Tidligere motstandere med felles råd:
Mener skoleløpet bør bli kortere

Forrige uke inviterte Kunnskapsdepartementet til nasjonal konferanse om framtidens fellesskole. Departementet har satt satt ned et utvalg, Fellesskoleutvalget, som skal komme med sin innstilling i juni neste år. 

Nå ville de ha flere innspill. På programmet sto et møte mellom to av Skole-Norges tidligere førstedamer: Kristin Clemet og Kristin Halvorsen, som i sin tid representerte henholdsvis Høyre og SV i kunnskapsministerstolen.

De samlet seg om ett råd for framtidens skole: 

– Jeg snakker om et kortere skoleløp. At man ikke nødvendigvis behøver å gå ti år i grunnskolen. Det kunne frigjøre et helt årskull. Samfunnet kommer til å trenge flere i arbeidslivet, sa Clemet.

Det er Halvorsen enig i. 

– Vi må også ha en praktisk og relevant skole. Men det tar tid å endre skolen, erfaringsmessig er det ingen kvikkfiks. Skal en føre en kunnskapsbasert politikk må en også ha kunnskap om hva som skjer i skolen, sa Halvorsen.

Feilskjær

Verden har endret seg en del siden de to satt som ministre. Og fra scenen innrømmet de også at de har tatt feil opp igjennom sin tid i politikken. 

  – Jeg trodde det var lurt å tilby alle elever læringsbrett. Det var sånn vi tenkte da, sa Clemet.

– Vi gjorde jo ting da vi var ministre som virket riktig da, men som har endret seg senere. I dag er det sånn at mye av det som påvirker skolen kommer utenfra i større grad enn tidligere, sa Halvorsen.

Hun mener også at foreldre har endret seg.

– De trenger tydelige forventninger til hva de kan bidra med. De må støtte opp om fellesskapet og ikke i så stor grad bare se på sitt barn.

– Foreldre bør også gjøre mer selv, det er ikke alt skolen skal løse, supplerte Clemet.

Hun oppfordret utvalget til å søke innspill fra alle typer skoler i arbeidet sitt. 

– For eksempel Steinerskolen og andre friskoler er ikke tatt med nå, det mener jeg er feil. En bør se på alle skoletyper for å få med erfaringer fra de også.

Halvorsen sa seg enig i at disse skolen også bør inkluderes når utvalget som jobber med fremtidsskolen skal lage sine anbefalinger.

Legger debatten død

Clemet snakket også om at noen elever trenger alternative tilbud til den ordinære skolen. 

– Bråkmakeren bør ut av skolen, gjerne til et alternativt opplegg for en periode. De trenger ofte noe annet en det skolen kan tilby. Mange av disse elevene er faglig sterke, men trenger andre utfordringer, sa hun, men presiserte: 

– Jeg er ikke for permanent nivådeling.

– Det vet vi ikke virker, skjøt Halvorsen inn. 

– Den debatten kan vi legge død, for det har forskning vist at det virker ikke, sa Clemet.

God ledelse derimot, mener hun er avgjørende for at skoler skal fungere bra. 

– Har du en godt ledet skole vil en også få bedre resultater, sier Clemet.

Begge de tidligere ministrene mener også at det er for sent å reversere seksårsreformen. 

– Men en del barn er ikke modne for å begynne på skolen. Der bør det være mulig å vente og la de begynne senere. Jeg tenker det bør være mulig med større fleksibilitet for de som ønsker å vente, sa Halvorsen.

– Jeg har to barn som er født i desember. Hadde jeg vist det jeg vet i dag, hadde begge mine barn ventet ett år med å begynne på skolen, sa Clemet.