Fylkessjef Tore Gregersen er storfornøyd med at flere elever enn før består skoleåret i videregående. Her er han sammen med fylkesråd Aasa Gjestvang i 2014. Arkivfoto: Jørgen Jelstad
Fylkessjef Tore Gregersen er storfornøyd med at flere elever enn før består skoleåret i videregående. Her er han sammen med fylkesråd Aasa Gjestvang i 2014. Arkivfoto: Jørgen Jelstad

Hedmark-skoler best i landet til å hjelpe elever gjennom videregående

I Hedmark jubler de for at deres videregående skoler bidrar mest i landet til at elevene fullfører og består skoleåret. Mens Oslo havner i bunnsjiktet av den samme listen.

Publisert

I dag publiserte Utdanningsdirektoratet ferske tall for det som kalles skolebidrag. Det vil si at de har analysert hvor mye hver enkelt videregående skole bidrar til å hjelpe elevene til å bestå skoleåret og få gode karakterer.

Skolebidragsindikatoren

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en indikator som skal vise forholdet mellom skolens faktiske og forventede resultat. Det gir et bilde av hvor mye den enkelte videregående skole bidrar til:

  • å løfte elevenes karakterer.
  • å få elevene til å bestå.
  • å sørge for at elevene ikke slutter underveis i utdanningsløpet.

Resultatene tar hensyn til at skolene har elever med ulik bakgrunn og sammensetning.

Skolebidragsindikatoren kan ikke si noe om hvorfor resultatene er som de er, og de må derfor sees i sammenheng med annen informasjon.

De videregående skolene i Hedmark bidrar mest til at elever fullfører og består skoleåret. Andelen som består på yrkesfag er 5,8 prosentpoeng høyere enn for sammenlignbare elever på landsbasis, mens andelen på studiespesialisering er 3,7 prosentpoeng høyere enn landssnittet.

Kilde: Utdanningsdirektoratet/Kunnskapsdepartementet/NRK.

Tallene viste store forskjeller mellom fylker og mellom skoler, noe kunnskapsministeren karakteriserte som svært alvorlig. Størst forskjeller finner direktoratet når det gjelder hvor mange som består skoleåret, både på yrkesfag og studiespesialisering.

Best i fylkeskampen er Hedmark. Andelen som fullfører og består skoleåret i Hedmark, er betydelig høyere enn landssnittet for sammenlignbare elever.

– Kjempeartig, sier fylkessjefen for videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune, Tore Gregersen.

 

– Langsiktig arbeid

Han forteller at dette er et resultat av langsiktig og systematisk arbeid, og at de har hatt egne tall som viser positiv utvikling.

– Men at vi lå så godt an sammenlignet med andre fylker, det visste vi ikke. Så det er vi veldig godt fornøyde med, sier han.

Deres egen statistikk viser at i skoleåret 2010–11 var det 77,9 prosent av elevene som besto året sitt på videregående skole. I skoleåret 2017–18 var den andelen økt til 86,5 prosent. Det betyr at rundt 550 flere elever besto forrige skoleår sammenlignet med for sju år siden.

– Og det er det viktigste. Bak disse prosentene er det ungdommer som lykkes. De får lettere for å få videre studieplass, fagbrev eller læreplass og til sjuende og sist en jobb, sier Gregersen.

Hedmark fylkeskommune startet et systematisk arbeid inn mot de videregående skolene tilbake i 2009. De har gjennomført utviklingsprogrammer som alle de ansatte på skolene har deltatt på. Gregersen viser blant annet til programmer for samhandling mellom lærere i et profesjonelt fellesskap, vurdering for læring, klasseledelse og pedagogisk bruk av IKT.

– Dette har vi gjort gjennom mange år, så har skolene valgt litt forskjellige programmer ut fra hva de trenger, sier Gregersen.

 

Tidlig innsats

På yrkesfagene har de klart å snu en trend, fra at guttene slet med gjennomføring til at de nå gjør det bedre enn jentene.

– Der har vi satset spesielt på klasseledelse og å sette tydeligere rammer for og forventninger til elevene, sier han.

Samtidig er de opptatt av å komme tidlig på banen når de oppdager elever som sliter.

– Da setter vi inn tiltak så fort som mulig, og vi har gode rutiner for det. Det innebærer blant annet at vi kan tilby ekstra hjelp utover den ordinære undervisningen, hvis vi ser at det trengs. Og mange elever benytter seg av slike tilbud, sier han.

Hedmark fylkeskommune vant også en skoleeierpris i 2014 for sitt arbeid med å bedre gjennomføringen i videregående skole.

 

Oslo i bunnsjiktet

I andre enden av skalaen havner de videregående skolene i Oslo. I snitt ligger de betydelig under landsgjennomsnittet når det gjelder å bidra til at elevene fullfører og består skoleåret. Det gjelder både for elever på yrkesfag og studiespesialisering.  

I en e-post til Utdanning skriver direktør i Utdanningsetaten i Oslo, Kari Andreassen, at de har registrert analysene fra Utdanningsdirektoratet.

– Det er spesielt på yrkesfagene det ser ut til å være utfordringer. Det tar vi på alvor og har allerede satsninger i gang, skriver hun.

Hun peker videre på at Oslos videregående skoler ser ut til å bidra mest i landet når det gjelder å bedre elevenes karakterer.

– Det at skolene i Oslo bidrar mest til læring, men ligger under gjennomsnittet på gjennomføring, er krevende å forstå. Vi har flere hypoteser, blant annet knyttet til håndheving av fraværsgrenser i videregående skole, men vi må undersøke dette nærmere, skriver Andreassen.

Hun viser til at en tilsvarende analyse fra 2017 viste at bidraget til Oslo-skolene da lå høyest i landet.

– Vi ser at det er brukt andre parametere nå, og resultatet ble da også annerledes, skriver hun og understreker at de nå skal sette seg grundig inn i resultatene.

 

Møllers tran og Sanner

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er kritisk til hvordan statsråd Jan Tore Sanner kommenterer rapporten fra Utdanningsdirektoratet i dag.

– Kunnskapsministeren har tatt for mye Møllers tran og trukket litt for bombastiske konklusjoner, sier han i en pressemelding.

Han peker på at mye av informasjonen som kommer fram allerede er godt kjent og viser til at Utdanningsdirektoratet selv sier at skolebidragsindikatorene ikke gir noen forklaring på hvorfor bidraget er som det er.

– Det er all grunn til å være svært forsiktig med å trekke konklusjoner om årsakene til de forskjellene som kommer fram på bakgrunn av denne typen undersøkelser. Vi mener kunnskapsministeren leser for mye inn i disse tallene og overvurderer nytteverdien, sier Handal.

Han frykter at lærere kan bli presset til å sette høyere karakterer og la elevene bestå, slik at skoler kan komme bedre ut på slike målinger.

– Vi bør heller rette oppmerksomheten mot reell faglig utvikling og mot å sørge for at ungdommer i videregående får undervisning av kvalifiserte lærere. Der vet vi at det skorter i dag, sier han.