Stortinget sa nei til å evaluere nye regler for fysisk inngripen 

– En samla komité gikk torsdag inn for å utvide anledninga til å gripe inn fysisk overfor elever. Like fullt er det en del betenkeligheter som vi påpeker når vi går inn for dette, sier Senterpartiets utdanningspolitiske talsperson Marit Knutsdatter Strand.

– Vi mener det er veldig viktig med veiledning og kompetanseheving. Og vi er fornøyd med at  komiteen vedtok det. Men dessverre fikk vi ikke med oss komiteen på å vedta en evaluering etter tre år. Komiteen er opptatt av følgeforskning og evaluering, men gjør ikke noe konkret vedtak, slik Senterpartiet ønsker. Det er uhyre synd, sier hun.

Bare Miljøpartiet De Grønne (MDG) støttet evaulueringsforslaget.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun lover imidlertid å følge med. Det er for lite forpliktende, mener Strand.

– Statsråden sier hun «vil følge utviklingen tett» og «kan vurdere endringer ved behov». Fra mitt ståsted er det å gå for en evaluering langt mer håndfast. Det forslaget tar høyde for alvoret og innvendingene som har kommet, sier Strand.

Hun legger til at målet med utvida lovhjemmel er å ramme inn eksisterende praksis.

– Høringsinstanser peker på flere viktige innvendinger som vi  burde hørt på og sikra et godt kunnskapsgrunnlag rundt.

– Senterpartiet mener at det å gripe inn fysisk skal være siste utvei, og mener dette kunne kommet fram i lovteksten som vi fremmer forslag om, men ingen andre partier har uttrykt støtte til vårt forslag.

Støtter at det må være siste utvei

Utdanningsnytt har også spurt Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, om hva han mener om stortingsvedtaket.

– Utdanningsforbundet støtter utvidet rett til fysisk inngripen. Grunnen er at uvidelsen, som ble  vedtatt i Stortinget torsdag, handler om tilfeller der en elev vesentlig forstyrrer undervisningen, sier Røsvoll.

– Frykter du at bestemmelsen kan misbrukes?

– Vi har sagt tydelig ifra om at terskelen for fysiske inngrep skal være høy og en siste utvei. Samtidig har vi etterlyst at lærere må få god veiledning i hva endringene i regelverket faktisk innebærer. Det er grunn til å tro at lærere ofte vil stå alene i slike utfordrende situasjoner, uten tilstrekkelige ressurser og støtte, sier han.

Han mener at det er bra at stortinget i sitt vedtak har bedt regjeringen om å gjennomføre kompetansehevingstiltak i forbindelse med utvidet rett til å gripe inn fysisk, sier Røsvoll som mener at Utdanningsforbundet sine innspill er blitt hørt i denne saken.

Skolene må ikke stå alene

Stortinget sier også i sitt vedtak at det skal utarbeides en veileder for virkemidler for å forebygge bruke av fysisk makt og tvang.

– Dette forventer vi blir fulgt opp – både av regjeringen og ikke minst ute i kommunene, sier Røsvoll. 

Han mener det viktigste for å unngå situasjoner med vold og trusler i skolen, er å sette inn tiltak tidlig.

– Vi må sikre at skolene har tilstrekkelig med ressurser, kompetanse og rutiner til å håndtere disse problemsstillingene. Det er også avgjørende at kommunene, fylkeskommunene og staten styrker sine støttesystemer for å ivareta barn og unge med store sosiale og helsemessige utfordringer, slik at skolen ikke blir stående alene.

– Må ikke overbyråkratisere

Fremskrittspartiets utdanningspolitiske talsperson Himanshu Gulati er fornøyd med at partiet endelig har fått gjennomslag for å gi lærere utvidet rett til å gripe inn fysisk.  Han var også saksordfører for forslaget til ny lovbestemmelse. 

– Dette er en god begynnelse, men flere virkemidler trengs, mener Gulati.

 Senterpartiets forslag til følgeforskning derimot, det mener han er unødvendig.

– I Fremskrittspartiet har vi foreslått flere tiltak som kan bidra til å gjøre det lettere for lærere å håndtere krevende situasjoner i klasserommet før de eskalerer. Vi er blitt nedstemt hver gang.  Endelig har de andre partiene forstått alvoret, og vi har klart å komme fram til et bredt forlik og en ny lovbestemmelse. Da ser jeg ingen grunn til evaluering og nye runder, sier Gulati. 

– Fremskrittspartiet har villet gjøre læreren til sjef i klasserommet. Nå har vi fått en kunnskapsminister som sier akkurat det samme. 

Samtidig vil han fortsette  å jobbe for at flere av Fremskrittspartiets forslag får gjennomslag. Det handler blant annet om mer forpliktende foreldreinvolvering. Gulati vil også ha en ny lovbestemmelse som gir lærere krav på informasjon om elever med en voldshistorikk. Partiet vil dessuten at det skal bli enklere å bortvise elever, men da til et skoletilbud som passer bedre.

Vil gjøre det lettere å flytte elever

– Du sa i debatten med Kari Nessa Nordtun at terskelen for å flytte en elev til en annen skole er for høy og at få er blitt flyttet. Bør det bli enklere?

– Også lærerorganisasjonene har vært bekymret for medlemmer som utsettes for alvorlig vold og trusler. Og elever rapporterer om et læringsmiljø som ikke er forsvarlig. Lærere og elever har rett på et trygt og godt skolemiljø. Det var på tide med en ny lovbestemmelse. 

– I Bergen kommune har de klart å snu utviklingen, uten utvidet rett til å gripe inn fysisk, men med ambulerende team og flere miljøarbeidere. Hva tenker du om det?

– Det har vært jobbet godt med dette i Bergen. Der har skolene blant annet fått mulighet til å politianmelde mindreårige elever. Det er et forslag jeg har tatt opp med Justisdepartementet og tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). I Fremskrittspartiet vil vi at muligheten innføres i hele landet. Her må en nytt lovverk på plass, mener Gulati.