Skjermbruk i skolen:
– Lærerne må få være med å bestemme før noe rulles ut

Den siste tiden har det vokst frem et opprør mot skjermbruk i skolen. Facebook-gruppen «Opprop for mindre skjermbruk i barneskolen» har fått 19.000 medlemmer, og 6000 har skrevet under på selve oppropet.

Nylig fikk representanter for opprøret også møte kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).

Mens noen lærere har vært kritiske til oppropet og mener det blir skapt en skrekkversjon av den digitale bruken i skolen, ønsker andre lærere debatten velkommen.

– Skjermen er et redskap, akkurat som en tavle, så er det hva du fyller det redskapet med som er viktig, sier professor Elaine Munthe.

Hun er senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger og har ledet prosjektet GrunnDig. Sluttrapporten fra arbeidet kom i desember 2022, og her oppsummerte de forskning og erfaringer med digitalisering i grunnskolen.

– Det er mye god programvare som kan støtte lærere i undervisningen. Forskningsgjennomgangen viser at det kan bidra til både læring og motivasjon og ha mange positive effekter. Men det kommer an på hvordan det blir brukt. Lærernes kompetanse har stor betydning, sier Munthe.

– Lærerne må få avgjøre

Hun sier det er et stort sprik i hvor god digital kompetanse lærerne opplever å ha.

– Det må man gjøre noe med. Vi må sørge for at lærerne har den kompetansen som skal til for å bruke de digitale læringsressursene på en god måte. Dette handler også om å kunne velge og å forstå når man bør bruke digitale verktøy, og når man ikke bør bruke det, sier Munthe.

Hun peker på at det er viktig at det er lærerne som gjør vurderingene og tar avgjørelsene for bruken. Hun tror få lærere ønsker at undervisningen skal foregå kun digitalt.

– Vi må finne ut hvordan vi skal klare å bruke begge deler. Skolen skal ha et mangfold av læringsressurser. Så ja takk, begge deler. Men selvsagt skal skolene ha en bevisst bruk av digitale verktøy, sier hun.

Hun har fått med seg at flere lærere sier de knapt har lærebøker tilgjengelig.

– Da har man gått fra den ene grøften til den andre, sier Munthe.

– Kompetanse i forkant

Hun sier forskningen på implementering av digitale verktøy viser at det særlig er én ting som har betydning.

– Lærerne må få være med å prøve ut og bestemme, før noe rulles ut. Lærerne må altså utvikle kompetanse i forkant av at ting blir innført. Og der tror jeg norsk skole har litt å lære. Hvordan kan vi få til gode prosesser slik at vi tar gode valg?

I GrunnDig-prosjektet gjennomførte de en spørreundersøkelse med svar fra rundt 2500 lærere.

– Svarene viser at mange lærere har et godt grep om dette. De bruker digitale ressurser, men de bruker også en rekke andre metoder. At det kun er bruk av skjerm i skolen, klarer ikke vi å se ut fra våre resultater, sier Munthe.

Mangler plan

Men det er også stort sprik i svarene fra lærerne. I undersøkelsen ble lærerne bedt om å gi en skår fra 1 til 6 på en rekke påstander, hvor 1 står for helt uenig og 6 står for helt enig.

Et klart flertall av lærerne er uenige i at de synes teknologien ofte kommer i veien for elevenes læring, eller at de har opplevd å bli presset til å bruke nye digitale ressurser eller metoder av andre. Det er også en lav andel som sier det er stor motstand i lærerkollegiet mot å ta i bruk digitale ressurser.

Samtidig er et flertall av lærerne uenige i at deres skole følger en helhetlig plan for hvordan de skal utvikle elevenes eller lærernes digitale kompetanse. En nokså stor andel er også til en viss grad enige i at bruk av digitale læremidler fører til at mer tid går bort til utenomfaglige ting, og at det fører til redusert kvalitet på elevarbeidet.

Her ser du svarene fra lærerne på enkelte av påstandene i spørreundersøkelsen:

«Få lærere mener at teknologien kommer i veien for god læring eller utfordrer deres kjerneverdier, men det kan virke som mange fortsatt opplever at teknologien kan være forstyrrende på undervisningen», skriver forskerne i sluttrapporten til GrunnDig.

De fleste lærere vurderer at de selv har digital kompetanse på middels eller høyt nivå.

«De som rapporterer lav digital kompetanse, er også mer negative til de fleste aspektene av digitaliseringen i grunnopplæringen» skriver forskerne. De mener det tyder på at de lærerne som har behov for støtte, kanskje ikke får det de trenger.

«Den gjennomsnittlige læreren er stort sett positiv til digitaliseringen i grunnopplæringen, men er likevel avhengig av god støtte og veiledning – både med tanke på det lokale utviklingsarbeidet, gode støttestrukturer og å få delt erfaringer fra andre før man selv tar teknologien i bruk», skriver forskerne i GrunnDig.

Ønsker debatten velkommen

Elaine Munthe mener det er viktig at skolene blir gode til å drive kompetansedeling internt, hvor lærere jobber i team og lærer av hverandre. I tillegg trengs det satsing på kompetanseheving også fra sentralt hold.

– I den nye digitaliseringsstrategien ligger det mye om lærernes digitale kompetanse, noe som betyr at dette kan bli vektlagt i større grad framover, sier Munthe.

Hun sier det fortsatt er for lite forskning på digitaliseringen av skolen.

– Vi har ikke nok innsikt ennå, for dette er såpass nytt. En av hovedkonklusjonene våre er at vi trenger gode studier på hva lærere faktisk gjør for å få til god læring med bruk av digitale verktøy. Lærere har ikke så mye å støtte seg på av forskning når det kommer til metodene som brukes, sier Munthe.

Hun mener det er bra at det er debatt om digitalisering og skjermbruk skolen.

– Det er utrolig viktig at vi får løftet opp de problemstillingene som er der, også det som kan være bekymringsfullt for lærere og foreldre. Så må vi finne fram til gode måter å bruke disse verktøyene på, sier Munthe.

Vet for lite om en-til-en

– Mye av debatten de siste ukene har handlet om bruk av nettbrett på barnetrinnet, og at elever helt fra første klasse får sitt eget nettbrett – såkalt en-til-en. Hvor mye vet vi egentlig om effekter av det?

– Vi vet ikke så mye om det, for den praksisen har ikke pågått så lenge. Men vi ser for eksempel at leseforskning tyder på at dybdelesing og forståelse ikke blir like bra med lesing på skjerm. De siste resultatene fra leseundersøkelsen PIRLS er også bekymringsfulle. På den andre siden er det mange gode programmer som kan bidra positivt til bokstavlæring eller kan støtte leseopplæring på andre måter. Dette handler jo om at vi trenger mer kunnskap om når lærerne bør bruke digitale verktøy, og hvordan de best kan brukes.

Hun sier en-til-en-løsninger ikke nødvendigvis er det optimale i enhver sammenheng.

– Noe forskning antyder at det kan gi bedre læring om elevene samarbeider om et innhold på et nettbrett istedenfor å jobbe individuelt på hvert sitt brett. Kanskje har en-til-en-tankegangen gjort at det har blitt for mye individualisering. Samtidig er det jo nettopp den individuelle tilpasningen som er styrken i å ha de individuelle mulighetene, sier Munthe.

– I oppropet for mindre skjerm i skolen tar de til orde for å fjerne skjermene fra de første trinnene, hva mener du om det?

– Vi må bruke den programvaren som støtter læring. Det handler om å bruke dette med grunnlag i kunnskap, skjønn og fornuft, sier Munthe.

– Handler ikke bare om digitalisering

– Noen lærere sier at det ikke er til å unngå at det er forskjellig digital kompetanse ute og går på skolene, og at lærerne må få prøve og feile for å lære. Mens foreldre gjerne mener at deres barn ikke kan være prøvekaniner for en praksis som i verste fall kan vise seg å være dårlig for læring. Hvordan skal man klare det første, og samtidig unngå det andre?

– Det er forskjeller mellom skoler og lærere, uavhengig av digitaliseringen. Alle elever har rett på høy kvalitet på undervisningen, men dette handler om flere ting, blant annet at de har kvalifiserte lærere, at de får tid til å planlegge og samarbeide, og at de har en ledelse og skoleeiere som støtter og bidrar til kompetanseutvikling. Ulikhet mellom skoler handler om veldig mange ting, ikke bare om digitalisering, sier Munthe.

Hun sier at foreldre som opplever dårlig bruk av digitale verktøy på sitt barns skole må ta det opp, for eksempel gjennom foreldreutvalg.

– Det skal være godt samarbeid mellom skole og hjem uansett hva slags digitale eller ikke-digitale ressurser en bruker.

– For mange lærere føles det feil at de ikke har en reell mulighet til å velge fysiske bøker

– Hvis foreldre skal få definere hvordan lærerne skal jobbe, undergraver det hele lærerprofesjonen