiseringen av undervisningsaktivitetene.

«Når man må tilpasse det som skjer i undervisningen for å kunne matche formularene for kvantifisering i et teknologisk system generelt, og i VIS spesielt, er dette et eksempel på at teknologien former arbeidet», står det i rapporten.

«Jeg har ingen problemer med å telle timer og så videre, men da bør verktøyet være såpass at det lar oss speile virkeligheten, for det er det som er litt av poenget», sier en av skolelederne som er intervjuet i rapporten.