Mange foreldre er bekymret for barnas skolehverdag Foreldre i de nedstengte østlandskommunene er ikke tilfreds med læringssituasjonen for barna for tiden.
Vi trenger et erfarings- og forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om skolen Debatt: Det er skolelederne og lærerne som sitter med utviklingsnøkkelen.
SERIE: Skolen etter korona-krisen – Mange lærere har nok brukt teknologien primært som en skrivemaskin Elever, lærere og forskere forventer en endring etter korona-krisen.
Senterpartiet mener nasjonale prøver bør være utvalgsprøver Debatt: Den enkelte elevs utbytte av å gjennomføre nasjonale prøver kan være like belastende og nedbyggende som hjelpsomt og oppbyggende.
Lærere har sittet i faggruppa til Nordahl-prosjekt i åtte år I debatten om smilefjes-kartleggigen har UDF-leder Steffen Handal vært kritisk til at lærere ikke involveres i stor nok grad. Men i Hedmark har forbundet vært representert i faggruppa for "Kultur for læring" i åtte år.
I Trondheim skal foreldrene få mer å si ved ønske om utsatt skolestart I Trondheim skal det testes ut en modell med felles personale og sambruk av arealer siste halvår i barnehagen og første halvår i skolen. Dessuten skal foresatte få mer å si ved ønske om utsatt skolestart.
Skoleledere i Sør-Troms blir advart mot Malkenes-innlegg I en e-post til skoleledere i Sør-Troms skriver Senter for praksisrettet skoleutvikling ved Høyskolen i Innlandet at Malkenes har "framlagt en rekke usanne påstander om forsker Thomas Nordahl".
I Vaksdal kommune begynte Veilederkorpsets innmarsj med en tillitskrise I ti år har de veiledet skoleledere med å løse problemer. I Vaksdal kommune begynte Veilederkorpsets innmarsj med en tillitskrise.
Solberg og Sanner spiller svarteper om Finnmarkskolen Den ugunstige utviklingen i Finnmark har skjedd samtidig med at antallet lærere i landet som helhet har økt med snaue 1000 hvert av de siste tre årene.
Skolebidragsindikatoren: Skolene i Finnmark er dårligst på å gi elevene læring Store sprik skiller skolene i Norge og deres bidrag til barnas læring. I Finnmark ligger nesten halvparten av skolene under landssnittet på de yngste trinnene.
Hver skole kan sette et fag på timeplanen selv om det ikke står der En skole kan godt hente kompetansemål fra læreplaner i forskjellige fag, og samle dem som et eget fag på elevenes timeplan.
Kulturorganisasjoner: Prioriter bedre lærere i praktiske fag – ikke mattekarakteren Stoltenberg-utvalget foreslår at matematikk skal telle mer enn kunst og håndverk og musikk. Det er å gå baklengs inn i fremtiden, mener forkjempere for de praktisk-estetiske fagene i skolen.
Forsker: – Heldagsskole er det beste forslaget fra Stoltenberg-utvalget Forsker Thomas Nordahl mener heldagsskole for de minste vil bidra til å utjevne kjønnsforskjeller og sosiale forskjeller. Men det vil også være dyrt.
Fleksibel skolestart: Handal bekymret for mer sosial ulikhet Kunnskapsministeren håper på debatt på lærerværelsene etter Stoltenberg-rapporten. Steffen Handal er sikker på at han vil få det ønsket oppfylt.
Kuben vgs i Oslo fikk Benjaminprisen Rektor Kjell Ove Hauge har allerede hengt opp en tidligere Benjaminpris i vestibylen. Men den er fra en annen skole.
Hedmark-skoler best i landet til å hjelpe elever gjennom videregående I Hedmark jubler de for at deres videregående skoler bidrar mest i landet til at elevene fullfører og består skoleåret. Mens Oslo havner i bunnsjiktet av den samme listen.
Politikerne vil ikke innføre krav om en times fysisk aktivitet om dagen En daglig time med fysisk aktivitet går fra å være et krav til å bli en målsetting.
Strid om plassering av milliardskole i Harstad Harstad skal få en ny videregående skole til en milliard kroner. Tillitsvalgte advarer mot å bygge skolen i sentrum på grunn av luftforurensning og mangel på utearealer.
Ny rapport: Norge i toppen av OECD når det gjelder kjønnsforskjeller i skolen To nye rapporter konkluderer med at det fortsatt er store kjønnsforskjeller i norsk skole, og høyere enn i mange andre OECD-land. – Det kan utvikle seg til et samfunnsproblem, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).
Myter og ideologi, professor Nordahl? I min verden er dessverre Nordahls beskrivelse av virkeligheten omtrent som damen som ser på et tynt papirfotografi og kaller dette for virkelighet. For hva forteller egentlig Nordahls bilde fra skolen oss?
Regjeringen vil gi fagskolestudenter egne grader Studenter med fullført fagskoleutdanning har i dag ingen grad eller tittel. Regjeringen foreslår «fagskolegrad» og «høyere fagskolegrad» som nye titler.
Lykke blir pensum på indiske skoler Opp til 1 million elever på offentlige skoler i New Delhi fikk denne uken lykke som eget fag på timeplanen.
Kritiske blikk på skolen Denne boka er et godt utgangspunkt for viktige samtaler om dagens skole og veien videre blant lærere og skolepolitikere.
Stress i skolen – en systematisk kunnskapsoversikt Det kan ikke dokumenteres at elevers opplevelse av skolepress har økt vesentlig de siste 20 årene. Skolen bør likevel bidra aktivt ved å hjelpe elever til å mestre stress og balansere krav og forventninger. Dette gjelder særlig den elevgruppen som rapporterer både stress og psykiske helseproblemer.
Skole, oppfølgingstjenesten og psykisk helse Utdanning og helse påvirker hverandre gjensidig både positivet og negativt. Hvis det er lagt til rette for det ene, vil det andre bli styrket, og motsatt.
Vil du si hva elevene skal kunne for å mestre et fag, har du kort frist Hvis du vil si din mening om hva elevene skal kunne for å mestre og bruke et skolefag, også kalt kjerneelementene, er fristen 17. april. Høringsfristen er dermed kortere enn det som er vanlig.
Utvalg vil ha mindre idrett, norrønt og religionshistorie i norsk skole Mindre fokus på idrett i gymmen og langt mindre teori i kunst og håndverk og musikk er blant forslagene til nye og slankere skolefag.
Vi må begynne å fase ut ordet kvalitet Utdanningssektoren har ikke klart å fylle ordet kvalitet med mening de siste 20 årene. Det er fordi vi som mener noe om skole i for stor grad har godtatt begrepet som det er gitt, og vi bruker det uten å egentlig vite hva som menes med det.
Høyre-politiker vil ha hjemmebesøk og fadderordninger for minoritetsforeldre som sliter med skolesystemet Mathilde Tybring-Gjedde (H) vil ha hjemmebesøk og fadderordninger for foreldre som sliter med å forstå det norske skolesystemet.
Å lede i fremtidens skole Skolens kjernevirksomhet er løst koblet til skolens formelle ledelsesstruktur. Det gjør at den skiller seg fra organisasjoner som i større grad kan styres gjennom relativt klare mål, forutsigbare prosedyrer og mer entydige forhold mellom årsak og virkning. Dermed blir også lederrollen ulik den man finner i de fleste andre organisasjoner.
To skoler deler erfaringer med å arbeide etter prinsippene fra Lesson Study Det fins i dag en rekke tolkninger av hva det vil si å arbeide etter prinsippene fra Lesson Study. To av de skolene som har lengst erfaring med denne arbeidsmåten i Norge deler sine erfaringer.
Det har blitt flere store og færre små skoler Det har blitt færre små skoler med under 100 elever. Samtidig har antall skoler som har over 500 elever økt.
Hva skal til for at skoleutviklingsprosjekter i videregående skole skal lykkes Et skoleutviklingsprosjekt blir vurdert i lys av yrkesfaglærerens kompetansebehov. Et viktig spørsmål er i hvilken grad fylke og forskningsmiljø skal tilpasse slike utviklingsprosjekter til den enkelte skole og lærers utviklingsbehov.
KS: – En norm skaper ikke en eneste ny lærer De som har vedtatt at det skal være større lærertetthet i skolen, må også sørge for at det er nok kvalifiserte lærere til å fylle disse stillingene, mener KS.
Budsjettpartiene er enige om ny lærernorm I den ferske budsjettavtalen er de borgerlige partiene enige om å innføre en ny grense for hvor mange elever det kan være i klassene i barneskolen. Utdanningsforbundet kaller avtalen en «viktig dag for skolen og elevene».
Nytt skoleår med nye regler mot mobbing og mer svømming Flere endringer trår i kraft når skoleåret kommer i gang. Nye regler gjelder for å håndtere mobbing, og skolen kan få dagbøter hvis den ikke følger opp.
Skoleledere mener begrepet «pedagogisk forsvarlig» ikke er tydelig nok 6 av 10 skoleledere mener begrepet «pedagogisk forsvarlig» ikke er tydelig nok og anvendelig i praksis.
Skoleforsker mener skolen er ikke tilpasset de minste guttene Ny forskning viser at unge gutter blir raskere skolelei. Noe av grunnen er at skolen ikke er tilpasset denne elevgruppen, mener skoleforsker.
«Jeg har i min utdanning møtt utallige gode lærere og noen forbilder» Forbildene har i særlig stor grad vært med på å forme meg som framtidig lærer og som menneske.
Elevene har ikke lærebøker, bruker mobilen i timen og har nesten ingen prøver Elevene bruker ikke lærebøker, mobilene er på i timen, og de har nesten ikke hatt noen prøver gjennom hele ungdomsskolen. Likevel gleder lærerne på Rothaugen skole seg til å få eksamensresultatene til tiendeklassingene sine.
«Det er bemerkelsesverdig at regjeringen ikke har gitt innhold og presiseringer til hva det innebærer å jobbe tverrfaglig og tverrsektorielt i skolen» Dette er en betydelig risikofaktor for alt godt arbeid som organiseres rundt barn og unge.
«Det henvises aldri til nyankomne minoritetselever i høringsutkastet til overordnet del» Dersom nyankomne minoritetselever ikke får aldersadekvat og språklig tilpasset fagopplæring, blir det som om elever som skal lære å svømme, skal få all sin undervisning med flytevest.
«Ta verdensarven inn i klasserommet» Verdensarven er et velegnet tema å bringe inn i skolen. Den ivaretar målene for flere fag, særlig samfunnsfag og naturfag, og passer godt å arbeide med som tverrfaglig.
«Skolen må bruke foreldrene mer og bedre som støttespillere» FUG har sendt brev til alle partiene på Stortinget med tre budskap vi mener må løftes i valgkampen. I bunn ligger selvsagt målet om mindre frafall og økt trivsel og læring i skolen for alle elever.
«Vor skoles styrke har været dens lærerpersonale.» Skepsisen overfor lærere vokser i målrettet indre kraft for hvert statsrådstiltak. Dermed synker lærerdekningen, og rekrutteringen står i stampe. Yrket er etter alt å dømme på vei ut.
«Miljøterapeutisk kompetanse sikrer bedre kvalitet i skolen» Fellesorganisasjonen (FO) Nordland viser til at vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger innehar en særskilt kompetanse på miljøterapeutisk arbeid som sikrer en bedre kvalitet i skolen. Disse profesjonene må inn i skolen.
Skulen og danna menneske Etter å ha gått gjennom eit trettenårig skuleløp må vi kunne forvente at alle kjem ut frå skulen som danna menneske. Men så snart ein går laus på å beskrive kva som skal til for å vere eit danna menneske, vil sprikande syn kome fram.
Skoletrivsel er blitt viktigere for psykisk helse Å trives på skolen er blitt viktigere for ungdommens psykiske helse i dag enn det var for 20 år siden.
«Hva gir godt læringsresultat?» Når man ser hvordan foreldrenes interesse og oppfølging av barn med idrettsambisjoner har skapt idrettstalenter, kan en lure på om en ikke må begynne å engasjere foreldrene mer i skolen og skolearbeidet.
Nord-Norge vil trenge 4000 nye lærere de 10 neste årene De ti neste årene vil Nord-Norge trenge minst 4.000 nye lærere. I tillegg er andelen ufaglærte høyere i nord enn resten av landet.
Skolenedleggelser i distriktene: Konflikt og samarbeid For å unngå at lokalmiljøer skal rives opp som følge av negative konflikter rundt endring av skolestruktur, viser vår studie at det er viktig med gode prosesser før beslutningene skal fattes i kommunestyrene.
- Bør utdype påstander om læringsutbytte og skoleutvikling nærmere Jeg er glad for at du ikke skriver de siterte påstandene på vegne av lærerne ved Frogner skole og kultursenter. De hadde neppe blitt med på formuleringer av den type du serverer om dem.
Elever som henger etter, skal få intensiv opplæring Elever som blir hengende etter i lesing, regning eller skriving fra 1. til 4. klasse, skal få intensiv opplæring med én gang, ifølge regjeringen.
Ap vil ha innsatsreform i småskolen I Oslo får elever som henger etter i småskolen, ekstra intensivoppfølging. Arbeiderpartiet vil utvide tilbudet til å gjelde hele landet.
På denne skolen har de verktøy for gode relasjoner Ved Ila skole i Trondheim jobber de ansatte i hele skoleløpet for å skape gode relasjoner. Blant annet hilser lærerne på hver elev hver morgen.
Likeverdig og inkluderende opplæring for elever med utviklingshemming i fremtidens skole? Elever med utviklingshemming er ofte en utelatt elevgruppe i skolepolitikken. Hva vet vi om denne elevgruppens vilkår i skolen?
Sentrale utdanningsforskere vil ha slutt på Hattie-forenklinger i skoledebatten Medisinske forskere varsler om en kredibilitetskrise fordi forskningen viser seg å være langt mer feilbarlig enn man liker å tro. Utdanningsforskningen er i en lignende situasjon, og det tas altfor lite på alvor, mener professor Monica Melby-Lervåg.
Forslag til skoleendringer sendt ut på høring Et forslag til en ny generell del av læreplanen for skolen er sendt ut på høring. Skolens samfunnsoppdrag er viktigere enn noen gang, sier kunnskapsministeren.
Bare halvparten av skolene gir elevene minst 20 minutter spisepause Bare halvparten av skolene i Norge gir elevene minst 20 minutter spisepause. Det vil Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen endre. I dag legger regjeringen fram ny handlingsplan med kostholdsråd.
Uteskole – hvorfor det? Hva er målet med å bruke uteskole som arena for læring i skolen? Har man vitenskapelig belegg for å si at barn får viktig læring og mestring når de er ute i aktivitet i stedet for inne i klasserommet?
Rektor frykter fraværsgrensen fører til motivasjonsbrist og frafall Etter fraværsgrensen trådte i kraft, har Bryne VGS opplevd en enorm økning i fag hvor elever ikke har nok grunnlag til vurdering. – Fraværsgrensen gjør det lettere for lærere å fange opp elever som kan falle fra, sier Høyre-politiker.
Utvalgte skoler i Oslo får ekstra lærere Skoler med stort elevmangfold får 112 ekstra lærerstillinger. Innsatsen rettes mot elever på 1.-4. trinn på 34 skoler. Byråd Tone Tellevik Dahl kaller ordningen positiv forskjellsbehandling.
Bruker fargekoder på elever for å unngå baksnakking blant lærere 50 prosent av lærerne i skolen har mislikt en elev, viser en ny undersøkelse. Her kan du lese hva skoleledere mener kan gjøres for å sikre at det ikke blir mye negativitet blant lærere om enkeltelever.
«Å ha et skolesystem som gir gutter færre muligheter, kan være ødeleggende for et samfunn» Foreldre tilskriver lettere gutters prestasjoner til medfødte gode evner, mens jenters prestasjoner tilskrives arbeidsinnsats. Det kan påvirke og skape forskjeller i kjønnenes holdninger til skolearbeid.
Det blir flere av de omdiskuterte superlærerne I 2017 utvides den omstridte ordningen med lærerspesialister. Før den kanskje gjøres permanent, skal den evalueres. Lærerspesialist Einar Carl Opsahl misliker ordet: – Jeg er bare en helt vanlig lærer, sier han.
«Kva er feil med ungane? For dei passar visst ikkje inn i skule og samfunn slik dei er» No er det gutane som er problemfokusert, fordi dei er seinare utvikla enn jenter.
Lysbakken spår Høyreskolens død Audun Lysbakken foreslår flere lærere, mer praktisk læring, sunn skolemat og mer fysisk aktivitet. At Ludvigsen-utvalgets forslag nå skal gjennomføres mener SV-lederen er et tegn på Høyre-skolens død. – En av de merkeligste påstandene jeg noen gang har hørt, sier kunnskapsministeren.
Nå blir det nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede lærere En samlet utdanningskomité på Stortinget ber regjeringen utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere. Rammene skal sikre at alle nyutdannede lærere omfattes av ordningen.
Nasjonalt senter ga godkjentstempel til skolemodell de selv har stått bak – nå får modellen millionstøtte Utdanningsdirektoratet støtter arbeidet med LP-modellen med flere millioner kroner. Den faglige vurderingen de lener seg på er gjort av samme institusjon som solgte modellen fram til 2015.
Å dyrke politikerforakt; en god strategi for fagfolk? Som hovedtillitsvalgt og barnehagelærer kjenner jeg ofte på en frustrasjon over at politikerne ikke har den ekspertisen jeg mener de burde ha.
«Lærerne mister autoriteten ved at skolen styres og utvikles utenfra» Lærerprofesjonen mister sin autoritet ved at skolens form og innhold i tiltakende grad styres og utvikles etter en agenda gitt utenfra. Ved hjelp av to modeller illustreres utfallet av ytrestyrt utvikling av skolen, og det blir skissert hvordan en ny indrestyrt arbeidsmodell kan etableres.
Lærere ga kunnskapsministeren råd om fagfornyelsen i skolen Ludvigsen-utvalget har bestilt fagovergripende undervisning og mer dybdelæring. I går gikk startskuddet for arbeidet med fagfornyelsen. På Fagerborg skole fikk Isaksen innspill fra lærere.
Professor Thomas Nordahls skolemodell er innført i over tusen skoler og barnehager. Men virker den egentlig? Norske og danske kommuner har brukt flere titalls millioner kroner på LP-modellen som skal forbedre læringsmiljø og faglige resultater.
SV vil ha lengre skoledag SV vil at norske barn skal få en praktisk heldagsskole. Flere timer og mer aktivitet er framtidas skole, ifølge Audun Lysbakken (SV).
Et nytt kultur- og oppvekstsenter samlokalisert det 13-årige skoleløpet Et nytt kultur- og oppvekstsenter er etablert, der det 13-årige skoleløpet er samlokalisert for første gang.
Møter vi elevane på same måte i dag som for tjue år sidan? I refleksjonar over arbeidet vårt må vi forsøke å løfte oss ut av kvardagen og inn i ei verd av idear og verdiar.
«Kan hende skoleeiere og lærere i større grad kan være enige om hva det innebærer å arbeide for elevens beste» Mye tyder på at det å være lojal mot skolens samfunnsoppdrag er blitt oppfattet ganske forskjellig alt etter om man ser det med et lærerprofesjonsblikk eller et skoleeierblikk. Kan hende vi nå ser en utvikling i en positiv regning, der partene i større grad kan være enige om hva det innebærer å arbeide for elevens beste.
- Elevtalsnorm må gjelde på skolenivå - Ei norm for storleiken på elevgruppa per lærar i grunnskolen må gjelde på skolenivå, ikkje på kommunenivå, sa leiar i Utdanningsforbundet Steffen Handal i Stortinget i dag.
«Elever som lærer å utvikle ideer kollektivt i skolen vil sannsynligvis fortsette å samarbeide med andre også når de kommer ut av skolen» Den generelle delen av læreplanverket kom i 1993 og har overlevd både Kunnskapsløftet og ny formålsparagraf. Når denne nå skal fornyes, så har det vært grunnlag for engasjement, ettersom mange ser den generelle delen som en siste skanse for mange av skolens viktige oppgaver og verdier.
Det er store forskjeller på hvor mye elevene lærer fra skole til skole Det er store forskjeller når det gjelder hvor mye den enkelte skole bidrar til det elevene lærer. På det meste utgjør forskjellene over ett skoleår med læring, viser en ny rapport.
Økning i bruken av ukvalifiserte lærere Antall personer som underviser i grunnskolen uten gjennomført lærerutdannelse eller pedagogisk utdannelse har økt siden 2014. Kunnskapsministeren skulle ønske tallene var lavere.
«Det må være retning og hensikt i klassesamtalene» Elever i skolen skal lære å samtale og trenger en samtalekultur som er gjensidig og støttende. Men det er ikke tilstrekkelig at elevene prater, samtalene skal også ha en retning og hensikt. Det krever planlegging og ledelse fra lærerens side.
Professor om norske elevprestasjoner: - Et stort paradoks Norske elever gjorde det bedre enn noen gang tidligere i TIMMS- og PISA-undersøkelsene. Samtidig fikk 42 prosent av de samme elevene bare 1 eller 2 i matematikk. Professor emeritus og skoleforsker Svein Sjøberg kaller det et stort paradoks.
«Norske elever har store utfordringer med selvdisiplin i læringssituasjoner med bruk av data» Selv ambisiøse elever opplever konflikt mellom skolearbeidet og lysten til å besøke ikke-faglige nettsider, sosiale medier eller spille spill her og nå. Lærerne mangler verktøy for å ta tak i dette. Resultatet er stress og forstyrrelser i klasserommet for både elev og lærer.
«Effekten av fysisk aktivitet i skolen – mange uavklarte spørsmål» En systematisk kunnskapsoversikt viser at fysisk aktivitet blant unge har effekt for deres fysiske helse. Men hittil har det vært vanskelig å påvise tilsvarende effekter på psykisk helse, læringsmiljø og læringsutbytte.
«Elevundersøkelsen er ikke bare en konkurranse med naboskolen» Elevundersøkelsen har et potensial for å bli brukt på mange andre måter enn det som er vanlig i dag. Ved å studere sammenhenger mellom ulike aspekter ved læringsmiljøet, kan man få viktig informasjon om hva som virker på elevenes motivasjon, innsats og mestring.
Har funnet skolene som lærer elevene mest Statistisk sentralbyrå (SSB) har kartlagt alle landets grunnskoler for å finne hvilke skoler som bidrar mest og minst til elevenes læring.
Frykten for å feile vs. gleden over å være rektor Til tross for at stadig flere pedagoger tar skolelederutdanning, ser vi at ledige rektorstillinger har gjentagende utlysninger før stillingene blir besatt. Hvorfor vegrer kvalifiserte søkere seg for å ta utfordringen?
«Diskusjonen om ny generell del av læreplanen kan synes å være preget av mistillit» Skal læreplanens generelle del prege det offentlige ordskiftet, må den utformes på en måte som gjør at alle skolens aktører velger å lese den.
20 år med 6-åringer i skolen: Hva har skjedd? Det er i år 20 år siden skolealderen ble senket fra sju til seks år. Stortingsvedtakets intensjon med dette første skoleåret skulle være "det beste fra barnehage og skole".
«Lærere og skoleledere må fortsette satsingen på å skape en meningsfull utdanning for yrkesfagelevene» Alle elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene må få en opplæring i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som de opplever som relevant i hverdagen og som er rettet mot framtidig yrkesliv.
SETT-sjefen: – Det dreier seg ikke om IT, men om læring – Teknologien er i seg selv uinteressant, det viktige for meg er læring i pakt med samfunnsutviklingen. Skolen må speile samfunnet, sier SETT-grunnlegger Fredrik Svensson.
Solberg forsvarer skolegudstjeneste – møter motbør Statsminister Erna Solberg (H) beklager at enkelte skoler velger bort julegudstjenester. Historieløst og lite samtidsorientert, mener Human-Etisk Forbund.
Pedagogikk som skriftlig formidling - hvordan nå den praktiserende læreren Lærere bruker i liten grad pedagogisk litteratur til faglig oppdatering og som hjelp ved skolehverdagens utfordringer. Kan det hende at den pedagogiske litteraturen i for liten grad henvender seg til den praktiserende lærer?
Hva skal vi med både PISA og TIMSS? Vi får i snitt en ny rapport fra en av dem hvert annet år. Trenger vi begge? Så ofte? Og til hva?
Vanskelig å fylle konferanse om innovativ læring Kun halvparten av de 2000 plassene til en konferanse om innovativ læring er solgt. Samme konferanse i Sverige i fjor trakk 10.000 besøkende.
– Bærekraftig utvikling må inn i enkeltfagene Når elevene som begynte på skolen i høst går ut av videregående skal Norge ha redusert klimautslippene med 40 prosent. Det minnet Cicero-direktør Kristin Halvorsen forsamlingen om på Utdanningsforbundets klimaseminar tidligere denne uka.
SV frykter at tillitsreformen drar ut i tid SV-leder Audun Lysbakken mener tiden er overmoden for å få iverksatt tillitsreformen i utdanningssektoren. Han kritiserer Venstre og Kristelig Folkeparti for manglende støtte.
Oslo kommune er i gang med en tillitsreform – I budsjettforslaget vårt for 2017 foreslår byrådet å innføre «tillit og handlingsrom» som ett av tre prinsipper for styringen av barnehagen og skolen i Oslo, sier byråd Tone Tellevik Dahl (Ap).
Samarbeid med næringsliv gir bedre og mer relevant skole Som skole skal vi utdanne dyktige, kompetente folk til vekstnæringene på kysten.
Gamle sanger om igjen Valgkampen er i gang. Kunnskapsminister Isaksen og Høyre spiller gamle sanger om igjen.
Målstyrt oppvekst – hva blir konsekvensene? Ønsket om en ny kurs bort fra målstyringa som har herjet utdanningssektoren siden PISA-sjokket i 2001, ser ut til å være rådende blant både ansatte i utdanningssektoren og forskere på feltet.
Blogg for ny generell del av læreplanen er lansert Denne uka ble Kunnskapsdepartementets blogg om ny generell del av læreplanverket lansert.
Sinsen skole har snudd elevflukt og svake resultater på fem år Årsaken til at de har klart det er høy kompetanse hos lærerne, tidlig kartlegging av elever og tett oppfølging i lesing, skriving og regning, ifølge rektor.
– En dyktig lærer gir økonomisk utbytte for eleven Kvaliteten på lærerne har stor innvirkning på hvilket lønnsnivå elever oppnår i løpet av livet, viser Stanford-professor Raj Chettys forskning. I går foreleste økonomen på Universitetet i Oslo.
Isaksen: En fryktelig dårlig idé å melde Norge ut av PISA Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kaller det «en fryktelig dårlig idé» å melde norsk skole ut av PISA-forskningen.
Sp vil kaste PISA ut av skolen Senterpartiet vil ha de omstridte PISA-testene ut av norske skoler. – Vi har ikke oppnådd noe som helst, sier skoletalsperson Anne Tingelstad Wøien.
Bispemøtet skal diskutere Kirkens plass i skolen Hvorfor skal Kirken invitere til skolegudstjeneste, og hvilken plass har Kirken i skolen fremover? Det er blant spørsmålene som landets tolv biskoper vil diskutere under Bispemøtet i Oslo til uken.
Generell del - om erkjennelse og fornyelse Jeg hadde gjerne sett at kunnskapsmini ster Torbjørn Røe Isaksen i svaret hadde gitt Generell del forrang framfor fagene, for å være i dokumentenes rangordning. For i denne samtalen mellom oss er det selve poenget.
– Ny generell del må være et samfunnsansvar Onsdag kveld ble den nye generelle delen av læreplanverket debattert. Den 23 år gamle planen skal fornyes.
Lærere skal få si sin mening om generell del i en blogg For å få inn stemmer fra hele Skole-Norge lanserer Kunnskapsdepartementet en blogg.
«Fremtidens skole trenger ny generell del» Vi ønsker å fornye generell del i læreplanen. Vi vil gjøre skolens verdigrunnlag aktuelt i alle fag og i alle timer, og ønsker innspill til hvordan vi kan få dette til.
Enighet i KUF-komiteen om å vektlegge bærekraftig utvikling i skolen KUF-komiteen foreslår at «Klima, miljø og bærekraftig utvikling» skal være ett av de tverrfaglige temaene i framtidas læreplan. I morgen skal Stortinget si sin mening om saken.
«5 årsaker til at det er unødvendig å endre generell del i læreplanen» Kunnskapsdepartementet har ikke noen gyldige argumenter for nyskriving av generell del i læreplanen.
Hva skaper endring i lærernes praksis? Hva hindrer denne endringen? Hvilke faktorer bidrar til å skape endring i lærernes praksis, og hvilke hindringer støter skolene på i arbeidet med å realisere dette målet?
«Ingen faglig dekning for å seie at små skular ikkje er fagleg på høgd med dei større» Sidan kommunane fekk det fulle økonomiske ansvaret for drift av grunnskulen, har mange små skular blitt lagde ned. Det blir hevda at små skular ikkje er fagleg på høgd med dei større skulane. Men det finst ikkje fagleg dekning for ein slik påstand.
«Ingen faglig dekning for å seie at små skular ikkje er fagleg på høgd med dei større» Sidan kommunane fekk det fulle økonomiske ansvaret for drift av grunnskulen, har mange små skular blitt lagde ned. Det blir hevda at små skular ikkje er fagleg på høgd med dei større skulane. Men det finst ikkje fagleg dekning for ein slik påstand.
Skal forske på effekten av økt lærertetthet Hva betyr lærertetthet for elevenes læring og læringsmiljø? Dette er et spørsmål som har vakt stor interesse og mye engasjement de siste årene, men hvor forskningen spriker i forskjellige retninger.
Regjeringen vil ha innspill til bedre bruk av IKT i skolen Neste høst legger regjeringen frem en ny IKT-strategi for skolen og kunnskapsministeren vil ha innspill til hvordan teknologiske løsninger kan brukes bedre.
Fremtidens skole vedtas ikke, den skapes. I løpet av det siste tiåret er fagenes innhold og rolle blitt svekket på bekostning av et overdrevent fokus på målbare ferdigheter som lesing, skriving og regning, tilpasset PISA-testenes normsystem.
Lærarbehov og utdanningskapasitet Grunnskolen er ein stor arbeidsplass med kring 2900 skolar og 625.000 elevar. Det er meir enn dobbelt så mange elevar på barnesteget (1–7) som på ungdomssteget (8-10). Kring 900 grunnskolar har færre enn 100 elevar.
Isaksen vil overføre statlig skolemidler til kommunene Staten bruker årlig rundt 1,5 milliarder kroner på skoleutvikling. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil la kommunene gradvis overta mer av disse midlene.
Røe Isaksen vil ha årlig toppmøte om utdanning Det trengs mer lokalt selvstyre og mindre statlig styring, var signalet fra kunnskapsministeren da han i dag samlet representanter fra barnehage til universitet til utdanningspolitisk toppmøte.
Mange gutter sakker akterut fra skolestart Opptil 20 prosent av guttene detter av skoleløpet allerede fra starten som seksåringer. Målt mot jentene er guttene svakere både faglig og sosialt, viser en ny undersøkelse.
«Skolen fremtrer som en delvis handlingslammet nasjonal leverandør av tjenester som er i ferd med å gå ut på dato» Norsk skole har de siste 50 år opplevd en dramatisk omdømmesvikt.
