Torsdag 5. januar arrangerte Stortinget høring om
«Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning» for perioden 2023 til 2032. I langtidsplanen peiler regjeringen ut en politikk for forskning og høyere utdanning og hvilke investeringer som skal gjøres de kommende årene.
Til
sammen 52 personer fra 26 organisasjoner hadde møtt fram i høringssalen i Stortinget for å gi innspill til planen.
Budsjettkuttet på 500 millioner og regjeringens ønske om en omdisponering av midler fikk mest kritikk. I tillegg etterlyste flere en bredere satsing på høyre yrkesfaglig utdanning.
Det temaet berørte imidlertid ikke Utdanningsforbundets utsendte, seniorrådgiver Astrid Moen
Sund og politisk rådgiver Milena Adam, i sitt innlegg. De etterlyste derimot at «god utdanning» blir et eget tematisk satsingsområde i langtidsplanen, slik «helse» er foreslått å være.
– Planen inneholder tema som samfunnssikkerhet, beredskap og fellesskap; viktige tema som krever at vi som samfunn har et helhetlig og solid utdanningssystem i bunn. I Utdanningsforbundet undrer vi oss over at
Kunnskapsdepartementet ikke har klart å samle utdanning som egen tematisk prioritering. Vi er avhengige av forskningsbasert kunnskap og kompetanse for å forstå og løse
de samfunnsutfordringene vi står overfor, sa Adam.
Viser til FNs bærekraftmål
I UDFs skriftlige innspill heter det: «Det
er på høy tid å løfte utdanningsforskning og lærerutdanning som et nytt punkt
under de tematiske prioriteringene. Å sikre inkluderende, rettferdig og god
utdanning er en grunnleggende menneskerettighet og en nødvendighet for
samfunnet.»
Adam viste til at «god utdanning» er FNs bærekraftmål nummer
4, og at utdanning er en mangel i store deler av verden. FNs mål
nummer 4 dreier seg også om gode lærere og kvalitet i utdanningen.
UDF skriver også: «Koronapandemien
gjorde skolegang og mulighetene for utdanning vanskeligere. Sårbare barn og unge rammes hardest og eksisterende
ulikheter forsterkes»
Videre er UDF opptatt av at utfordringene Norge
og resten av verden står overfor, tilsier en langt sterkere satsing på
utdanning og forskningsbaserte lærerutdanninger. Rekruttering av lærere med
yrkeserfaring fra barnehage og skole til lærerutdanningene framheves som viktig.
– Utdanningsforbundet vil også ha en videreutvikling
av ordningen med offentlig finansierte doktorgradsstillinger for barnehagelærere og lærere, sa Adam.
Regjeringen vil:
De tre overordnede målene:
· Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
· Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft
· Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og
høyere utdanning
To nasjonale samfunnsoppdrag:
1) bærekraftig fôr
2) å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Ungt utenforskap er en stor samfunnsutfordring med betydelige kostnader for den enkelte og for samfunnet. Med dette samfunnsoppdraget ønsker regjeringen å redusere andelen unge som står utenfor utdanning, samfunns- og arbeidsliv gjennom en såkalt «tverrsektoriell og målrettet innsats som retter seg mot påvirkningsfaktorer for en god oppvekst». Det skal også vurderes om dette samfunnsoppdraget skal omfatte unge voksne.
Gjennomgang av kunnskapssystemet
I kapittelet om kunnskapssystemet går regjeringen gjennom noen av de viktigste utfordringene og varsler tiltak der det nødvendig. Kapittelet omfatter høyere utdanning og kunnskapsbehov, et forskningssystem i god balanse, samfunnsoppdrag, akademisk frihet og tillit til forskning, åpen forskning og verdien av data og universitets- og høyskolebygg.
I likhet med flere av de andre organisasjonene etterlyste Adam tilstrekkelig med midler for å realisere ambisjonene i langtidsplanen. Et annet
ønske er samarbeid mellom forskere og de som representerer skoler, barnehager
og hjelpeapparatet.
Globalt samarbeid og miljøkrise
Mari Sundli Tveit fra Forskerforbundet la mest vekt på klima- og miljøkrisen i sitt innlegg.
– Kunnskapsbasen må utvikles i forkant om vi skal unngå feil
veivalg og beslutninger. Men planen gir ingen svar på hvordan prioriteringene
skal finansieres. Dette må på plass, sa hun.
Leder i Norsk studentunion, Maika Maria Godal Dam, som representerer 260.000 studenter, etterlyste at regjeringen og Stortinget skal utforske mulighetene som ligger i globalt samarbeid innen høyere utdanning. Det mener hun er nedprioritert i planen. Hun hevdet også at selv om planen skal omfatte
forskning og høyere utdanning, står høyere utdanning i skyggen.
– Vi er gode på høyere utdanning i Norge og de fleste får
seg relevant jobb etter studiene. Men at vi er gode må ikke bli en hvilepute.
Vi er blant annet kritiske til er at regjeringen er mer opptatt av desentralisert utdanning, enn utdanning av
skikkelig god kvalitet, sa Dam.
LO vil bevare frontfagsmodellen
Førstesekretær Julie Lødrup i LO, sa at LO støtter de overordnete målene i langtidsplanen. Hun roste samtidig regjeringen for å ville satse på grunnforskning, flere faste stillinger og færre midlertidige.
Lødrup snakket også om viktigheten av å bevare den norske modellen
for lønnsdannelse og beholde frontfagsmodellen.
Bodil Gullseth, 2. nestleder i Skolenes landsforbund var opptatt av høyere yrkesfaglig utdanning, utviklingen av fagskolene og deres rolle i å øke statusen til lærere i
yrkesfag gjennom å videreutvikle denne spesielle lærerkompetansen.
– For yrkesfaglærere har kompetanseutviklingsmulighetene ofte stoppet opp. Derfor må fagskolepoeng
og studiepoeng bli ansett som likeverdige. Yrkesfaglærere må sikres yrkesfaglig og pedagogisk kompetanse, for det blir stort behov for yrkesfaglærere framover, sa Gullseth.
Etterlyser elektrikere med doktorgrad
Rebekka Borsch, avdelingsdirektør i NHO, sa at den reviderte
langtidsplanen framstår som et svakere styringsverktøy fordi den er uten forpliktelser om finansiering.
– Meldingens budskap om at forskningen må tas i bruk i
samfunnet vil ikke kunne oppnås uten midler. Mer offentlig privat samarbeid,
som i EU må til. Tydelige krav til kompetanseutvikling også, men det må knyttes til
arbeidslivets behov, sa Borsch.
Nils-Ola Widme, næringspolitisk direktør Abelia sa:
– Vi i Abelia representerer hele skoleløpet, forskning og høyere
utdanning. Vi er opptatt av at det produseres for lite kompetanse i Norge i
dag. Det er bra at regjeringen satser på muliggjørende teknologi. Men det må utarbeides
klare mål. Abelia vil ha 1700 studieplasser innen ikt og en klar politisk prioritering
av etter- og videreutdanning, sa han.
– Norge er det landet i Norden som har lavest tilgang på
ikt-kompetanse og norsk næringsliv henger etter i bruken av digitale
teknologier. Det er ikke nok med en høyteknologi. Kompetanse trengs også. Våre
medlemmer etterlyser det de kaller «elektrikere med doktorgrad». Derfor er
høyere yrkesfaglig utdanning så utrolig viktig, sa Widme.
