Simon Malkenes kommer med usanne påstander om Thomas Nordahl, hevder Nordahls nestleder Lars Arild Myhr i epost til skoleledere i Sør-Troms. (Foto: Jørgen Jelstad)
Simon Malkenes kommer med usanne påstander om Thomas Nordahl, hevder Nordahls nestleder Lars Arild Myhr i epost til skoleledere i Sør-Troms. (Foto: Jørgen Jelstad)

Skoleledere i Sør-Troms blir advart mot Malkenes-innlegg

I en e-post til skoleledere i Sør-Troms skriver Senter for praksisrettet skoleutvikling ved Høyskolen i Innlandet at Malkenes har "framlagt en rekke usanne påstander om forsker Thomas Nordahl".

Publisert   Sist oppdatert

– Vi mener det er relevant at deltakere i våre prosjekter får kjennskap til dette svaret, og at Malkenes sine usannheter ikke blir stående uimotsagt, heter det i e-posten, sendt 18.september fra Lars Arild Myhr og Ann Margareth Gustavsen, nestleder og førsteamanuensis ved Senter for praksiskrettet skoleutvikling (SePU).

Senteret ved Høyskolen i Innlandet er leda av Thomas Nordahl, som de siste ukene har debattert forskning og utdanningspolitikk med blant andre Simon Malkenes på Utdanningsnytt.no.

Les innleggene her:

Kritikken av kvanitativ forskning i pedagogikken

Nordahls metode

Jeg verken har eller har hatt en forretningsmodell knyttet til LP-modellen

Å tro at store kvantitative studier er verdifrie, og ikke verdibaserte, er i beste fall naivt

Ifølge Myhr og Gustavsen kommer Malkenes med en rekke usanne og udokumenterte påstander om Thomas Norddal og hans motiver som forsker.

Skeptisk til prosjekt

Årsaken til at e-posten er sendt skolelederne i Sør-Troms, er at de er i ferd med å rulle ut et nytt prosjekt i skolene der, Kompetanseutvikling Sør-Troms. Prosjektet skal gjennomføres i regi av SePU.

Morten Rennemo, leder for Utdanningsforbundet Harstad, reagerer kraftig på e-posten.

– Jeg forstår ikke hvorfor Høgskolen har behov for å komme med en slik presisering hvis de har reint mel i posen. At de gjør det, synes jeg bare styrker Malkenes sitt poeng, nemlig at det kan se ut som om det er en link mellom økonomiske interesser og forskningsinteresser, sier han.

E-posten ble sendt til de øverste lederne i kommunene med oppfordring om å sende den videre til rektorene, noe som er bitt gjort.

– Jeg tolker videresendinga av e-posten som et partsinnlegg i en pågående debatt om utdanningsforskning. Skoleeier burde referert til debatten, og ikke bare ukritisk videresendt en del av den, sier Rennemo.

– Hvorfor det, når det ikke er kritikken av forskninga som blir kalt usann og udokumentert?

– Det virker likevel som om avsenderne er redde for å miste autoritet, og at de ikke tror det de har er godt nok. Dette kommer på toppen av skepsisen jeg allerede hadde mot prosjektet som nå er i startfasen, sier han, og fortsetter:

– Prosjektet i Sør-Troms omfatter en kartleggingsundersøkelse av alle elever som lærerne skal utføre. Jeg kan ikke se at elevene tjener noe på å bli kartlagt på denne måten, sier Rennemo, som legger til at skepsisen øker når han ser at prosjektet blir kritisert i leserinnlegg i Harstad Tidende.

Han vil nå ta opp om lærere kan pålegges å utføre slike kartlegginger, og minner om at Sandefjordsaken.

– Den viste at lærere ved hjelp av profesjonsetikken av og til må si stopp, sier han.

– Informerer om feil

Lars Arild Myhr, nestleder ved Senter for praksisrettet Utdanningsforskning ved Høgskolen Innlandet, sier derimot at deres hensikt er å informere om det de mener er feil som er kommet frem i Malkenes sitt innlegg på Utdanningsnytt.no.

– At Thomas Nordahl som privatperson tjener penger på prosjekter som dette ut, over den faste lønna han har som statsansatt, er usant og udokumentert. Vi må forsikre våre samarbeidspartnere om det. Det er viktig at lærerne veit at dette ikke skaffer Nordahl penger rett i lommeboka, sier Myhr.

– Men det har Nordahl alt skrevet på Utdanningsnytt.no?

– Ja, men vi må likevel ha lov til å ha dialog med våre samarbeidspartnere. Vi er ikke imot faglig debatt, det er flott. Det er heller ikke kommentarene til det faglige i kritikken fra Malkenes vi tar opp i eposten.

– Usant er usant

– Var det uheldig å bruke ord med så sterke valører som «usanne» og «udokumenterte» når målet er å skape tillit?

– Er det usant så er det usant. Jeg kan ikke kommentere valøren i de orda.

– Debatten der Nordahl og Malkenes representerer ytterpunktene er sterkt polarisert. Tenkte dere over at det kunne være Malkenestilhengere blant mottakerne av eposten?

– Vi forholder oss ikke til tilhengere og ikke tilhengere. Vi kommuniserer med våre samarbeidspartnere, sier Myhr.

– Visste Thomas Nordahl om at dere sendte eposten?

– Alle på senteret visste om det.

Myhr bekrefter at SePU er i gang med et prosjekt i Troms-skolene som omfatter en kartlegging av alle elever.

– Vi skal kartlegge skolene, sa må vi kartlegge elevene. Så ja, det er rett. Men det lages ingen individuelle resultater for hver elev. Resultatene slås sammen og blir skoleresultater, sier han.

– Ikke sverte

I en e-post til Utdanningsnytt understreker Simon Malkenes at det er første gang han opplever at det blir advart mot innlegg han har skrevet. Han understreker at innlegget ikke var et forsøk på å sverte Thomas Nordahl.

– Innlegget handla om samrøre mellom politikk og vitenskap og om Søgnenskolens fall, skriver Malkenes, som legger til at håpet var å få en god debatt om forholdet mellom forskning og politikk.

I informasjonsskriv til kontaktlærere og foreldre står det at «Kompetanseutvikling Sør-Troms» er et oppdrag av de seks kommunene Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland og Tjeldsund og er en strategi for systematisk og varig forbedringsarbeid. Målet er å realisere potensialet for både sosial og faglig læring hos alle elever.

Den enkelte skole og kommune får tilgang til resultatene fra kartleggingsundersøkelsen gjennom en egen resultatportal for å kunne videreutvikle lærernes praksis.

Ingen resultater for færre informanter enn 7 vil vises. Det betyr blant annet at dersom det er færre enn 7 jenter i en klasse, vil resultatene for jentene i denne klassen prikkes.