På Jørpeland skole har dårlig inneklima vært et tema i årevis.
På Jørpeland skole har dårlig inneklima vært et tema i årevis.

– Folk skal ikke bli syke av å gå på jobb

Lærere er blant yrkesgruppene som i størst grad rapporterer om dårlig inneklima på jobben. Det kan i verste fall føre til sykdom.

Publisert Sist oppdatert

På Jørpeland skole i Rogaland har en rekke lærere måttet slutte i jobben, fordi de ble syke av å være i skolebygningene. Tidligere lærer Annette Kleppa er fortsatt ikke frisk og måtte gi opp lærerdrømmen.

Pandemien satte inneklima på dagsorden igjen på en langt mer kraftfull måte enn tidligere, og myndighetene i flere land satser store summer på å bedre inneklimaet i skolene.

En rekke rapporter og medieoppslag de siste årene viser at det også i Norge er tusenvis av elever og lærere som hver dag går inn i klassrom med dårlig inneklima. Noen av dem blir syke.

– Folk skal ikke bli syke av å gå på jobb. Der det er dokumentert at dårlig inneklima kan være en årsak til plager, bør man gjøre noe med det, sier Bendik Christian Brinchmann, lege ved Gruppe for arbeidsmedisin og epidemiologi ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Hodepine, tretthet og hud- og slimhinneirritasjon blir oftest rapportert.

– Det er viktig å si at denne type plager er veldig utbredt i befolkningen, og hos de fleste er ikke årsaken dårlig inneklima. Men rapporterer mange på en arbeidsplass om plager, er det viktig å utrede inneklimaet, sier han og anbefaler at man involverer bedriftshelsetjenesten når slike problemer dukker opp.

Les også: Storkontroll av inneklima i skolene ga begredelige resultater – men ti år etter har ingen sjekket på ny

Lærere på dårlig inneklima-toppen

Luftveissykdommer, for eksempel astma og kols, kan bli verre av spesielle eksponeringer knyttet til fuktskader i innemiljøet. Forskning peker også mot at personer som er disponert for det, kan utvikle ny luftveissykdom.

Tall fra Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse (NOA) viser at andelen som oppgir dårlig inneklima, varierer betydelig etter yrke, fra rundt 10 prosent helt opp til 55 prosent.

– Høyest andel finner vi blant sykepleiere, andre helserelaterte yrker og grunnskolelærere. Så i norsk sammenheng rapporterer grunnskolelærerne høy grad av dårlig inneklima. Mens det tilsvarende tallet for lektorer er 30 prosent, på linje med landsgjennomsnittet, sier Brinchmann.

Han understreker at dette er selvrapporterte tall, der folk oppgir at de synes inneklimaet på jobb er dårlig. Tallene sier ikke noe om i hvilken grad de er plaget av inneklimaet på jobben.

– Hvordan jobber man for å finne ut om inneklima er årsak til plager og sykdommer?

– Først må legen gjøre et dybdeintervju for å kartlegge arbeidshistorikken til vedkommende. Man må undersøke hvilke symptomer personen har, når de oppsto og hvordan utviklingen har vært opp mot eksponeringen for eventuelt dårlig inneklima. Så gjelder det å få dokumentasjon på inneklimaet på arbeidsplassen, for eksempel gjennom målinger, sier Brinchmann.

– Oftest andre årsaker

Men det kan være utfordrende å vite om symptomer stammer fra et dårlig inneklima.

– Symptomene er gjerne diffuse, og det er ofte ikke en akutt start, men mer snikende utvikling av symptomer. Vi vet også at oftest er det andre årsaker enn inneklima som ligger bak denne type symptomer, sier Brinchmann og fortsetter:

– Hvis målinger viser at man har vært eksponert for dårlig inneklima over tid, og debut og utvikling av symptomer stemmer overens med denne eksponeringen, taler det for at helseplagene er relatert til dårlig inneklima.

Bendik Christian Brinchmann.
Bendik Christian Brinchmann.

Han understreker at det kan kreve omfattende målinger å dokumentere inneklimakvaliteten. Alt fra støv og renholdskjemikalier til sopp- og bakterievekst og en rekke andre faktorer har blitt satt i sammenheng med inneklimaplager.

– Men det er ikke enighet om hvilke av disse komponentene som er hovedsynderen når det gjelder luftveisirritasjon relatert til for eksempel fuktskader i bygninger, sier Brinchmann.

– Hva om de som er plaget blir bedre ved fravær eller når de jobber i et annet bygg?

– Det styrker argumentet om at inneklimaet er en faktor som bidrar til plagene. Særlig hvis du har den samme type jobb, i samme organisasjon, hvor du kun bytter bygg og får en bedring av det. Da er det en sterk indikasjon på at bygningen, og ikke andre forhold på arbeidsplassen, er problemet.

Pusteproblemet

Pusteproblemet

Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.

Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.

Her finner du alle sakene i serien.

– Noen er mer utsatt

– Hva bør man gjøre hvis folk blir syke, men man ikke finner noen åpenbar årsak i bygningen?

– Man må ta individuelle hensyn i alle saker. Det kan være en god idé å involvere bedriftshelsetjenesten som gjerne har yrkeshygienikere og arbeidsmedisinere som kan være til hjelp. Psykososiale faktorer kan også ligge til grunn for klager på inneklima, og da kan bedriftshelsetjenesten være en verdifull støttespiller, sier Brinchmann.

Samtidig understreker han at det ikke er slik at mangel på noe målbart er et bevis på at inneklimaet ikke er problemet. Han viser til at en del av befolkningen har ekstra sårbarhetsfaktorer, for eksempel kan de være mer disponert enn andre for allergier og astma. Disse kan reagere sterkere på faktorer i inneklimaet.

– Vi må være ydmyke på at vi ikke vet alt om hvilke inneklimafaktorer som påvirker helsa til folk. I noen tilfeller kan det hjelpe å flytte arbeidstakere som er plaget av inneklimaet til andre bygninger, hvis det er mulig, sier Brinchmann.

Powered by Labrador CMS