Nivådeling vil ikke løfte skolen

Stortingspolitiker Simen Velle (Frp) mener at en varig nivådeling og gjenopprettelse av spesialskoler vil bekjempe stappfulle klasserom, økt uro og atferdspolitikk, men det finnes ingen kunnskapsgrunnlag som støtter dette.

På NRK nyhetsmorgen 28. oktober sier stortingsrepresentant Simen Velle at han tror at varig nivådeling og gjenopprettelse av spesialskoler vil bekjempe skolens utfordringer, og er det som skal til for å ruste elevene for framtida. Det er svært bekymringsverdig at en av våre folkevalgte baserer sine politiske argumenter på egen tro og overbevisning, og ikke på vitenskapelig og etablert kunnskapsgrunnlag. Kunnskap som er utviklet over tid og som bygger på grunnleggende menneskerettigheter, teori, forskning og praktisk erfaring.

Velle er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og bør derfor mer enn noen andre, bygge sine argumenter på et vitenskapelig grunnlag. Å spille rulett med fellesskolen med synsete innspill – det bør våre øverste folkevalgte finne seg for gode til.

Lærerne trives på jobb 

Faktisk sier 95 prosent av lærerne, ifølge undersøkelsen TALIS 24, at de trives på jobb, til tross for økt opplevelse av stress, økende uro og en mer sammensatt elevgruppe. Det er en fantastisk nyhet, som kan sees som et uttrykk for at den systematiske utarmingen av oppvekst- og utdanningssektoren ennå ikke har rammet det som har størst betydning for kvalitet i skolen; at lærerne har gode relasjoner til elever, foreldre, kolleger og rektorer.

Videre oppgir lærerne at de har tro på at de kan gjøre jobben sin på en god måte. Forskning viser at skoler som har lærere med høy Individuell og kollektiv mestringstro lykkes godt med å fremme utvikling og læring for mangfoldet av elever. Du skal lete lenge i fag- og forskningslitteraturen etter funn som støtter Velles tro. Og inntil vi får et nytt lovverk og et nytt læreplanverk, så er det lite som taler for at Velles forslag lar seg gjennomføre. Heldigvis.

Vi må satse på fellesskolen 

Utvalget som har fått i oppdrag å utrede framtidens «fellesskole», framhever hvor viktig fellesskolen fortsatt er for å sikre et inkluderende samfunn, men peker samtidig på økt individualisme som en utfordring. Varig nivådeling og opprettelse av flere spesialskoler drar dermed på dobbelt vis i feil retning, og vil bidra til økt individualisering, der hensynet til enkeltindividet vil gå på bekostning av fellesskapet og fellesskolen.

Skolen er samfunnets aller viktigste arena, med sitt tildelte, fellesskapsbyggende mandat. Der møtes absolutt alle barn og alle foreldre, på tvers av samfunnets forskjellige sosiale, kulturelle og religiøse grupper. Barn og ungdom har grunnleggende behov for tilhørighet og opplæringsloven gir elevene rett til et inkluderende skolemiljø. Det fortjener alle elever å oppleve på skolen. Mange problemer i skolen og samfunnet oppstår når noen faller utenfor, og opplever at det store fellesskapet ikke har plass til dem. Da kan man komme til å søke andre fellesskap; som bekymrer, koster enorme summer og medfører ulidelige konsekvenser.

Elever må ikke ut - flere lærere må inn 

Når lærere slår alarm om stappfulle klasserom, lavere faglig nivå, bråk og uro, så er det ikke et uttrykk for at de ønsker å skyve noen elever ut av skolen. Tvert imot, de vil ha flere lærere og andre yrkesgrupper inn. Lærere og skoleledere ønsker mer tid og bedre rammer til å se hver enkelt elev, i en stadig mer mangfoldig elevgruppe. De må få reelle muligheter til å følge opp elevene og utvikle et inkluderende fellesskap hvor alle elever finner sin plass.

Heller enn å kringkaste sin grunnløse klokketro på hva som vil virke i skolen, bør både Velle og andre ansvarlige politikere være seg sitt ansvar bevisst. Istedenfor å splitte barnegrupper og skyve enkeltelever ut av skolen, bør politikere arbeide for at barnehager og skoler får de rammene som trengs for å ivareta alle barn. Det vil forebygge store folkehelseproblemer som ensomhet og utenforskap, som igjen forebygger mange av de utfordringene som bekymrer og frontes fra Velle og andre politikere.

Mindre lek og mer fag = økende uro 

Stappfulle klasserom, økende uro og atferdsproblematikk i skolen er resultatet av villet skolepolitikk de siste 20-30 årene; 6-åringenes inntog i skolen, mindre lek, mer fag, økonomiske nedskjæringer, bemanningskrise og økende detaljstyring. Kvalitet i oppvekst- og utdanningsmiljø koster, og det kan ikke fjernstyres fra regjering og storting. Kvalitet skapes i den daglige samhandlingen som foregår i møtene mellom barn og voksne i hverdagen, under gode nok betingelser. Det krever mange nok voksne som har tid, kapasitet, vilje og evne til å fremme faglig og sosial læring i mangfoldige barnegrupper.

Dersom vi hadde valgt å splitte barnegrupper på grunnlag av faglige og sosiale forutsetninger, slik Velle tar til orde for, ville vi frarøvet dagens barn og unge muligheter til å lære helt nødvendige ferdigheter, og sentrale deler av dannelsen som er selve formålet med opplæringen. Utvikling av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør at barn og ungdom kan mestre livet sitt og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet, læres best ved at de får få være en likeverdig deltaker i et inkluderende fellesskap mens de går på skolen.