Her får du tips om enkle grep for bedre inneklima

Pandemien viste for alvor hvor viktig inneluften er for helsa vår, og en rekke internasjonale forskere krever nå en inneklimarevolusjon i skolene.

– Før pandemien ble dette møtt med nesten null interesse. Nå, endelig, har vi en diskusjon om det, sier Lidia Morawska, den australske professoren som magasinet Time satte på sin berømte liste over de 100 mest innflytelsesrike personene i verden i 2021.

Nylig viste en rapport fra Multiconsult at en betydelig andel av skolebyggene i landet forfaller. Det påvirker arbeidsmiljøet til både elever og lærere.

– Folk er nok blitt mer bevisste etter pandemien. Men det er jo trist at det skal en pandemi til for å få økt bevissthet om inneklima, sier Kai Gustavsen, fagsjef i Norges Astma- og Allergiforbund.

Han er opptatt av å få frem at det er mulig å ta grep for å bedre inneklimaet på skolene.

I samarbeid med SINTEF og NTNU gjennomførte Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) prosjektet «Skoler på vent», hvor de undersøkte hva slags tiltak man kan sette inn på skoler med dårlig inneklima.

Arbeidet munnet ut i en verktøykasse med 150 tips og råd for bedre inneklima. Rådene er tilgjengelig på nettsiden til NAAF.

– De fleste er gratis å gjennomføre. Så er det viktig å spille på lag med de ansatte og få dem med for å få ting til å fungere, sier Gustavsen.

Verktøykassen er bygget opp med en beskrivelse av problemet, forslag til tiltak, effekt av tiltak og konsekvenser av ikke å gjennomføre tiltak.

– Kan stå på vent i 20 år

I «Skoler på vent» kartla forskerne inneklimaproblemer i tre skoler i Trondheim som ventet på å få nye bygg. Slike skoler finnes det mange av i Norge, og ofte blir det kun gjort et minimum av vedlikehold på disse skolene fordi det er vedtatt at de skal rives.

– Det er ikke uvanlig at skoler som står på vent, er i bruk i 10–15 år, og noen kan være i bruk i nærmere 20 år. For barna utgjør dette hele barndommen deres, sa seniorforsker Solvår Wågø i SINTEF til Gemini etter prosjektet var sluttført i 2021.

Forskerne pekte på at god informasjon og bevisstgjøring av elever og ansatte er ett av de mest effektive tiltakene for å bedre inneklimaet i gamle skoler.

I prosjektet ble det blant annet hengt opp plakater på skolene med fem enkle grep for å bedre inneklimaet:

– Unngå stappfulle rom

Kai Gustavsen i NAAF er opptatt av at inneklima handler om mye mer enn bare ventilasjon, blant annet temperatur, lys og stråling, lyd og støy, utforming og møblering og lufta vi puster i.

– Vi må se mer helhetlig på inneklima. For eksempel må vi forstå hvor viktig det er hvordan vi bruker rommene på skolene, sier han.

Han forteller om en e-post han fikk fra en forelder nylig, hvor barnet hadde 32 elever i klassen.

– Men klasserommet var bygget for å huse 24. Da har du en rektor som ikke vektlegger HMS ved at det planlegges for dårlig inneklima. Ventilasjon i et klasserom er laget for et visst antall elever og ansatte. Dytter du inn flere inn i rommet bare fordi det er plass til pulter, blir lufta dårligere. Varsellamper burde blinke hver gang noen fyller et rom over kapasiteten, sier Gustavsen.

Les også: Over 800 skolebygg i kritisk forfatning:– Dette er den nasjonale skoleskammen, sier foreldreleder

Blå plastsokker

Også andre enkle tiltak er fort gjort å glemme. Han nevner de blå plastsokkene som alle foreldre med barnehagebarn har vært borti, for å unngå å skitne til med utesko inne.

– De var det jeg som innførte i sin tid, da ansatte i en barnehage meldte om unormalt mye støv. Før var det ikke noen ren og uren sone i barnehagene. Foreldre og besøkende gikk med sølete og våte utesko rett inn på det rengjorte gulvet. Sand på gulv virker som et slipemiddel som bidrar til å frigjøre bonevoks og materialer fra gulvbelegget. Det bidrar til svevestøvet i rommet, sier Gustavsen.

Han mener dette er eksempler på ting det er viktig å ta tak i. Selv har han bistått en rekke skoler og kommuner med å få bedre inneklima med overkommelige grep. Det kan handle om rydding og renhold, få åpnet opp tette ventilasjonskanaler, se på hvordan det møbleres, fjerning av støv fra flater, vaskerutiner og vaskemidler og en rekke andre håndterbare ting.

– På én skole husker jeg vi rengjorde ventilasjonsanlegget som stod på taket, for varmegjenvinneren var potte tett. Etterpå lurte de ansatte på hvorfor stearinlyset blafret på lærerværelset. Det var fordi det kom luft inn etter at nødvendig vedlikehold var utført. Det hadde det ikke gjort på flere år, sier Gustavsen.

Så er det én ting han sier alltid må tas tak i umiddelbart.

– Fukt og vann er verstingen. Når det er lekkasje og fukt, må byggeier reagere raskt, sier han.

Pusteproblemet

Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.

Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.

Her finner du alle sakene i serien.

– Ny skole løser ikke alt

Han mener det heller ikke er slik at bare man får en ny skole, så er alt løst.

– Nye skoler er fint, men det blir for enkelt å si at nye bygg løser alle inneklimaproblemer. Nybygg må også tas vare på og vedlikeholdes fra første driftsår, hvis ikke er det rett tilbake til bunns igjen ganske raskt. Det handler om forvaltning, drift og vedlikehold. Rett og slett ta vare på bygget.

– Er det ikke en fare for at kommuner bruker enkle gratistiltak til å bedre situasjonen til et minimum bare for å slippe å bruke penger på ny skole?

– Vi opplever av og til at foreldre og ansatte ikke vil ha oss inn på skolen for å hjelpe med tiltak, fordi de da er redde for at de ikke får ny skole. Det er veldig synd. Mange skoler står på vent for rehabilitering eller nybygg, og da må man sette i gang kompenserende tiltak mens man venter, sier Gustavsen.

Les også: Én av tre lærere sier lufta er dårlig på skolen

NTNU og NAAF ferdigstiller nå prosjekt «FDV i skoler – Viktig for læringsmiljø». FDV står for forvaltning, drift og vedlikehold. Her har de utviklet verktøykassen fra prosjektet «Skoler på vent».

– Tanken er at skoleledere, byggansvarlig, FDV-personell, ansatte og støtteapparat kan ta i bruk praktiske tips fra idébanken i daglige driften.

– Burde alle klasserom ha luftmålinger, så de som er i rommet kan se når lufta blir dårlig?

– Sensorer som måler luftkvaliteten kan synliggjøre noe som ellers er usynlig. Det kan være nyttig. Men da må de ansatte vite hva de kan gjøre med problemet når det oppstår. Vi må få kompetansen ut til de som faktisk kan påvirke inneklimaet i kommunen, på skolen og i klasserommet i det daglige, sier Gustavsen.