MEST LEST
Skolen må tilbake til kunnskapen
Debatt: – Det er på høy tid å gjenreise skolens kjerneoppdrag: lese, regne og skrive.
Vage, diffuse læreplaner har sammen med ukritisk digitalisering i skolen tåkelagt spriket mellom ideal og virkelighet i skolen. Tiltroen til urealisert potensial for læring ved kompetansestyrte læreplaner og enda mer målrettet digitalisering lar seg etter to tiår ikke lenger forsvare. Politikerne har hatt en naiv tiltro til digital kompetanse som like viktig overordnet målsetning i skolen, som å lære å regne, lese og skrive.
Digital kompetanse som overordnet målsetning bør erstattes av et teknologifag med teknologikompetente lærere.
Grunnleggende ferdigheter under press
Norsk næringsliv vil i fremtiden ha behov for unge arbeidstakere som kan regne, lese og skrive på et selvstendig høyt nivå. Næringslivsledere bør bekymre seg for fallende resultater blant elever i de grunnleggende ferdighetene regning, lesning og skriving. Elevene får ikke nok og god nok mengdetrening i regning, lesning og skriving i løpet av skoleløpet til at flertallet av elever mestrer avansert regning, avansert lesning av tekster og avansert skriving av tekster på videregående. Enda færre ferske studenter mestrer akademisk krevende regning, lesning og skriving når de begynner på høyere utdanning.
Læreplaner uten grunnmur
Debatten om kompetansebaserte kontra kunnskapsrike læreplaner i skolen bør bli et tema i valgkampen. Ankepunkt mot kompetansebaserte læreplaner, som ble innført i norsk skole fra 2006, kan oppsummeres slik; Metakognitiv læring er å reflektere om egne læringsprosesser som mål for undervisning. Å reflektere om egne tankeprosesser før elevene har tilegnet seg en grunnmur av grunnleggende kunnskaper de kan reflektere om, kunnskaper de kan tenke med og på, er som å starte med å bygge annen etasje og balkongen i et hus, før man har bygget grunnmuren.
Læreplaner bør ha konkrete kunnskapsmål, som på gjennomtenkt vis kan danne biter av kunnskap til sammenhengende elementer, som kan utgjøre en grunnmur å bygge gradvis mer avansert kunnskap på, steg for steg.
Alle elever trenger struktur
De fleste elever er avhengige av å bli gitt tydelige språklige og faglige strukturer i skolen for å lykkes. De elevene som har forutsetninger for å lykkes i en skole med kompetansebaserte læreplaner er elever med «skole-lignende» kunnskap hjemmefra, som ble lest for fra de var små, har selvdisiplin og utholdenhet nødvendig for å kunne ta steg videre til mer avansert refleksjon, som metakognisjon.
Også mange elever med foreldre med «skolelignende» bakgrunn, mislykkes uten tydelige strukturer for læring i skolen; som kvalitetssikrete lærebøker, systematisk leseopplæring og lesning av bøker, klok bruk av lekser, repetisjon og pugging.
Foreldrene protesterer
Foreldrene har skjønt det, organiserer seg, og protesterer. Norsk skole produserer ikke lenger «ingeniørhodene» og «mattehjernene» utviklingen av norsk teknologi og næringsliv vil trenge i fremtiden.
Tror næringslivsledere fortsatt at teknologibransjen bør få styre utviklingen i skolen, så lenge de tjener penger på digitaliseringen?
