– Det overordnede bildet er at rekrutteringsutfordringene er
ganske små, men det betyr ikke at de er ubetydelig eller at de er
uproblematiske over alt, sa Vaag Iversen.
Et tydelig mønster forskerne finner i undersøkelsen, er at størrelsen teller. «Lærere ser ut til å foretrekke store skoler når de søker til læreryrket, og skoler som ligger i store kommuner og sentralt beliggende i kommunen», skriver de i rapporten.
Så hva viser egentlig funnene til forskerne?
1 av 5 sliter
De sentrale funnene er basert på en spørreundersøkelse som
er sendt ut til alle landets rektorer i både grunnskole og videregående skole.
61 prosent av rektorene i videregående har svart (186
skoler), mens 35 prosent av grunnskolerektorene har svart (831 skoler). Ifølge
forskerne er utvalget representativt for skolene i Norge.
Dette er noen av resultatene for grunnskolene:
Rundt 20 prosent av grunnskolerektorene svarer at det «i
stor grad» eller «i svært stor grad» er vanskelig å rekruttere fast ansatte
lærere med oppstart ved skolestart.
Rundt halvparten av rektorene svarer at de ikke har problemer med å rekruttere fast ansatte.
Det er på de lave trinnene i barneskolen at problemet er størst. Rundt 30 prosent av rektorene svarer at det i stor eller svært stor grad er utfordrende å få tak i lærere til 1. trinn, og nesten like mange svarer at lærere til 2.-4. trinn er vanskelig.
Å få tak i årsvikariater med oppstart ved
skolestart er noe mer utfordrende.
Vikariater på over 6 måneder med oppstart underveis i skoleåret er
imidlertid et stort problem. 2 av 3 rektorer sier det er veldig utfordrende å få tak i lærere til disse.
Mens rundt 40 prosent av skolene med under 100 elever har store vansker med å få fatt i lærere, gjelder det under ti prosent av skolene med over 500 elever.
Samme mønster ser man etter størrelsen på kommunen. 40 prosent av skolene som ligger i kommuner med under 5000 innbyggere, har store vansker, mens utfordringene er minst i kommuner med over 100 000 innbyggere.
Dette er noen av resultatene for videregående:
I videregående er situasjonen bedre. Over 90 prosent av skolene svarer at de har nokså små utfordringer med å rekruttere lærere til faste stillinger.
Årsvikariater byr heller ikke på store utfordringer.
Men også i videregående er vikariater midt i skoleåret en
større utfordring. Hver tredje rektor svarer at det i stor eller
svært stor grad er utfordrende.
Nesten halvparten av skolene rapporterer at det er vanskelig å rekruttere lærere til yrkesfag, men dette gjelder særlig tre yrkesfaglige linjer. Å få tak i lærere til elektro- og datateknologi og teknologi-
og industrifag er verst, men også i bygg- og anleggsteknikk er
det vrient. Nesten hver tredje rektor melder om store eller svært store
utfordringer med å rekruttere til de to førstnevnte yrkesfaglinjene.
Her ser du hvor høy andel av rektorene som svarer at det i stor eller svært stor grad er utfordrende å rekruttere lærere til ulike yrkesfag (i prosent):
Fra SØF-rapporten Rekruttering av lærere ved norske skoler.
Krise i nord
Ikke uventet er det store geografiske forskjeller. For både grunnskoler og videregående skoler er det i Nordland og Troms og Finnmark at rekrutteringsproblemene er størst.
Halvparten av grunnskolerektorene i Nordland sier de har store problemer med å få tak i lærere.
I grunnskolene er det rektorene i Agder og Vestfold og Telemark som rapporterer om færrest problemer med å rekruttere lærere.
Her ser du hvor høy andel av rektorene i grunnskolene som svarer at det i stor eller svært stor grad er utfordrende å rekruttere lærere (i prosent):
Fra SØF-rapporten Rekruttering av lærere ved norske skoler.
Her er andel videregåenderektorer som svarer at det i stor eller svært stor grad er utfordrende å rekruttere lærere (i prosent) :
Fra SØF-rapporten Rekruttering av lærere ved norske skoler.
Over 80 prosent får ansatt
Men hva forteller rektorene i Skole-Norge om antall søkere til lærerstillinger de har utlyst det siste året?
En høy andel av rektorene svarer at de har mange søkere til lærerstillinger som lyses ut, og at en høy andel av søkerne har godkjent kompetanse. Det mest vanlige søkertallet for faste stillinger og årsvikariater er på mellom 10 og 50 søkere.
Men nesten 1 av 4 rektorer i grunnskolen svarer at de har hatt færre enn 5 søkere til faste stillinger, og noen (5 prosent) melder at de ikke har hatt noen søkere.
Samtidig ser man også her utfordringene med kortere lærervikariater, hvor en høy andel rektorer svarer at de har færre enn 5 søkere per stilling. Her er det også en høy andel av søkerne som mangler lærerkompetanse, ifølge rektorene.
Over 80 prosent av rektorene i grunnskolen og over 70 prosent i videregående svarer at de har fått ansatt lærere i stillingene de har utlyst det siste året.
For vikariater midt i skoleåret er situasjonen verre. Her melder rundt 30 prosent av rektorene i grunnskolene at de har hatt stillingsutlysninger hvor de har endt opp uten å få ansatt en lærer. I videregående gjelder det 40 prosent.
Vikarproblemer
– Skolene synes det er verst med vikarer. Det er vanskelig å
få en vikar med godkjent kompetanse, sa forsker Jon Marius Vaag Iversen da rapporten
ble presentert på Arendalsuka.
Han pekte på at det ikke er et uventet problem, ettersom
arbeidsledigheten blant lærere i Norge er lav.
– For å ha vikarer tilgjengelig når det oppstår behov, må
man ha lærere som oppfyller alle kompetansekrav i alle fag, og som går
arbeidsledig. Det krever ganske omfattende arbeidsledighet blant lærere i
Norge, og det er ikke realistisk, sa han.
Rektor ved Ytre Enebakk skole, Ingelinn Gramstad, fortalte at de er helt avhengige av disse for å få skolehverdagen til å gå rundt. Også hun pekte på vikarer som en stor utfordring.
– Det er helt umulig, sa Gramstad om å få tak i vikarer med lærerutdanning.
Ifølge forskerne bak rapporten er utfordringene større for små kommuner, små skoler, skoler utenfor kommunesentrum og skoler som ligger langt fra kollektivtrafikk.
– Skolens beliggenhet er veldig viktig for hvor vanskelig de synes det er å rekruttere lærere, sa Vaag Iversen på Arendalsuka.
Han mener derfor det er viktig at tiltak mot lærermangel målrettes mot de områdene som sliter.
Annonse
Påvirker det tilbudet?
I spørreundersøkelsen er rektorene også spurt om hvordan tilgangen på lærere påvirker utdanningstilbudet ved skolen.
I grunnskolene svarer rundt 30 prosent av rektorene at mangel på lærere gjør det noe eller svært utfordrende å få gjennomført lovpålagte oppgaver.
Forskerne bak rapporten peker på at det både i videregående og grunnskole er «høyest andel som mener tilgangen verken går ut over planlagte aktiviteter eller kravene i opplæringsloven.
«Likevel er det en vesentlig andel som mener det byr på noen utfordringer å gjennomføre undervisningen i henhold til opplæringsloven eller at det kan gå ut over noen aktiviteter,» skriver de videre.
Under ser du hvordan rektorene svarer på hvordan tilbudet av lærere påvirker utdanningstilbudet ved skolen (i prosent):
