Annette Kleppa ble syk av å jobbe i skolebygget på Jørpeland. Flere år senere er hun fortsatt ikke frisk.

En rekke lærere har måttet slutte på skolen fordi de ble syke av å være i bygningene. Flere av dem har blitt friske og kunne slutte med medisiner etter at de kom seg bort, forteller verneombudet ved skolen.

Lærer Annette ble syk av skolebygget

– Det skulle ha vært et nasjonalt regelverk som sikret at vi som jobber i skolen har en arbeidsplass som ikke gjør oss syke, sier 54-åringen.

Publisert Sist oppdatert

– Det var mange som kjente at det var tung luft inne i flere av bygningene, men hos meg ble det mer enn som så. Jeg klarte til slutt ikke å stå oppreist, og huden min ble opphovnet, fikk blemmer og ble overfølsom, sier Annette Kleppa (54).

Hun sitter på en benk utenfor sin gamle arbeidsplass, Jørpeland ungdomsskole i Strand kommune i Rogaland. For sju år siden måtte hun slutte fordi plagene ble for store. Etter det ble hun gradvis bedre, og utslettet forsvant, men hun er fortsatt ikke frisk og går på immundempende medisiner for å fungere.

– Tidligere hadde jeg masse energi og overskudd, det har jeg ikke lenger. Før var jeg allergisk mot katt og hund, nå er det langt flere ting jeg ikke tåler.

Hun går ikke lenger inn i skolebygget og sitter ute mens hun forteller. Da hun startet som spansklærer ved skolen i 2011, visste hun ikke at dårlig inneklima var et problem i flere av byggene. Men hun registrerte at det sto bøtter i noen av gangene.

– Jeg tenkte likevel ikke at de stod der for å samle vann som rant gjennom taket. Det var ikke i mine tanker at mange av bygningene var så dårlige at de skulle skade helsen min.

Hun ble gradvis mer og mer utmattet. Da hun kom tilbake til skolen etter en juleferie, eskalerte det.

– Det føltes som jeg hadde døgnet.Ledelsen var veldig forståelsesfulle, og jeg fikk undervise i andre bygg.Men jeg hadde blitt så sensitiv. Det at jeg var allergisk i utgangspunktet, gjorde nok at jeg var ekstra disponert for å få andre plager.

Hun ble sykmeldt, prøvde å jobbe igjen, men til slutt gikk det ikke.

– Jeg trivdes og syntes det var kjekt å være lærer. Det var så fint å være sammen med elevene. Det var jo det jeg ville, men det gikk ikke å være her.

– Jeg trivdes og syntes det var kjekt å være lærer. Det var så fint å være sammen med elevene. Det var jo det jeg ville, men det gikk ikke å være her.

Annette er langt i fra den eneste læreren som sier de har blitt syke av skolebygget på Jørpeland.

Blir friske når de slutter

Lærere er blant yrkesgruppene som i størst grad rapporterer om inneklimaproblemer på jobben, viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt. I kjølvannet av pandemien har en lang rekke internasjonale forskere etterlyst en inneklimarevolusjon i skolene. De peker på at det vil ha positive effekter for helsen til lærere og elever, og at det også vil gi mer og bedre læring. Land som USA, Tyskland og Australia satser milliarder av kroner på bedre inneklima i skolene.

En rekke rapporter og medieoppslag de siste årene viser at mange norske skolebygg har stort vedlikeholdsetterslep og forfaller. Ved Jørpeland ungdomsskole har inneklima vært et tema i årevis. Ikke bare på grunn av tett luft, hodepine og andre småplager. Her blir folk syke og slutter på grunn av bygningene.

– Mellom åtte og ti lærere har sluttet fordi de ble syke av inneklimaet, sier spesialpedagog og verneombud ved skolen, Paul Tellef Hødnebø.

Han har vært verneombud siden 2020, men som tillitsvalgt i Skolenes Landsforbund har han engasjert seg i problemet lenge før det.

– Så langt tilbake som i 2008 gikk en kollega, som selv hadde utfordringer med inneklimaet, en runde på skolen med folk fra kommunen for å fortelle om problemene. Da ble vedkommende spurt: «Det er ikke psykisk, det her, da?», sier Hødnebø og sier at dette er en av flere som senere valgte å bytte jobb på grunn av inneklimaet.

– Tilbakemeldingene jeg får fra dem nå, er at de alle er frie for symptomer, og de trenger ikke lenger medisiner. Det sier litt.

Som verneombud fikk han Arbeidstilsynet på banen. I tilsynsrapporten fra januar 2021 trekker de fram at kommunen flere ganger har skjøvet på tidspunktet for rehabilitering av skolen. De viser til at problemet har vært der siden minst 2008, og at dette er en «uforsvarlig lang tidsperiode»

«Alvorligheten av dette forsterkes når det er mistanke om pågående eksponering og en stor gruppe ansatte har helseplager som de mener kommer fra arbeidsmiljøet. Dette kan tyde på at de lokale tiltakene som hittil er gjennomført ikke har hatt tilfredsstillende effekt», skriver Arbeidstilsynet i rapporten.

De skriver også at en kartlegging i 2020 viste at 26 ansatte rapporterte helseplager som de relaterte til inneklimaet.

Bedre i brakka

Flere av de nåværende lærerne opplever betydelige plager, blant annet astmaproblematikk. Tre av dem vil gjerne fortelle om hverdagen, men ingen ønsker å stå fram med navn, av frykt for å bli «den syke læreren» i fremtidige Google-søk. De ser ikke bort fra at de kanskje må bytte jobb hvis situasjonen ikke bedrer seg.

– Vi er glade i menneskene her, men ikke i bygningene, sier de.

Det ble så ille for én av dem at kommunen satte opp en brakkerigg med klasserom, slik at læreren slapp å være i de andre bygningene.

– Jeg har vært skikkelig syk, med lange sykemeldinger, sier han.

Han er utredet av spesialister i arbeidsmedisin ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.

– De sa at det ikke var fullt utviklet astma ennå, men irritabilitet. De sa også at jeg skulle holde meg unna byggene som utløste forverring.

Han merket umiddelbart forskjell da han flyttet ut i brakkene.

– Jeg har også hatt elever som opplevde det samme.

En av dem var datteren til verneombudet. Hun hadde begynt å få forkjølelse etter forkjølelse med lett feber.

– Det gikk aldri over. Det ble så ille at vi på et tidspunkt vurderte privatskole, sier far Hødnebø.

Datteren, som nå er 19 år, husker selv at hun var mye syk.

– Vi elevene klaget på at det var dårlig luft. Jeg husker det lakk fra taket, og at det ble bløtt i vinduskarmen når det regnet, sier Lena Tellef Hødnebø.

I 10. klasse flyttet de over i brakkebygget, fordi læreren måtte.

– Da ble jeg merkbart bedre. Før den tid hadde jeg vært mye trøtt og hatt vansker med å konsentrere meg.

– Mellom åtte og ti lærere har sluttet fordi de ble syke av inneklimaet, sier spesialpedagog og verneombud ved skolen, Paul Tellef Hødnebø.

Én av de tre anonyme lærerne forteller at det for henne begynte med at hun ble tett i brystet.

Dermed fikk også hun tilrettelagt med kun undervisning i brakkebygget.

– Jeg skal egentlig jobbe med kunst og håndverk, som jeg er utdannet til og er ansatt for. Men jeg kan ikke være i kunst- og håndverksrommet. I pauserommet med kollegaene kan jeg heller ikke være for lenge, for da tetter det seg til.

Hun tar en liten pause.

– Jeg er jo egentlig en sosial person. Dette går utover den delen av meg.

Hun sier astmaproblemene er blitt bedre når hun kun er i brakka. De andre bygningene holder hun seg unna.

– Er jeg andre steder over litt tid, må jeg begynne å bruke medisiner.

– Det begynte forsiktig, men så ble det verre og verre. Legen min mente det hadde med bygningene å gjøre og anbefalte at jeg ikke skulle jobbe der.

Bekymrede foreldre

– Det har vært og er en belastning for hele lokalsamfunnet at det er så dårlig inneklima ved skolen. Vi har kjempet i årevis for å finne løsninger, sier leder for Foreldrerådets Arbeidsutvalg (FAU), Nina Gølin Waage Hjelmen.

Hun har hatt barn ved skolen siden 2010. Hele tiden har inneklima vært en diskusjon.

– Som forelder er man lettet når barna er ferdige med skolegangen på Jørpeland ungdomsskole, sier Hjelmen.

– Foreldre har vært engstelige i mange år for hvordan det dårlige inneklimaet påvirker elevene. Vi vet også at det er mye radon på skoleområdet. Det ble satt inn vifter som klarte å holde verdien nede på et akseptabelt nivå, men inneklimaet er ikke bra.

Foreldre forteller at barna er trøtte og har vondt i hodet etter endt skoledag.

– Det er gjort noen tiltak de siste årene, men det er ikke tilstrekkelig.

Hun mener kampen ikke er over før skolen flytter til andre bygninger.

Finner ikke ut hvorfor

Tillitsvalgt ved skolen, Roar Fjeld, sier de har hørt så mange lignende historier fra lærere, ansatte og elever, at de mener det er åpenbart at noe er galt.

– Den beste indikatoren er at folk som er syke mens de jobber her, blir bedre når de bytter jobb til et annet sted. Folk må gå på medisiner mens de jobber her, men når de begynner et annet sted, kan de slutte med medisiner, sier han.

Allikevel, når fagfolk gjør tester og målinger, finner de ikke noe som er så alvorlig galt i bygget at folk burde bli syke av det.

– Men da stoler ikke jeg på målinger som viser at ting er greit. Målerne, det er oss, sier Fjeld, som selv ikke har opplevd helseplager etter at han begynte å jobbe der i 2008.

– Allerede den gang var byggene et tema. Vi får høre fra godt voksne folk, som selv har gått her for lenge siden, at «det har alltid vært sånn», sier han.

Han understreker at de har god dialog med kommune og skoleledelse, og at disse ønsker å gjøre noe.

– Men folk blir syke uten at de finner ut hvorfor. Det gjør det vanskeligere å få ordnet opp.

– Ubegripelig vanskelig

Kommunalsjef for opplæring i Strand kommune er Guro Margrethe Harboe Ur. Hun jobbet selv på skolen i sju år på 1990-tallet.

– Da var ikke inneklima et tema. Det dukket først opp noen år senere.

Hun sier dette er en krevende sak.

– Målingene kan være innenfor akseptable nivåer, men det er et faktum at enkelte personer kjenner ubehag og blir syke. Flere har funnet seg ny jobb og sagt at det er på grunn av inneklimaet. Da må vi gjøre noe.

Kommunen har bygd to nye barneskoler de siste årene, og per nå har de ikke planer om å bygge ny ungdomsskole.

– Vi satser mye på skole, men vi ønsker å rehabilitere Jørpeland skole. Det har vært ubegripelig vanskelig å finne ut hva vi skal gjøre. Det er jo også barn som ikke kan være i enkelte rom på grunn av ubehag.

Etter nyttår flytter skolen inn i lokalene til en barneskole som nå har flyttet til nybygde lokaler.

– Vi har brukt millioner på skolen allerede. Gulv er revet opp og ventilasjonen er fikset på, men det ble ikke bra nok. Nå tømmer vi skolen og skifter hele ventilasjonsanlegget. Vi har tro på at det da blir bra, sier Ur.

Les også: Arbeidsmedisiner: Folk skal ikke bli syke av å gå på jobb

– Når er det min tur?

Tillitsvalgt Roar Fjeld sier at de ikke ønsker å fremstille kommunen som den store stygge ulven, fordi den prøver å gjøre noe.

– Dette er fortvilende for alle parter.

Verneombud Paul Tellef Hødnebø bekrefter at problemene ble tatt alvorlig etter noen år.

– I 2018 ble det gjort store tiltak med drenering. I det ene bygget ble det også gjennomført større renovering enn planlagt, da de fant mer i vegger og gulv enn forventet.

Han mener imidlertid det har tatt tid å få gehør for at resten av bygningsmassen må gjennom en like grundig rehabilitering.

– Det har isteden vært mye flikking på bygningene opp igjennom årene.

Han viser blant annet til da de pusset opp administrasjonsbygget for noen år tilbake.

– Det resulterte i at to kollegaer fikk store problemer med pusten, og en tredje fikk utslett. To går nå fast på medisiner for å kunne oppholde seg i det bygget, og den tredje måtte få kontor et annet sted, sier Hødnebø som forteller at ansattmøter må legges til brakkebygget av hensyn til de lærerne som sliter.

Rett ved siden av skolen står det en flunkende ny barneskole. Kontrasten er slående.

– Kommunen har bygd flere nye skoler de siste årene, så nå er det kanskje ikke penger igjen til oss, sier én av de tre lærerne som vil være anonyme.

Selv er hun i tenkeboksen med tanke på fremtiden.

– Jeg kan ikke fortsette her i årevis og bare være i brakka.

Tillitsvalgt Roar Fjeld innrømmer at han i starten var blant dem som undret seg om det ikke kunne være «noe psykisk» som lå bak.

– Det snudde da jeg så hvor mange som etter hvert fikk plager, og hvordan folk ble friske igjen bare de sluttet å være i bygningene.

Nå er det ikke fritt for at han selv plages litt av tanken på å tilbringe hver eneste arbeidsdag i disse bygningene.

– Når så mange kollegaer er blitt syke, når er det min tur?

Fra lærer til gartner

Annette Kleppa lever fortsatt med følgene av lærerjobben i disse skolebyggene. Hun ønsker å fortelle sin historie, slik at andre skal slippe å oppleve det samme.

Samtidig berømmer hun ledelsen ved skolen som forsøkte å finne løsninger mens hun var der.

– Alle gjorde det de kunne for å finne løsninger.

Når bygningen er problemet, er det imidlertid mange ting i arbeidshverdagen som blir vanskelig.

– Jeg kunne blant annet ikke gå på personalrommet, for der ble jeg syk. Det er kjedelig ikke å kunne spise sammen med de andre. Den sosiale biten av dagen er viktig på en arbeidsplass. Kollegaer måtte komme til bygget jeg var i, som jeg tålte. Det satte store begrensninger at jeg ikke kunne være i alle byggene her.

Også hun forsøkte å ta noen timer i brakkeklasserommene, da de kom.

Pusteproblemet

Pusteproblemet

Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.

Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.

Her finner du alle sakene i serien.

– Men det gikk heller ikke. Det skulle ha vært et nasjonalt regelverk som sikret at vi som jobber i skolen har en arbeidsplass som ikke gjør oss syke.

Etter at hun måtte legge lærerdrømmen på hylla, har hun prøvd forskjellige ting.

– Jeg har fått et handikap, men jeg er i gang med å utdanne meg til gartner. Å kunne jobbe utendørs kan være en løsning for meg. Det er ikke aktuelt å gi opp. Jeg har ikke lyst til bare å sitte hjemme. Det er ikke noe liv for meg.

Powered by Labrador CMS