Åpent brev fra lærere: Gi lærerstudentene kunnskapen som virker

Kjære deg som starter på en lærerutdanning i høst! Vi som undertegner dette åpne brevet, har til sammen over 150 års erfaring fra klasserommet.

 Vi skriver fordi vi mener det finnes alvorlige mangler i dagens lærerutdanning. Solide studier som forteller hva som fungerer i klasserommet finnes ikke på pensum. I tillegg er det ofte liten vilje til å formidle forskning som sier at noen typer undervisning fungerer bedre enn en andre.

Tanken virker å være at hver enkelt lærer skal finne ut hva som fungerer på egenhånd. Denne tilnærmingen er lite hensiktsmessig. I den moderne Science of learning har det utkrystallisert seg et bilde av hvordan læring foregår, basert på en rekke vitenskapelige funn akkumulert over tid og på tvers av disipliner. Dessverre kan man godt fullføre en lærerutdanning med gode karakterer uten å lære noe særlig om disse funnene, og hvordan de kan tas i bruk i klasserommet.

Vi vet for eksempel nå at eksplisitt, lærerstyrt undervisning fungerer bedre enn elevstyrt utforsking. Norsk lærerutdanning har en dyp forankring i det vi kan kalle den progressive idétradisjonen, som vi kan spore tilbake til den franske opplysningsfilosofen Jean-Jacques Rousseau.

Her legges det sterk vekt på at det har en egenverdi at elevene selv styrer sin egen læring. Det er vanskelig å overvurdere denne tradisjonens viktige bidrag til en skole og et samfunn hvor vi har et felles ideal om enkeltindividets ukrenkelige verdi. Men det betyr ikke at elevstyrt undervisning er en spesielt god metode for å lære nytt og ukjent stoff.

Project Follow Through

Store studier viser at det er lærerstyrte interaksjoner med en kunnskapsrik lærer som gjør at elevene lærer mest, ikke utforskende undervisning hvor elevene styrer opplæringen selv. Et av de de viktigste funnene som understøtter dette er verdens største utdanningsvitenskapelige eksperiment, Project Follow Through. Vi er svært kritiske til at resultatene fra dette omfattende eksperimentet ikke er på pensum i alle typer lærerutdanning, for det er et av de best designede forskningsprosjektene på utdanning noen gang.

Project Follow Through viser at den mest effektive undervisningsformen var lærerstyrt undervisning, med mange innslag av elevaktivitet underveis. Læreren styrer undervisningen, men elevene deltar hele tiden gjennom for eksempel å svare på spørsmål og gjøre små oppgaver. Dette var den eneste undervisningsformen som hjalp de 10 prosent som strevde mest.

Flere studier understøtter det samme funnet. I en dansk studie fra 2017 fulgte man barn som enten fikk lærerledet eller mer elevstyrt opplæring. (Andersen & Andersen). Også her var det slik at den lærerledete undervisningen førte til mest læring. Effekten var størst for barna som kom fra hjem hvor foreldrene ikke hadde høyere utdanning.

Det finnes ingen tilsvarende studie som viser den samme effekten til fordel for elevstyrte metoder, hvor elevene på egen hånd må finne ut av ting. De siste førti års vitenskapelige studier av menneskehjernens informasjonshåndtering kan forklare oss hvorfor.

Arbeidsminnets begrensning

Vi mennesker deler en felles kognitiv begrensing, det er en grense for hvor mye ny informasjon vi kan ta inn på en gang. Forskerne forstår dette som vårt arbeidsminne, det vil si den delen av hjernen som behandler ny informasjon. Voksne klarer kanskje å håndtere fire-fem nye biter med informasjon på en gang, men for en førsteklassing kan det overbelaste arbeidsminnet med ett eller to nye begreper.

De som forsvarer elevstyrte metoder, viser gjerne til at disse metodene fungerer godt når elevene allerede kan en del fra før. Men utfordringen er jo ofte at elevene nettopp ikke kommer på skolen med så mye kunnskap om for eksempel mellomkrigstiden eller Newtons fysikk. Derfor etterlyser vi at lærerutdanningen har en tydelig forståelse av hvordan god lærerledet undervisning bør se ut, og formidler dette til alle lærerstudenter. 

Lærerledet undervisning i praksis

En som har gjort et hederlig forsøk på å beskrive hvordan lærerledet undervisning bør se ut, er den amerikanske utdanningsforskeren Barak Rosenshine. I sin artikkel Undervisningsprinsipper: Forskningsbaserte strategier alle lærere bør kjenne til presenterer Rosenshine ti viktige prinsipper for effektiv undervisning. Det som er unikt med denne artikkelen er at Rosenshine faktisk forklarer helt eksplisitt hvordan god undervisning bør se ut, steg for steg, og underbygger hvert steg med forskningsresultater.

Rosenshine beskriver undervisning hvor begreper blir fullt ut forklart og prosedyrer grundig demonstrert før elevene blir bedt om å anvende dem. Slik sikrer læreren at elevene har en tydelig forståelse av innholdet før de forventes å bruke det i praksis. Artikkelen beskriver videre hvordan undervisningen bør starte med små og overkommelige steg for å unngå å overbelaste elevenes arbeidsminne. Artikkelen gir en oppskrift på hvordan du som lærer kan sikre høy grad av interaktivitet i undervisningen ved å stille spørsmål som krever svar fra de fleste eller alle elevene.

Sist, men ikke minst, så skjer det en gradvis overføring av kontroll fra lærer til elev. Undervisningen går fra at læreren modellerer og viser hvordan noe skal gjøres, til veiledet øving, der elevene får støtte, og videre til selvstendig øving der elevene anvender kunnskapen på egen hånd og i stadig mer avanserte situasjoner.

Noen lærere har kanskje selv hatt dyktige lærere som har undervist slik, eller de er naturtalenter som finner fram til metoden på egenhånd. Noen er også så heldige at de har fått en utdanning hvor artikkelen er på pensum. Men alle lærerstudenter bør få sjansen til å lese en slik god forklaring, og prøve den ut i klasserommet med kyndig veiledning.  

Evidensinformert undervisning

Så er det selvfølgelig også andre hensyn å ta i skolen. Det er også derfor vi har kalt vår Facebook-gruppe Lærere for evidensinformert undervisning, ikke evidensbasert undervisning. Vi må la oss informere av hva forskningen sier, men en metode som virker kan ikke brukes hvis den kolliderer med andre viktige hensyn. Det kan være praktiske og kontekstbaserte hensyn, slik som forskjellen på første time mandag og siste time fredag. Men det kan også være vurderinger som tar utgangspunkt i vårt felles verdigrunnlag, slik det er nedfelt i lovverket og overordnet del av læreplanen.

Mye av det vi gjør i skolen, har en egenverdi hvor det vil være meningsløst, om ikke direkte skadelig, å prøve å måle effekt. Det finnes sikkert utdanningsforskere som drømmer om å måle den sosioemosjonelle effekten på elevgruppen av en juleavslutning eller skogstur. Men vi trenger ikke forskningsresultater, eller overordnet del av læreplanen, for å fortelle oss at det er viktig å lese dikt, arrangere avslutninger eller dra på telttur.

I løpet av en skoledag er det dessuten ofte at læreren gjør sin viktigste jobb som medmenneske. Vi bruker oss selv, ikke en evidensbasert oppskrift, for å trøste et barn med skrubbsår eller muntre opp et ungt menneske som har en dårlig dag.

Men dette står ikke i motsetning til å gjøre seg kjent med viktige funn om hva som gjør at flere lærer mer. Elevene trenger å bli sett som mennesker, men de trenger også å lære det de skal for å gå videre i livet. Vi håper derfor at du som fremdeles er student tar deg tid til å fordype deg i Rosenshines prinsipper.

Lykke til med studiene og lær mest mulig! Kunnskap er ikke tung å bære.

*) Innlegget er signert av følgende medlemmer av Lærere for evidensinformert undervisning:

• Sindre Andenæs, lærer, 5 år
• Stian Bondli, lærer i grunnskole, videregående og tilrettelagt avdeling, 10 år
• Morten Brattbakk, lektor i 24 år, videregående og for privatister
• Klara Furuberg, lektor på tilrettelagt avdeling i 7 år
• Sondre Grinna, lektor i videregående, 20 år
• Einar Gustafsson, 14 år på videregående skole
• Jan Egil Hagen, lærer og studieinspektør i 20 år
• Rasmi Krippendorf, 3 år på barneskole og over 20 år som musikklærer
• Celia Sandor, lektor i ungdomsskolen i 8 år, 15 år i videregående skole
• Dag Gladmann Sørheim, lektor, 14 år i Osloskolen
• Olav Morten Wang, kantor og korleder (for mennesker i alle aldersgrupper) i 22 år, lektor i fremmedspråk i 15 år