Mer skulk og mindre lekser:
– Har merket en drastisk endring blant elevene

Ferske tall fra Ungdata-undersøkelsen tegner et dystert bilde av utviklingen for norsk skoleungdom. Over tid peker så godt som samtlige piler i feil retning. Elever på ungdomsskolen og videregående oppgir at:

• De skulker mer 

• De kjeder seg mer

• Flere gruer seg til å gå på skolen

• De trives dårligere

• De bruker mindre tid på lekser

Forskjellene er ikke store fra ett år til det neste, men over de siste ti årene er det store, negative utslag for flere av kategoriene. 

– Jeg er ikke overrasket. Jeg har vært lærer siden 2010, og de siste årene synes jeg det har vært en drastisk endring blant elevene, sier Lisa Eidesen, lærer ved Kvaløysletta ungdomsskole i Tromsø.

Lei av at alt skal løses i skolen

Hun peker på mer problematferd, dårligere konsentrasjon og flere forstyrrelser i skoletiden. Eidesen mener det er ganske opplagt hvor mye av dette stammer fra.

– Det er åpenbart at det har med bruken av smarttelefoner og sosiale medier å gjøre. Jeg synes det nesten er idiotisk å skulle forske mer på det, for det er ikke lenger noe å lure på. Nå trengs det tydelige tiltak for å gjøre noe med det, sier hun.

Hun mener tiltakene kommer for tregt og er for slappe.

– Som lærer er jeg ganske lei av at alt skal løses i skolen, med mobilforbud og slike ting. Jeg vil heller ha en aldersgrense på 16 år for smarttelefon og sosiale medier. Alt kan ikke ordnes i skolen, sier Eidesen.

Hun forteller om elever som nå er vant til å ha en telefon i lomma med algoritmer som ser dem og bekrefter dem mer enn noen lærer har mulighet til å gjøre.

– Det er jo nettopp det disse smarttelefonene er skrudd sammen for å gjøre. Men de grunnleggende tingene og samspillet vi må lære for å være gode mennesker, mister vi gjennom den digitale verden. Det ser vi også blant oss voksne, sier hun.

Mer støy og hærverk

Eidesen mener negativ atferd blant elever har økt markant de siste årene.

– Det er mer støy, mye mer hærverk og flere elever lærere ikke klarer å hanskes med alene i et klasserom, sier hun.

Hun opplever at flere ungdommer er mer i opposisjon.

– På vår skole ser vi nå tilfeller av hærverk nesten ukentlig, og det opplevde vi aldri for noen år tilbake.

Hun forteller også om virale Tiktok-videoer som har påvirket elever til dårlig atferd og mobbing, uten at ungdommene nødvendigvis forstår konsekvensene av å hoppe på slike ting.

– Jeg er sikker på at hvis noen hadde laget en Tiktok-video som fikk det til å fremstå som veldig morsomt å sparke gamle damer i leggen, da hadde ungdommene endt opp med å gjøre nettopp det. Normatferd kan endre seg ganske raskt, det ser vi lærere i klasserommet, sier Eidesen.

Vil ikke bli Tiktok-lærer

Hun er nokså oppgitt over at politikernes store løsning på at noen elever kjeder seg mer, skal være mer praktiske fag i skolen.

– Det går jo ikke til roten av problemet. Selvfølgelig er det bra med mer praktisk læring, dersom vi hadde hatt råd til det, men det er ikke løsningen på hvorfor elever kjeder seg mer på skolen, sier Eidesen.

– Og den dagen noen sier at jeg må begynne å undervise som i en sånn Tiktok-video, da har nok jeg sluttet som lærer i god tid før det, sier hun og ler.

Et av spørsmålene i Ungdata hvor man ser størst endring, er hvor mange elever som svarer at de bruker mye tid på lekser og skolearbeid utenom skoletid.

For ti år siden svarte rundt 60 prosent av jentene og 40 prosent av guttene i ungdomsskolen at de brukte minst én time hver dag på lekser og annet skolearbeid utenom skolen. I dag er andelen henholdsvis 37 og 24 prosent.

– Jeg er usikker på om elevene er mindre motiverte, men jeg opplever at forskjellene blir større. Noen jobber masse med skolearbeid, mens andre aldri gjør det, sier Eidesen.

Samtidig mener hun at mange elever i dag kan mye mer enn tidligere generasjoner.

– De har en helt annen kontakt med verden og masse variert kunnskap som er veldig verdifull. Og de reflekterer bedre. Så det er en positiv utvikling, men det hjelper lite å sitte hjemme med gode refleksjoner og kunnskap om du har mistet lysten til å være sammen med andre mennesker, sier hun.

Forsker: – Alt ble verre

– Det er grunn til å ta disse tallene på alvor, når man ser at trivselen går ned og flere opplever kjedsomhet, sier Anders Bakken til Utdanningsnytt.

Han er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet Nova og leder Ungdata-undersøkelsen.

Han forteller at stadig flere ungdommer har fått et negativt forhold til skolen, selv om de aller fleste trives godt.

Årets resultater spriker noe mer enn tidligere år.

– Frem til i fjor gikk alt i samme retning. Alt ble verre. Nå går ting i litt ulike retninger. 

Forskeren mener likevel det er for tidlig å si at den negative trenden har flatet ut. Han viser til at det er relativt små forskjeller fra det ene året til det andre. 

– Kan elevene tolke spørsmålene annerledes enn tidligere, eller tror du endringene er reelle?

– Det er veldig vanskelig å være skråsikker om. Spørsmål om trivsel, kjedsomhet og relasjoner til lærere og medelever har subjektive komponenter. Men det er jo også deres subjektive opplevelse vi ønsker å måle.

Kan henge sammen med skjermbruk

Bakken trekker likevel frem én mer håndfast indikator, som kan underbygge trenden. 

– De siste ti årene har andelen som skulker økt. Skulking er heller ikke et helt entydig begrep. Men det er et mer objektivt spørsmål. 

I disse dager holder Bakken og kolleger på med et forskningsprosjekt, der de forsøker å finne forklaringer på den negative utviklingen. Siden resultatene ikke er publisert, ønsker han ikke å si så mye om funnene. Men han viser til én faktor som han allerede har undersøkt i et tidligere forskningsprosjekt.

– Vi ser at den negative utviklingen til en viss grad samvarierer med skjermtid i skolen og psykiske helseplager. Men det er vanskelig å vite årsaksretningen.

For eksempel kan psykiske plager føre til at man trives dårligere på skolen, men man kan også få  psykiske plager av dårlig trivsel på skolen.