Har latt omstridt undervisningsopplegg om Israel og Palestina stå

Når lærere søker etter undervisningsmateriell om Midtøsten, kan de fort ende opp med å laste ned «Tre ulike perspektiver på Israel-Palestina-konflikten».  Opplegget ligger lett tilgjengelig på nettsiden Dembra, gitt ut av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). 

Det til tross for at HL-senteret har lovet å avpublisere og erstatte opplegget. Det har gått et halvt år siden Midtøsten-forskerne Kjersti G. Berg ved NLA Høgskolen og Jørgen Jensehaug ved Prio påpekte det de mente var graverende mangler, som kunne føre til polarisering heller enn forståelse. 

– Det fungerer ikke

Berg holder fast ved kritikken og mener det er problematisk at opplegget ligger ute. 

– Det er etterrettelig at opplegget ikke slettes, slik at det kan ettergås og leses. Men det burde ikke ligge blant de aktuelle undervisningsoppleggene på Dembra sine nettsider. Og det bør merkes tydeligere at det skal erstattes. Jeg vet at mange lærere er usikre på egen fagkompetanse innen dette feltet, og kan med trygghet si at dette opplegget ikke fungerer, sier hun.

Et av de mest omstridte utsagnene er skrevet av Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved MF vitenskapelig høyskole, og handler om fordrivelsen av 750.000 palestinere i 1948: 

«I utgangspunktet var ikke dette en stor krise sammenlignet med andre flyktningkriser på 1900-tallet. Men de palestinske flyktningene ble gjort til et politisk våpen» skriver han i ett av sine ti punkter. 

Berg mener dette ikke bør deles ut som en oppgave til elever på videregående skoler. 

– Det er en alvorlig trivialisering av det palestinske flyktningspørsmålet, som er selve kjerne i konflikten mellom Israel og palestinere. Det er ikke tydelig hva som er dokumentert fakta og hva som er narrativ. Da blir dette et veldig dårlig verktøy for lærere å bruke når de skal undervise om et vanskelig tema, sier Berg. 

Udir fikk redegjørelse

Like etter at Utdanningsnytt skrev om saken i vår, avpubliserte HL-senteret en enklere versjon rettet mot ungdomsskolen. Opplegget for videregående skole fikk derimot stå. HL-senteret bekrefter at også dette skal avpubliseres. Men først skal de fullføre arbeidet med et nytt opplegg. 

– Vi har fått kritikk, og det skal vi ta til følge. Intensjonen er at det skal erstattes, og vi håper det nye opplegget kan bidra til refleksjon og forståelse, sier  Peder Nustad, leder for Dembra hos HL-senteret.

I sommer kontaktet han de aktuelle forskerne og ba om innspill. 

– Vi har fått innspill fra noen av dem, noe vi bearbeider. Vi håper å få publisert et nytt opplegg så fort som mulig. Jeg kan ikke oppgi noe tidspunkt for når det skjer.

Materiellet om Israel og Palestina er en bestilling fra Kunnskapsdepartementet, som også finansierer Dembra. Som en følge av Utdanningsnytt sine saker, ba  Utdanningsdirektoratet (Udir) om en redegjørelse fra HL-senteret. I et svarbrev 29. april bekreftet HL-senteret at et nytt undervisningsopplegg skal erstatte det eksisterende, og anslo at det kunne skje allerede før sommeren. 

Det har altså ikke skjedd. 

–  HL-senteret forvalter og utvikler Dembra på oppdrag fra Udir og Kunnskapsdepartementet, bekrefter Monica Helene Sydgård, divisjonsdirektør for kompetanseutvikling i Udir. 

Hun skriver at Udir har jevnlige møter med HL-senteret, også når ressursene blir utsatt for kritikk. 

– Det var også tilfelle i denne saken. Vi ba om en redegjørelse, og opplever at det har vært god dialog med HL-senteret. Vi er tilfreds med svarene vi fikk i møtet. 

Forsvarer innholdet

Per dags dato er undervisningsopplegget merket med at det skal revideres og er under utvikling, med en lenke til HL-senterets svar på forskernes kritikk. I kronikken forsvarer Peder Nustad innholdet i det omstridte opplegget, og skriver blant annet:  «Vi har vært fornøyd med de tre tekstene vi fikk, fordi de gir gode muligheter for analyse og refleksjon». 

– Opplegget er blant annet kritisert for å inneholde trivialisering av etnisk rensing. Likevel har det vært mulig å laste det ned fra Dembra de seks månedene som har gått siden kritikken ble kjent. Hvorfor det?

– Jeg ser at Brekkes utsagn kan tolkes som trivialisering, men jeg er uenig i tanken om at hans bidrag ikke skal ha plass i skolen. Slik vi nå har presentert opplegget, med arbeidsspørsmål og dessuten lenke til kritikken på Utdanningsnytt, er vi trygge på at det kan brukes. Jeg har også tillit til lærerens profesjonskompetanse, sier Nustad, som er leder for Dembra. 

Fikk en uventet vending

Under et nettmøte i april i år ble Berg, Jensehaugen flere fra HL-senteret enige om at forskerne skulle involveres i å utforme et nytt undervisningsopplegg. Det har ikke utartet seg slik Kjersti G. Berg hadde forventet. 

–  For meg er det ikke noe problem at det ble slik, men jeg har altså ikke utformet et nytt undervisningsopplegg. 

I juli fikk Berg tilsendt et utkast til et nytt undervisningsopplegg som HL-senteret hadde utarbeidet. Det sa hun seg villig til å kommentere.

Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved MF vitenskapelig høyskole, svarer på epost at han er bidragsyter. 

– ‎Jeg har blitt spurt av HL-senteret å være med i en videre prosess, og jeg skal bidra. 

På spørsmål om det har vært noen utfordringer i arbeidet, ramser han opp en rekke historiske hendelser i Midtøsten og verden for øvrig som det er uenighet rundt.

 – Den grunnleggende utfordringen er at miljøene som jobber med Israel og Palestina i Norge er små, alle tenker stort sett likt, og misliker å få inn andre perspektiver.

Jørgen Jensehaugen ved Prio svarer på epost at han ikke har kapasitet til å være med i debatten, og legger til: 

–  Det er fint at Peder Nustad anerkjenner at utsagnet jeg har fokusert på, kan oppfattes som trivialisering.