I Danmark deltar politiet på faste møter med skolene

Det er formiddag på Egelundskolen i Albertslund utenfor København. Sebastian Weede, lærer og SSP-representant ved skolen, tar imot blant andre den lokale politiassistenten Jonas Olsen og Amina Hansen, sosialarbeider i kommunen som jobber under det de kaller Familieafsnittet. 

Sammen skal de holde det månedlige SSP-møtet, altså et fast møte der representanter fra sosiale myndigheter, skole og politi møtes for å diskutere hva som skjer i nærområdet utenom skoletid.

– I dag har vi faktisk en aktuell sak, sier Jonas på vei gjennom skolegården.

Han forklarer at noen eldre elever visstnok skal ha avpresset noen av de yngre.

– Da kan jeg ta en snakk med de aktuelle elevene når jeg først er her, hvis vi tenker at det er noe å gå videre med. Mange unge anser dessverre politiet for først og fremst å være brutale og tøffe. Derfor er det fint for oss å jevnlig komme ut på skolene og vise at vi faktisk jobber med å hjelpe dem.

Trøblete taushetsplikt

SSP-samarbeidet har eksistert i danske kommuner helt siden 70-tallet. Bakgrunnen for opprettelsen var økt ungdomskriminalitet og behovet for bedre samordning mellom lokale myndigheter. De måtte rett og slett sikre at læreren, sosialarbeideren i kommunen og den lokale politibetjenten snakket sammen om hva de så, hørte og opplevde når de på hver sine felt jobbet med ungdommene i kommunen.

Når det nå i Norge pågår en skjerpet debatt om nettopp hvordan man kan forebygge alvorlig ungdomskriminalitet, særlig blant barn under 15 år, er ordningen i Danmark noe som stadig trekkes frem. 

«Vi bør se til Danmark», sa Knut Storberget, tidligere justisminister og leder av det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som i løpet av våren skal foreslå tiltak for å forebygge økende ungdomskriminalitet i Norge (se faktaboksen). 

Storberget mener blant annet at dagens norske regler for taushetsplikt vanskeliggjør informasjonsdeling mellom ulike myndighetsinstanser, og at dette hindrer tidlig og effektiv innsats. Også Oslos politimester, Ida Melbo Øystese, ser på taushetsplikten som et problem med tanke på at rekruttering til kriminelle nettverk også foregår på skolene.

– Sånn situasjonen er nå, sa Øystese under en debatt i Arendal i sommer, betaler barn og unge en høy pris for systemet med taushetsplikt.

LYTT TIL UKAST: 

Ber lærere sett seg inn i hvordan barn rekrutteres til gjengkriminalitet

(Saken fortsetter under bildet)

Et lukket rom

Så hvordan fungerer egentlig dette i Danmark? Kan lærer Sebastian og politiassistent Jonas bare skravle løs om hva problembarnet Peter i 9b driver med på fritiden, og hvordan Siri i 7c klarer seg i en dysfunksjonell familie?

Sebastian Weede har aldri opplevd at taushetsplikt har vært en utfordring, verken på den ene eller andre måten. 

Han beskriver møtene som veldig agendastyrte, der det først handler om å følge opp saker fra forrige møte. Deretter går de gjennom politiets døgnrapporter for å se om noen av skolens elever er involvert i hendelser som bør diskuteres.

– SSP-møtene er som et lukket rom der forholdet til GDPR står litt løsere enn ellers, sier han.

– Ryktene går uansett

Det gjeldende danske regelverket for utveksling av informasjon er basert på den danske retsplejeloven, der paragraf 115 gir partene mulighet, men ikke automatisk rett, til å dele sensitive opplysninger med andre offentlige myndigheter med kriminalitetsforebyggende formål.

Jonas fra lokalpolitiet bekrefter at denne paragrafen er avgjørende for det arbeidet som gjøres i Albertslund kommune.

– SSP-samarbeidet har helt spesielle kjøreregler, der vi vet at vi har loven på vår side når vi diskuterer enkeltpersoner. Uten denne muligheten hadde det selvfølgelig blitt mye vanskeligere å utføre jobben.

Et av eksemplene som er blitt løftet frem i den norske debatten, er at man i Norge i dag kan risikere å sette voldsutøver og offer i samme klasse fordi taushetsplikten kommer i veien for at politiet kan opplyse skolen om faktiske forhold.

Weede understreker at han aldri har vært borti problemstillingen, men han ser det som et naturlig punkt på møteagendaen om en slik situasjon skulle oppstå.

– Hvis ikke politiet hadde informert oss, antar jeg at ryktene uansett ville gått. Det er alltid noen som kjenner noen, så på den måten er det kanskje bedre å ha formalisert informasjonsutvekslingen.

Mindre hærverk, mer vold

Hjelper tiltakene i Danmark? 

Det er verken opp til vår lokale politibetjent eller Sebastian Weede å svare entydig på det. Tall fra Justitsministeriets Forskningskontor viser den generelle utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet i Danmark fra 2014 til 2023. Det samlede antallet mistanker og siktelser har gått svakt ned, med rundt tre prosent, samtidig som andelen 10–17-åringer som årlig registreres for et straffelovbrudd, har ligget stabilt på rundt 1–1,2 prosent gjennom hele perioden. 

Det har de siste årene nemlig skjedd en forskyvning i hvem som begår kriminalitet, og hva de gjør: Litt flere unge har vært involvert, men hver enkelt begår færre lovbrudd enn før. Klassiske ungdomsforhold som hærverk, brukstyveri og innbrudd er blitt mindre vanlige, men det har vært en økning i saker knyttet til vold, trusler og økonomisk kriminalitet. 

Også aldersbildet har endret seg, med nedgang blant de yngste og eldste tenåringene, men en tydelig økning i de midtre aldersgruppene.

Observert ved ”narkobenken”

Weede har arbeidet ved flere forskjellige danske skoler i København-området. Selv om han bare har fungert som SSP-representant i et halvt år, mener han at samarbeidet mellom skole, politi og sosiale myndigheter er avgjørende for i større grad å kunne rette innsatsen der det virkelig betyr noe.

– Som lærer kjenner vi elevene godt, samtidig som vi ikke nødvendigvis vet mye om hva de gjør etter skoletid. Noen ganger er det fint for politiet å kunne lufte mistanker og bekymringer med oss før de eventuelt tar affære og for eksempel kontakter foreldre.

Han forteller om et SSP-møte der de snakket om at noen av skolens elever var blitt observert på en benk der «alle» vet at det omsettes narkotika.

– Politiet hadde sett de samme elevene i samtale med personer de visste tidligere hadde solgt stoff. Da var det nyttig for politiet å høre med oss, som kjenner ungdommene, om vi mente det var grunn til bekymring.