Rektor Kjell Ove Hauge med Benjaminprisen for 2018 i hånden. Til venstre elevrådsleder Isha Yassir, og til Høyre statssekretær Rikke Høistad Sjøberg og jurymedlem Einar Ove Standal. Foto: Jørgen Jelstad.
Rektor Kjell Ove Hauge med Benjaminprisen for 2018 i hånden. Til venstre elevrådsleder Isha Yassir, og til Høyre statssekretær Rikke Høistad Sjøberg og jurymedlem Einar Ove Standal. Foto: Jørgen Jelstad.

Kuben vgs i Oslo fikk Benjaminprisen

Rektor Kjell Ove Hauge har allerede hengt opp en tidligere Benjaminpris i vestibylen. Men den er fra en annen skole.

Publisert   Sist oppdatert

Bak i verkstedet på skolen hviner det intenst fra en sag. Blant treveggene øver elevene på yrkesfag seg på å banke opp små minihus, mens rektor holder en improvisert pressekonferanse. Snart skal han opp på scenen utenfor og få en sjekk på 250 000 kroner og en byste av Benjamin Hermansen som bevis for at de er årets vinner.

Benjaminprisen

Går til en skole som arbeider aktivt mot rasisme og diskriminering. Prisen er oppkalt etter Benjamin Hermansen, som ble drept av erklærte nynazister 26. januar 2001. Han var bare 15 år gammel. Drapet var rasistisk motivert. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) administrerer prisen for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

Her finner du mer om prisen.

– Vi har vunnet to ganger, og det er fantastisk, sier han fra scenen på Kuben, hvor Benjaminprisen for 2018 ble utdelt i dag.

For da Kuben videregående skole åpnet i 2013 og ble Oslos største, erstattet de nå nedlagte Sogn videregående skole. Og den skolen fikk Benjaminprisen i 2008. Ti år senere kan de henge opp en ny byste av Benjamin på veggen i vestibylen.

 

Elevene med og bestemmer

Rektor Hauge var ikke i tvil om at den forrige prisen fra Sogn skulle opp i vestibylen da Kuben åpnet dørene.

– For den representerte grunnverdiene i hvordan vi jobbet med elevene på Sogn, og det skulle vi ta med oss hit, sier han.

Han forteller om hvordan Sogn videregående hadde et dårlig rykte, men hvor det ble arbeidet hardt over tid med å få til endring.

– Særlig med tanke på elevsynet. Elevene skulle være med å bestemme hvordan skolehverdagen skulle være, sier Hauge.

 

– Utvidet del av ledelsen

Juryen peker på helhetlig tenkning, langsiktig forankring og tydelige prioriteringer i arbeidet mot rasisme og diskriminering. Og de trekker spesielt fram at elevene har en tydelig stemme på skolen.

Det bekrefter leder av elevrådet, Isha Yassir.

– Vi i elevrådet føler oss som en utvidet del av ledelsen. Vi får være med å bestemme veldig mye og føler at vi for det meste blir hørt når vi tar opp ting, sier hun.

De satser på et veldig aktivt elevråd med hyppige møter og stor åpenhet.

– Elevrådet bør være åpent for alle elever og være lett tilgjengelige. Vi har Facebook-side og Instagram-side, hvor det går an å snakke med oss å spørre om ting, sier hun.

Hver torsdag har de også noe som heter åpen boks, hvor hvem som helst kan komme til dem å fortelle hva de ønsker, eller om det er noen problemer.

– Så spør vi om møte med rektor eller avdelingsleder for å avklare om vi skal gjøre noe videre med det som blir tatt opp, sier Yassir.

 

Overordnet plan

Nestleder i Elevorganisasjonen, Alida D’Agostino, satt i juryen og roser skolen for å inkludere elevene så mye i det forebyggende arbeidet.

– Det er det viktigste man kan gjøre. Slikt arbeid må være et initiativ som kommer fra der ting skjer, og ikke ovenfra og ned fra ledelsen. Det gjennomsyrer alt arbeid på Kuben, og det er imponerende, sier D’Agostino.

Einar Ove Standal, jurymedlem fra Utdanningsforbundet, sier elevperspektivet er helt avgjørende og noe andre skoler kan lære av. Han peker også på at langsiktig tenkning og systematikk var viktig for juryen.

– Skolen har en overordnet plan for alt de gjør. De ulike tiltakene spriker ikke, sier Standal.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rikke Høistad Sjøberg (H), delte ut prisen. Hun sa at mange skoler er flinke til å ha gode planer på papiret.

– Men her har dere klart det aller viktigste, som også er det vanskeligste. Å omsette planene til handling, sa Sjøberg fra scenen.

 

– Fra vegg til ryggmarg

Rektor Kjell Ove Hauge sier de fra starten av hadde runde på runde med de ansatte og elevene for å få alle med på arbeidet med hvordan de vil at skolehverdagen på Kuben skal være.

– Vi har forankret dette gjennom et sterkt verdigrunnlag, tydelige mål og en felles visjon for hva vi vil med det vi driver med, sier Hauge.

Både rektor og elevrådsleder trekker fram miljøarbeiderne ved skolen som en viktig faktor.

– Vi har Oslo-skolens beste miljøgruppe og miljøarbeidere. De har det helhetlige blikket, og samtidig klarer de å ivareta individet, sier rektoren.

Han opplever at skolen blir stadig mer populær og at elevresultatene også går oppover.

– Vi er i flytsonen, og den må vi holde. Det er hardt arbeid over tid som fungerer.

I gangene henger det plakater som skal minne alle ved skolen på grunnverdiene.

– Da blir veien fra vegg til ryggmarg kortere, sier Hauge.