Mener regjeringen må inn med penger:
– Det er grelle tilstander på enkelte skoler

Foreldrelederen mener staten må øremerke midler for å ruste opp forfalne skolebygg. – Tiden er overmoden for at politikerne tar grep, sier FUG-leder Marius Chramer.

Publisert

En rapport fra Multiconsult har sett på status for rundt 6000 skolebygg. Den viser at tilstanden er kritisk for mange av dem. Blant annet har over 800 skolebygg alvorlige mangler i anleggene som skal sørge for god inneluft.

Vedlikeholdsetterslepet på norske skoler er på opp mot 100 milliarder kroner, og titusener av elever og lærere går hver dag på jobb i klasserom med dårlig inneklima.

– Det er en nasjonal skandale. Og forfallet blir bare verre og verre, sier Marius Chramer, leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).

Fredag denne uken møter han kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) for å be henne ta grep.

Han mener det er åpenbart at å fikse dette problemet ikke kan legges på kommunene alene, hvor mange allerede har presset økonomi.

– Staten må inn med øremerkede midler, og det må lages en nasjonal strategi for utbedring av skolebygg. Tiden er overmoden for at politikerne tar grep, sier Chramer.

Han viser til den nylige lærerstreiken og misnøyen blant lærerne knyttet til lønn og arbeidsforhold, og peker på at det fysiske arbeidsmiljøet også påvirker attraktiviteten til læreryrket.

– Vilkårene lærerne må jobbe under må også være en del av diskusjonen om hvor attraktivt det er å bli lærer. Vi foreldre slåss gjerne sammen med lærerne for å få bedre forhold, sier Chramer.

Les også: Én av tre lærere sier lufta er dårlig på skolen

Les også: Lærer Annette ble syk av skolebygget

– Store summer å spare

Han sier noe av problemet med å få politikerne til å handle, er at det kan være vanskelig å dokumentere langsiktige helseeffekter av dårlig inneklima. Sykdom og helseplager kan oppstå flere år etter at elever og lærere har blitt utsatt for det. Derfor mener også han at pandemien, som viste hvordan dårlig inneklima gir mer spredning av infeksjoner, bør være en vekker.

– Det er ingen tvil om at bedre inneklima gir helsemessige gevinster, og det vil være store summer å spare, sier Chramer.

FUG har hatt skoleforfallet som en av sine viktigste saker å få gjort noe med, og de har jobbet målrettet opp mot politikerne på Stortinget.

– Dette har også enormt stor betydning for lærerne, ikke bare elevene. Som leder i FUG har jeg besøkt mange skoler i Norge og sett skolebygg som vi ikke vil være bekjente av. Det er grelle tilstander på enkelte skoler, og det er dessverre ikke vanskelig å finne dårlige eksempler, sier Chramer.

– Kjempet mot vindmøller

Utdanningsnytt har skrevet om hvordan rektor Kim Sørensen måtte rydde ut av skolebiblioteket for å få et sted til SFO-barna med forsvarlige forhold. Chramer har gjennom flere år vært opptatt av å få gjort noe med skoleforfallet som pågår over hele landet, og begynnelsen på engasjementet var nettopp som FAU-leder ved Tromsdalen skole.

– Jeg følte vi kjempet mot vindmøller i den saken i flere år. Etter hvert skjønte jeg at dette ikke bare var en lokal sak om én skole, men en nasjonal sak av store dimensjoner, sier Chramer.

Han mener det er himmelvid forskjell på det de fleste voksne ville akseptert som arbeidsplass, og det fysiske arbeidsmiljøet mange lærere og elever må leve med i hverdagen.

– Ingen andre ville tatt til takke med de forholdene mange har ute i skolene.

Han tror lærerne ofte er tause om dårlig inneklima, fordi de får signaler internt om at dette er noe de ikke skal bråke så mye om.

– Derfor er det ofte foreldrene som er alarmklokkene. Det er de som må ta kampen, sier Chramer.

– Nytter det med foreldrepress?

– Ja, det kan nytte. Men det kan også være kortvarig nytte, hvor det i neste kommunebudsjett omprioriteres igjen. Å bygge ny skole er ikke gjort over natta. Det kan være vanskelig for foreldre å følge slike saker helt i mål, for da har de gjerne ikke barn i skolen lenger, sier Chramer.

Pusteproblemet

Pusteproblemet

Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.

Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.

Her finner du alle sakene i serien.

Etterlyser bedre rapportering

Han understreker også at det er stor forskjell mellom kommunene i hvor godt de tar vare på bygningsmassen. Enkelte kommuner bruker fire ganger så mye penger som andre på drift og vedlikehold.

– Og det er en viktig nøkkel for å unngå dårlig inneklima.

Han mener det burde vært krav til kommunene om å rapportere om tilstanden på skolebyggene hvert eneste år, for eksempel gjennom GSI-rapporteringen.

– Det vil kanskje gi kommunene et insentiv til å gjøre noe med det.

Regjeringen har lovet tiltak

FUG har hatt møte med en rekke toppolitikere, også nåværende statsråder, om problemet. De har møtt hele utdanningskomiteen på Stortinget for å orientere om tilstanden. Mens politikerne i slike møter gjerne forteller at de ønsker å gjøre noe med saken, er det lite som skjer i praksis.

I Hurdalsplattformen til nåværende regjering står det at de vil gjennomføre «Veikart for universelt utformet nærskole» innen 2030. Dette vil innebære mer midler til oppgradering av skolebygg.

Blant annet lover regjeringen å gjeninnføre rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg. Denne ordningen innebærer at staten kompenserer kommunene for renteutgiftene når de tar opp lån til nye skolebygg. En slik ordning eksisterte fram til 2016, men da ble den avviklet.

– Rentekompensasjonsordningen var en gulrot for kommunene, og den må gjeninnføres. Det er et minimum av det vi må forvente, sier Chramer.

Powered by Labrador CMS