I Nord-Norge er situasjonen spesielt krevende.
Halvparten av grunnskolerektorene i Nordland sier de har store problemer.
– Det er store regionale og lokale variasjoner i hvor
utfordrende det er å rekruttere lærere. Vi ser enkelte kommuner i distriktene
som har betydelige utfordringer, mens andre kommuner har god tilgang på lærere,
sier Kristin Holm Jensen som er avdelingsdirektør for oppvekst, kultur og
utdanning i kommuneorganisasjonen KS.
Det er Senter
for økonomisk forskning (SØF) ved NTNU i Trondheim som, på oppdrag fra KS, har gjennomført undersøkelsen. Rektorer fra 831 grunnskoler og 186 videregående skoler har svart.
Forskerne bak rapporten peker på at tiltak
må treffe de kommunene som har størst vansker, noe Jensen også trekker fram.
– KS har en offensiv holdning og vil være med å løse de
utfordringene vi ser. Det er særlig de kommunene som sliter mest vi må hjelpe
først, sier hun.
Satser ikke på lønn
I spørreundersøkelsen blir rektorene blant annet spurt om
hvilke tiltak kommunen eller fylkeskommunen gjør for å tiltrekke seg lærere.
Da er det særlig etter- og videreutdanning og mentor- og
veiledningsordninger som trekkes fram.
Kun én av ti grunnskolerektorer svarer at høyere lønn er
blant virkemidlene som blir brukt, mens 17 prosent av rektorene i videregående
svarer at det er et tiltak de benytter.
– Vi har et minstelønnssystem fra sentralt hold, og gjennom
det har vi de siste årene blant annet prioritert å gi nyutdannede lærere et
betydelig lønnsløft. Virkemidler som tilskudd til bolig eller ekstra
lønnstillegg må hver enkelt kommune vurdere lokalt, sier Kristin Holm Jensen i KS.
Kristin Holm Jensen.Foto: KS.
Fra a til p
Før sommeren i år vedtok hovedstyret i KS en lang liste med
punkter over hva de ønsker å gjøre for å rekruttere og beholde kvalifiserte
lærere. Under tre hovedoverskrifter strekker punktlisten seg fra a til p i alfabetet.
Dette vil KS gjøre for å rekruttere og beholde lærere
Dette vedtok hovedstyret til KS i april 2023 under overskriften «Tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte lærere og annet personell i laget rundt barn og unge».
1. Bygge sterkere lag rundt barn og unge
KS vil:
a. foreslå en helhetlig gjennomgang av ansvar og oppgaver i
barnehage, skoler og tjenestene rundt, med sikte på å utvikle gode modeller for
oppgavedeling.
b. støtte kommunenes arbeid med å utvikle gode modeller for
tverrsektoriell innsats for barn og unge, blant annet gjennom
utviklingsprogrammet Absolutt.
c. sørge for en kunnskapsoppsummering om effektive
forebyggende tiltak.
d. være en pådriver for bedre samordning av statlige tiltak
og innsatser overfor barn og unge.
e. bidra til å realisere Regjeringens samfunnsoppdrag om å
inkludere flere barn og unge.
2. Flere kvalifiserte ansatte
KS vil
f. være en pådriver for å styrke det desentraliserte
utdanningstilbudet, og foreslå flere fleksible og arbeidsplassbaserte
utdanningstilbud som er tilpasset voksne.
g. be regjeringen vurdere unntak fra masterkravet for
praktisk- pedagogiske utdanning, slik at flere som jobber i skolen kan
kvalifisere seg i tråd med opplæringslovens kompetansekrav.
h. dele kunnskap om gode modeller for å redusere omfanget av
ukvalifiserte ansatte som vikarer.
i. samarbeide med de øvrige partene om å videreutvikle gode
modeller for introduksjon av nyansatte og nyutdannede.
j. initiere dialog med de øvrige partene om utvikling av nye
karriereveier for lærere.
k. støtte forslaget i NOU 2022:13 om å gi flere grupper av
ansatte mulighet til å ta del i kompetansetiltak i skoler og barnehage.
3. Ledelse, mindre arbeidsbelastning og trivsel på
arbeidsplassen
KS vil:
l. ta initiativ til partsamarbeid om videre utvikling av
kvalitet og arbeidsmiljø i skoler, barnehager og andre tjenester for barn og
unge.
m. være en pådriver for at nasjonale myndigheter oppfyller
tillitsreformens mål gjennom å foreslå begrensninger i statlige krav som
forhindrer mulighet for lokale vurderinger og utøvelse av profesjonelt skjønn.
n. bidra til å utvikle og dele kunnskap om gode verktøy for
å begrense og stanse vold og trusler mot ansatte.
o. bidra til tiltak som styrker skolelederens rolle som
pedagogisk leder og som gir støtte til administrative oppgaver.
p. formidle og bruke erfaringene fra IA bransjeprogram
barnehage for å styrke det lokale arbeidet for redusert sykefravær i
oppvekstsektoren
Jensen sier tilbakemeldingene fra kommuner som sliter er at det
må være lettere å få på plass lærerkompetanse hos ansatte som har fagkompetanse
fra før og som bare mangler noe utdanning for å få godkjent lærerkompetanse.
– Da er vi blant annet opptatt av det må være fleksibelt, så
utdanning kan tas i kombinasjon med jobb. For eksempel kan det handle om
muligheten til å ta praksisen på lærerutdanningen på egen skole, noe ikke alle
utdanningsinstitusjoner aksepterer i dag, sier Jensen.
Annonse
– Bestemmer ikke selv
Hun viser også til viktigheten av å bygge lag rundt elevene
med flere yrkesgrupper inn i skolene.
– Mange lærere opplever at de får flere oppgaver som
egentlig går utover det som er deres ansvar. Det blir viktig å avlaste lærerne,
for vi kan ikke bare fokusere på å rekruttere, men også å beholde de lærerne vi
har. Da er det viktig at de opplever en meningsfull arbeidshverdag med god
støtte, sier Jensen.
– Det er en del vage formuleringer i disse punktene, som
å «være pådriver», «videreutvikle» og «dele kunnskap om» – hvordan vil skolene
og lærerne merke dette arbeidet i praksis de kommende årene?
– Grunnen til at flere formuleringer ikke er så
forpliktende, er fordi KS ikke bestemmer dette selv. Vi er avhengig av at
besluttende myndigheter følger opp innspill vi kommer med. I samarbeid med
partene må vi få gjennomslag hos sentrale myndigheter. Men vi driver
utviklingsarbeid hele tiden. I høst starter vi for eksempel opp utviklingsprogrammet
Absolutt i hele oppvekstsektoren, og alle kommuner som er med vil merke det,
sier Jensen.
